Hva er greia med å brenne koranen? Hva er greia med å publisere bilder av Mohammed? Den eneste hensikten må være for å provosere. Når noen muslimer ikke syns noe om at karikaturtegninger av Mohammed blir publisert, hvorfor må det da på død og liv gjøres? Har det noen som helst nyhetsverdi? Likeledes brenning av koranen. Jeg er rimelig sikker på at det er mange som ville reagert om bibelbrenning ble en populær fritidssyssel hos folk, også de som ikke til vanlig er å se oftest i en kirke på søndager. Så vel koranen som bibelen og andre hellige skrifter er et symbol for religionen mange mennesker har. Hva med flaggbrenning? Er det akseptabelt? Jeg vil tro de aller fleste, om ikke alle, nordmenn ikke ivrer for brenning av det norske flagget. Og gjøres det, kan det ikke være for annet enn å provosere, og er likestilt med brenning av koranen. Selv synes jeg det det er respektløst om det norske flagget blir slept langs bakken. Det er en grunn for at de norske flaggreglene sier at et ødelagt eller slitt flagg skal sprettes opp i de enkelte farger. Tyske Lena Meyer-Landrut vant ESC i 2010 og etter seieren draperte hun seg inn i et tysk flagg som sopte i bakken. Ikke spesielt respektabelt etter mitt syn. Flagg og religiøse symboler må etter min mening behandles tilstrekkelig respektfullt selv om vi har ytringsfrihet er i landet. 

I går var det 14 siden Josef Fritzl fra Østerrike ble kjent for å ha holdt sin datter Elizabeth innesperret i kjelleren i eget hjem. I ubegripelig 24 lange år, år fylt med voldtekt og syv barnefødsler. Er det mulig i vår del av verden at noen faktisk kan gjøre noe slikt uten å bli oppdaget tidligere. Syke mennesker finnes over alt, det kan vi lese om i nyhetene daglig, men er det så enkelt å bo midt i et lokalsamfunn uten at noe slikt kommer for en dag langt tidligere. Og hva med de som bodde sammen med Josef Fritzl, ante de ikke ugler i mosen? Naboer, venner og andre slektninger? Det er bare så sykt å tenke på, ikke bare hva stakkars Elizabeth og hennes barn har opplevd, men at det faktisk ikke kom før en dag før Fritzl selv tillot at Elizabeth fikk ta et av de syv barna med til sykehus. Hva om så ikke hadde skjedd? Hva om Elizabeth og de voksne barn fortsatt hadde bodd i et fengsel i kjelleren i Josef Fritzl hjem? Kanskje hadde det da blitt født flere generasjoner barn der, alle med Fritzl som far? Kunne noe slikt ha skjedd i Norge? Det skjer jo i mange andre land, land som ikke er så veldig ulike Norge. Så hvorfor ikke? Tidligere snakket man om «nabokjærringa» som på godt og vondt fulgte med på hva som skjedde i nabolaget. Ville en slik nysgjerrig nabokjerring hatt mulighet til å oppdage det ingen andre oppdaget i Amstetten? 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Mye er sagt og skrevet om den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj, de siste månedene. Han blir hyllet for sitt mot. Putin kaller han et jødisk kokaintryne. Rykter om både det ene og det andre dukker opp. Den amerikanske pro-russiske radioveren Lee Stranaham sprer rykter om at Zelenskyj har en formue på over 12 milliarder kroner. Hva så? Gjør en formue deg automatisk til et dårligere menneske? I så fall så ville en som går på trygd automatisk være et godt menneske. Verken det ene eller det andre er tilfelle. Hvilke verdier et menneske har, president eller ikke, er ikke i utgangspunktet synonymt med bankkontoen til vedkommende har. Å bruke som argument at president Zelenskyj, er god for millioner for å sverte han, blir mer enn tullete. Putin er anslått til å ha verdier for mellom 40 og 200 millioner dollar, og slår i så måte Zelenskyj med god margin. Men det er ikke pga sin store formue han er en drittsekk, men til tross for. Eller kanskje vi skal si, han har tilegnet seg mesteparten av sin formue pga at han er en drittsekk.  

Hvem er så djevelske at de putter bomber i barneleker? Visstnok russiske soldater. De russiske styrkene har trukket seg ut av Ukrainas hovedstad Kiev og innbyggerne vender tilbake til sine hjem. Men det har visst seg å være langt i fra trygt. Det er funnet miner og bomber plassert i sivile hjem. De finnes i kjøleskap og i vaser, under tepper og til og med i barneleker. BARNELEKER. Bombene er laget for å eksplodere når lekene løftes eller kjøleskapsdøren blir åpnet. Et barn plukker opp sin favorittleke, og da utløses bomben som dreper hele familien. 

Den norske artisten Adrian Sellevoll har fått fjernet sin nyeste låt fra Spotify. Låten «Dilemma» er en coverlåt av Nelly og Kelly Rowland. Låten er ifølge musikkforlaget Warner fjernet fordi Sellevoll ikke fått godkjennelse fra personene som har skrevet den. Sellevoll syns det er tullete. Han har altså lånt en låt skrevet uten tillatelse og synes det er tullete at låten er fjernet fra Spotify og andre musikk medier. Han unnskylder seg med at det finnes flere coverlåter på Spotify, men hva vet vel han om tillatelse er gitt eller ikke? Jeg for min del synes det er tullete av Sellevoll å bli fornærmet når han blir tatt i å stjele andres arbeid. 

