Ti på topp

En periode jobbet og bodde jeg på Fauske i Nordland (midtpunktet på E6). Da benyttet jeg anledningen til å gå mye tur i skog og mark og på fjell i en natur ganske så annerledes fra her i Trøndelag hvor jeg nå har bodd i over 10 år. Blant annet gikk jeg «Ti på topp» turer. Jeg var ferdig i denne jobben (en prosjektstilling) i 2018 og i fjor hadde jeg planer om å dra tilbake for å delta på «Ti på topp», men fikk det ikke til, eller det ble ikke prioritert godt nok. I år ville jeg prøve igjen, og det fikk jeg til nå nylig. Jeg må nevne at Fauske ikke er langt fra der hvor jeg vokste opp og hvor jeg fortsatt har familie. Jeg kjørte nordover med det mål for øye at jeg skulle klare ti turer på kortest mulig tid. En litt vanskelig oppgave må sies. Formen er ikke på topp (det er lenge siden det), jeg drasser på alt for mange kilo og sliter med ankler og klær. Men ønsket og håpet om å få det til, var absolutt til stede. Jeg hadde planlagt hvilke turer blant de 15 jeg ville og hadde mulighet å få gått og jeg hadde alliert meg med et par venninner til å gå sammen med meg på et par turer.

Jeg startet med to turer dagen etter jeg kom nordover og hadde installert meg hos min gamle mor. Ikke noe å nøle etter skulle jeg komme meg igjennom de ti turene. Ingen var spesielt lange eller strabasiøse for godt trente folk, men det var tungt nok for utrente meg. Alt i hele kroppen verket da jeg la meg den kvelden, tidlig, og til slutt måtte jeg ta to smertestillende for å få sove. Jeg visste det stod to nye turer på planen neste dag. Regn og tåke neste morgen gjorde at jeg valgte å gå en annen tur en planlagt. Da været lettet, rakk jeg enda en før jeg kunne ta kveld og krysse av fire turer etter to dager. De neste dagene fikk jeg enten en eller to turer og etter nøyaktig syv dager, kunne jeg si meg særdeles fornøyd med egen innsats. Og i tillegg tok jeg to ekstra turer siste dagen til favorittmålene mine. Altså 12 turer til ti forskjellige turmål på de syv dagene. Hadde formen og været vært bedre, kunne jeg ha rukket flere turer på den ene uka eller blitt tidligere ferdig, men ut på tur skal jo også nytes og jeg tok meg tid både til å plukke litt bær (bringebær rett i munnen, multer til mamma og teig/teiebær til likør) og å ta masse bilder fra turene, inklusiv både blomster og andre detaljer som jeg ble ganske så fornøyd med til tross for at jeg bare brukte mobilkameraet på min ikke helt nye Samsung. 

Første turen til Mollyhytta
Andre tur til Harlifjell 
På tur mot Hømmervatn

 

Vind på Setsåklumpen
En velfortjent kopp med te på siste turmål som het Bordet
Et av mange blomstermotiv jeg fanget på denne uken nordpå

På tur sørover etter en uke, gjorde jeg en stopp på Stjernen sølvsmie ,og bevilget meg dette søte smykket. Har vært der tidligere og det er så mye fint der. 

Nydelig smykke fra Stjernen sølvsmie

Klem fra 

Skuddårspia

Min uke 33

Siden sommerjobben min nå er over, er det mer rolige dager på meg. Så langt klager jeg ikke. 

Min venninne Rheinhart som har vært sammen med oss i nesten 1,5 måned, reiste tilbake til Stavanger, klar for nytt studieår. Siste dagen hennes her, lagde vi sammen en filippinsk rett som heter Giniling guisado. Til kveldskaffen ble det selvfølgelig hjembakte kaker, bla gulrotkake. 

Giniling Guisado
Gulrotkake med ostekrem
Rheinhart og meg

Jeg kjørte Rheinhart til jernbanestasjonen på Steinkjer slik at hun kunne ta toget til Værnes flyplass. Selv tok jeg toget sammen med henne og videre til Trondheim hvor jeg hadde et gavekort på Solsiden Spa som måtte brukes før det gikk ut på dato. Det ble deilig aromatisk massasje sammen med min datter før vi inntok deilig sushi på Sushi Me. Hyggelig med litt mor og datter tid, det blir så altfor sjeldent.

Deilig sushi på Sushi Me

Prosjekt vinterhage skrider frem, sakte med sikkert. Skyvedører ble bestilt denne uka, usikkert når den blir levert. Håper ikke det tar like lang tid som taket vi ventet på. 

 

Klem fra

Skuddårspia

 

 

Kjærlighet er som………

 

Love is like a butterfly
As soft and gentle as a sigh
The multicolored moods of love are like its satin wings
Love makes your heart feel strange inside
It flutters like soft wings in flight
Love is like a butterfly, a rare and gentle thing

 

 

Klem fra

Skuddårspia

 

 

Min uke 32

Det har vært mye jobb på meg forrige uke, hadde bare fri på fredag. Skulle egentlig ha fire kokkevakter og ei bakevakt (i tillegg til ei vakt på vaskeriet) men ble spurt om jeg ville bytte ei kokkevakt til bakevakt, og det ville jeg selvfølgelig. Så da fikk jeg bakt to hele arbeidsdager. Ble litt av hvert, stekte en mengde rislapper av restegrøt og noe som heter saupkaker av utgått kulturmelk (best før, ikke dårlig etter – lukt, smak, se). Ellers ble det forskjellige formkaker, sukkerbrødbunner og mandelbunner. 

Steker saupkaker
Ett av fire sukkerbrød 
Rabarbrakake med kremostglasur gjort klar til ettermiddagskaffe

Fredag, fridagen min, ble det fjelltur. Da gikk jeg og min venninne Rheinhart til Løvsjøvola i stekende sol. Ble både varm i toppen og våt på bena. Mye myr som var våt etter mye regn den siste tiden. Men det ble en fin tur, og både undervegs og på toppen fikk vi tatt fine bilder og det ble lang matpause med medbrakt te og brødskiver med ost. 

 

 

Det skrider framover med vinterhagen, sakte med sikkert. Dør er satt i og det pågår maling og listing.

 

I går ettermiddag/kveld ble det en tur for å se etter multebær. I fjor på samme tid, fant vi massevis av bær, nok til av vi enda har mye igjen i fryseren. Men alltid greit med litt påfyll i tilfelle dårlige multeår. Fant bare litt der vi fant mengder i fjor og det var stort sett under grantrær og ikke på åpen myr. Det skyldes sikkert de kalde nettene vi hadde i begynnelsen av juli. 

Plukket på en kveldstime eller to i 2019

 

Gårsdagens fangst

Jeg hadde siste arbeidsdag i sommerjobb i går. Nå er det mer usikkert hvordan det blir med jobb framover. Men har allerede ei vakt på vaskeriet tirsdag denne uken. Så får jeg se hvordan det blir videre framover. 

God uke til alle 

 

Klem fra 

Skuddårspia 

 

 

Noen torsdagstanker

Jeg har litt på hjertet i dag, og jeg må bare få det ut. 

Etter at vi i juni kjøpte og betalte takplater på tilbud til vinterhagen vår som er under bygging, og ikke fikk disse levert før over en måned senere, lurer jeg på hvorfor både så vel store leveranderører av byggevarer som elektrokjeder og andre forretninger averterer varer på tilbud som de ikke har inne? I vårt tilfelle verken inne eller på eget lager annet sted i landet, men ganske langt borte viste det seg til slutt. Etter å ha blitt lovet takplatene levert fra andre av kjedens butikker, fikk vi etter flere uker vite at de var til produksjon i Polen. Sånt syns jeg er en uting. Her averteres det varer på tilbud og kundene vil kjøpe, i vårt tilfelle, faktisk samme dag som varen kom på tilbud, og så er da ikke varen å oppdrive verken på butikken eller innenfor landets grenser. Nå fikk vi da omsider disse takplatene som allerede kommet er på plass, men det var en måned etter planen.

Når jeg nevner landets grenser, så må jeg bare få si noen ord om korona situasjonen her i landet. Jeg mener det var feil å åpne landet for turister fra andre land og å gi muligheten for nordmenn til å kunne reise til andre europeiske land med liten smitte «grønne land». Nå vet vi at flere har kommet tilbake etter reise til Danmark og Spania med smitte i bagasjen. Samtidig er det flere og flere som ser ut til å gi blanke blaffen i de viktige smittevernrådene. 1 meter, altså 100 cm, er fortsatt like langt nå i august som det var i mars. Likevel klumper folk, spesielt de unge, seg sammen på hjemmefester, på strender og ut på restauranter og andre uteplasser. Det publiseres klemmebilder over en lav sko på sosiale medier. Altså, det anbebetales fortsatt ikke å klemme andre enn de mann bor sammen og noen få faste i tillegg. Håndhilsning anbefales fortsatt heller ikke. Selv hadde vi besøk i juni av en høyt utdannet sykepleier på et av fylkets sykehus som ville håndhilse på oss. Her gjelder fortsatt smittevernreglene, måtte jeg si til damen. Mulig hun og resten av hennes husstand fant det uhøflig å ikke håndhilse, men jeg ser ikke noen grunn til å gjøre det av hensyn til egen og andres helse. Men jeg ble altså både sjokkert og satt ut. Det er ganske utrolig at selv personer innenfor helsevesenet ikke skjønner bedre og så tydelig overser rådene fra høyere helsemakter. 

Vi skal fortsatte være redde for dette viruset

Noe annet jeg finner ganske utrolig, er at folk kjører på eller rygger på andres biler og bare stikker fra uten å ta kontakt eller så mye som en liten lapp lagt igjen. Uhell kan skje den beste, og det var sikkert bare et uhell da bilen til sønnen ble rygget på da han var på arbeid i går. Bak i støtfangeren var det et tydelig kulerundt avtrykk av en tilhengerkrok pluss noen små riper. Personen som rygget, må ha merket at h*n var borti en annen bil, noe annet er umulig så tydelig som den bulken var. Likevel velger h*n å bare kjøre fra stedet uten å ta kontakt. Nå håper vi og han at en anmeldelse vil føre til at synderen blir funnet. 

Til sist lurer jeg på hvorfor jeg er så dødelig trøtt for tiden. Kom hjem fra jobb i halv 3 tiden i dag, og det ble en halv times middagshvil på direkten, før jeg i det hele tatt begynte på middagen. Etter middag har jeg allerede hatt flere smådupper. Heldigvis har jeg fri i morgen, og da skal ingen alarm få vekke meg klokka seks på morgenen. Da skal jeg sove til jeg våkner har jeg tenkt. 

Klem fra

Skuddårspia

 

Min uke 31

Etter å ha kommet til Hofles lørdag 25. juli til huset vi leide gjennom airbnb, ble det enda noen fine dager der før denne lille ferieturen var over på torsdag. På mandag ble vi fulltallige da sønn, datter og svigersønn også kom. Det ble bursdagsfeiring på mandag kveld, da datteren fylte 25 år tidligere i juli og vi ikke hadde møttes siden hun fylte et kvart hundre år. 

Bugnende bursdagskake

Tirsdag ble det en rundtur i nye Nærøysund kommune. Vi var først en svipptur innom Øksningen så ut til det gamle fiskeværet og handelstedet Abelvær. Jeg fikk handlet lefser og flatbrød på det lille hjemmebakeriet som ligger der. 

Abelvær

Så gikk turen videre til Rørvik hvor vi spiste lunsj på den filippinske cafeen Nora’s og så bar det videre utover til Ytter Vikna. På retur ble det en kafferast med medbrakt kaffe og lefser bakt i egen kommune. 

Siste stopp før vi var tilbake til feriehuset, var Storvea hvor det ikke bare vokser hvite vannliljer eller nøkkeroser, men også røde. Vannliljen ble oppdaget rundt 1950 men av ulike årsaker var det bare en enste blomst igjen i 2006. Det ble satt i gang en redningsaksjon og det ble klart å frøformere vannliljen. Stiklinger ble fraktet tilbake til kommunen og spredt i de områder hvor de tidligere vokste. Vi fikk tatt noen bilder og jeg fikk meg en liten dukkert for å kunne komme helt ut til blomstene. Det ble eneste badingen i løpet av denne lille ferieuken. 

Hvite nøkkeroser 

Siste hele dagen tilbrakte vi på Hofles, spilte hageyatzy og sequence og bare slappet av. Torsdag etter frokost, var det å pakke sammen og rydde hus før vi vridde om nøkkelen og tok farvel med et veldig koselig sted. Så tok også vi farvel med hverandre, vi skulle alle hver til vårt, to stykker tilbake til Trondheim, sønnen på jobb og vi hjem til vårt. 

Hageyatzy

Fredag var det tilbake på jobb, med kokkevakt på Helsetunet. Tomatsuppe stod på middagsmenyen og den lages fra bunnen av. Da jeg startet jobben, sa jeg som spøk at om ikke annet skulle jeg klare å servere beboerne tomatsuppe til middag slik at de fikk en slags middag i hvert fall. Men skulle tomatsuppen bli bøygen? Har aldri lagd tomatsuppe fra bunnen av hjemme, så hvordan ville dette gå. Suppe ble det. Jeg syns den ble for tynn og ville ikke spe med fløte som jeg opprinnelig hadde tenkt. Beboerne derimot syns det var for sterk og ville ha en skvett fløte i ved servering. Så slik gikk det. 

Har hatt fri i helgen. Siden været har vært upåklagelig, har det blitt mye tid utendørs. Kos oss i solen, spist ute og selv har jeg slappet av før siste sommerjobb uke med jobb seks dager. 

Dalgona cheers 

Det mye omtalte taket til vinterhagen ble omsider levert rett før vi dro på ferie. Mannen i huset har brukt helgen til å få det på plass. Nå kan vi i alle fall sitte ute om det skulle regne, selv om malingsarbeid, listing osv fortsatt gjenstår. Forhåpentligvis kan vi begynne å benytte «rommet» på skikkelig vis om ikke altfor lenge.

Taket på vinterhagen er endelig kommet på

 

Klem fra

Skuddårspia

 

Min uke 30

Etter en hektisk jobbeperiode fram til og med torsdag, var det endelig tid for litt ferie. Jeg har leid et stort feriehus ute ved kysten av Namdalen, i nye Nærøysund kommune. 

Velkommen var vi 

For seks år siden jobbet jeg her en kort periode som byggesaksbehandler, så dette er et gjensyn på gamle trakter. 

Utsikt over Kolvereid

Dessverre har været ikke vært helt på topp siden vi kom, med mye regn men vi må bare prøve å gjøre det beste ut av det. Har tatt med mange spill og spilt noen runder sequence allerede. Det blir vel også skipbo og uno også. Fant hageyatzy i feriehuset og tok en runde med det ute på plenen i går kveld. 

Sequence inne når været ikke er på topp

Søndagsværet var ikke så verst, ca 20 grader og sol det meste av dagen. Det ble først en liten tur i skog og mark på stier jeg ofte gikk da jeg jobbet her. September for seks år siden brakk jeg ankelen i dette områder, det ble siste gang jeg gikk tur i dette området, før i går. Ingen brudd eller andre skader denne gangen. 

Ved Korsnesvatnet 

Etterpå kjørte vi til Nubdalseng gård som drives av et tysk par som har åpen kafe i den gamle låven hver sommeren. Et fint sted med masse gode hjembakte kaker som anbefales til de som måtte passere dette området på en søndag.

https://www.nubdalseng.net/

I dag kommer også sønn, datter og svigersønn hit, og da blir vi fulltallige.

 

Klem fra 

Skuddårspia

 

 

 

 

Finn et strå

Kan ikke huske siste gang jeg fant og plukket markjordbær, så det må være veldig mange år siden.

Små og søte

Men i dag fant jeg de søteste, små markjordbær som selvfølgelig ble plukket og puttet i munnen straks og med en gang. De smakte akkurat som jeg husker fra mange år tilbake.

En liten håndfull

 

Oppå Lauvåsen veks det jordbær
fine jordbær,
raue jordbær
hele væla er bære jordbær,
finn et strå,og træ dom på.
Et er for gammalt, det skal få stå
Et er for grønt, det går vi ifrå
men æille andre skal vi ta med hematt
og leve lykkelig med sukker på.

Fant et strå

Klem fra 

Skuddårspia

 

 

Min uke 29

Denne uka har det for det meste gått i jobb og trimturer. 

På jobb har jeg sørget for at bortimot 40 beboere har fått sine fem måltider om dagen fem dager denne uka. Selv om jobben er ny og jeg fortsatt føler meg usikker, går det stort sett greit og jeg har så langt ikke gjort de helt store blunderne. I går morges plagdes jeg dog med å få i gang den store eltemaskinen da jeg skulle sette en brøddeig som assistenten skulle bake ut. Til slutt måtte jeg be om assistanse hos sjefen som heldigvis kom meg til unnsetning.  

Egg med årringer 

Var på en fin fjelltur i går kveld i terreng som jeg liker å gå i. Vi gikk i rolig tempo og fikk mulighet til å ta bilder undervegs. 

Lurer på om moltebæra blir moden i år
Lakavatnet lørdag 18. juli 

En dag tidligere i uka gikk vi til Sisselfossen. En stort sett grei tur, men siste delen er strabasiøs for den som sliter med dårlige knær (les meg) og ikke stoler på balansen etter et ankelbrudd for noen år siden. Dette var tredje gangen jeg var hit. Første gang var for nokså nøyaktig ti år siden. 

Med Sisselfossen i bakgrunnen 
Sisselfossen for 10 år siden

 

Klem fra 

Skuddårspia 

Tiriltungeblåvinge

 

Vi har vært på noen fjell/skogturer den senere tid. På en av disse turene så vi flere av disse lyseblå sommerfuglene som jeg aldri har sett før (som jeg kan huske) og langt mindre visste navnet på. I dag fikk jeg vite at de heter Tiriltungeblåvinge. Nydelige små skapninger. 

klem fra 

Skuddårspia