Klem fra 

Skuddårspia 

I dag er det «Promenadens dag» i Sverige. Med Sverige som nærmeste nabo noen få km fra mitt hjem, så tenkte jeg det kunne passe å skrive litt om promenader, eller gåturer/spaserturer om du vil. Nå som det er vårlig og det er lengre lyse ettermiddager og kvelder, er det mange som velger å trekke utomhus, ikke bare for hagesysler, men også for å gå seg en tur. Langsetter vegen eller i skog og mark. Det har positive helsefordeler å røre på seg, og en spasertur, uansett tempo og lengde vil ha positiv effekt. Du får rørt på deg, du får frisk luft og tid til å filosofere. Det er ikke så rent lite mental hygiene i en spasertur. Og skaderisikoen, i motsetning til skitur, fotball eller fjellklatring, er minimal. Du kan selvfølgelig snuble og vrikke ankel eller sågar pådra deg et ankelbrudd, men sjansen er ikke spesielt stor om du ser hvor du setter føttene. Du risikerer selvfølgelig også å bli påkjørt om du spaserer langsetter offentlig veg, men holder du deg på vegkanten og ikke vingler langt uti kjørebanen så burde det være mulig å unngå. Å gå på asfalt kan over tid gi kne og ankelproblemer og er derfor ikke nødvendigvis spesielt gunstig for alle. Da er det om å gjøre å finne seg en skogsbilveg, sti eller skogsmark for sin spasertur. Ordet spasertur indikerer et tempo som ikke er alt for høyt, men det kan du gjøre noe med. Det går å gå raskere for å øke pulsen, det går å variere mellom lett jogg og gåing. Du kan gå i en halvtime eller du kan gå i flere timer. 

Jeg for min del er ikke spesielt glad i å gå langsetter asfaltvei, da det sliter på knærne mine. En tur langs en tursti er supert. Har man øynene med seg kan man få sett litt av dyreverden og planteverden, og jeg prøver å se spennende detaljer for å ta bilde. Det er klart om jeg skal stoppe hvert femte minutt for å ta et bilde eller tre, så blir effekten av turen så der, men går jeg lenge nok, har jeg mye igjen, ikke bare i form av bilder, men også i form av frisk luft og bevegelse. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Så til alle, dagen utfordring får være å ta deg en promenade i anledningen den svenske «Promenadens dag», og gjenta det gjerne flere ganger i uken, gjerne daglig, i hele barmarksesongen. Jeg for min del skal i gang med ei lita bevegelighetstrening. Det får være min promenade for i dag. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Da er nok en uke over. Tiden bare raser av sted, fortere og fortere virker det. Det føles som om vi nettopp feiret inngangen på 2022, og så er snart fire måneder passert. 

Uke 16 har vært ei uke på det jevne. Jeg har jobbet fem dager, tre på kjøkkenet og to i barnehagen. Kjempefint å se alle barna igjen, en stund siden sist. 

Trening har det ikke vært all verden av. En styrketreningsøkt, en joggetur og en gjennomgang av nye øvelser jeg har fått av naprapaten min. Jeg sliter mer og mer med smerter i rygg og nakke, og disse øvelsene vil forhåpentligvis bidra til å bygge opp kjernemuskulatur og muskler som vil avhjelpe på smertene jeg har. Når det gjelder joggeturen, så er det første gang jeg jogger på mange, mange år. Kan ikke huske sist gang det skjedde. Dessverre er det ikke så mange alternativer for jogging her jeg bor, det blir enten til høyre eller til venstre langs fylkesveien. Å jogge, også å gå for den del, er ikke spesielt bra for ankler og knær, så det hadde vært supert om jeg hadde hatt et alternativ som er bedre for ankler/knær. Som det er nå, tror jeg ikke det blir veldig mye jogging på meg framover, men kanskje en tur i ny og ne. Turen jeg hadde i forrige uke, var ikke spesielt lang og det gikk ikke så fort, med det gikk framover. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Hva har jeg så ellers gjort den siste uken? Egentlig fint lite. Med det fine været vi har hatt i Trøndelag siden påske, så har det blitt noen timer ute på veranda og i vinterhagen. Må jo benytte anledningen, er ikke sikkert at sommerværet blir noe å skryte av. Jeg må si jeg er så fornøyd med at vi fikk til vinterhagen etter litt press fra min side våren 2020. Den har vi hatt så mye glede av. Nå har vi spist middag ute hele uken, og formiddagskaffe også de dagene jeg ikke har vært på jobb. 

Vi er forresten begynt å se et par nye serier i mangel på nye episoder av Outlander. Den ene er gode gamle “Familien McCahan” eller “I ville vesten” som de av den litt eldre årgang kanskje husker fra 1980 tallet da den gikk på norsk TV. Den andre serien er “Familien Bridgerton” som er kommet ut med to sesonger, og bare i løpet av siste uke har vi gjort kål på første sesong. Her må det produseres nye sesonger i ei faderlig fart på de seriene vi ser her i huset, både sistnevnte, Outlander, “The good doctor” og “VIrgin River”. 

Nå denne uken skal jeg jobbe to dager på kjøkkenet. Jeg satser også på tre treningsøkter. I slutten av uken skal jeg en snartur til Trondheim og besøke min datter og også innom en tur på Ikea for å få tak it litt saker og ting til annekset vi har stående. Jeg planlegger å leie det ut via Airbnb. Nå vet jeg at værmeldingen ikke er like lovende for denne uka som den var forrige uke. Da blir det tid til innesysler, som brødbaking, brevskriving og Tv. 

Ha ei fin fin uke

Klem fra 

Skuddårspia 

Jeg satt ute i vinterhagen her en ettermiddag og filosoferte i sola. Tankene for både hit og dit, og var også innom en samtale jeg hadde med naprapaten min samme dag. Vi snakka om at vi er mye flinkere til å kritisere enn å rose hverandre, i hvert fall i arbeidslivet. Jeg for min del har fått langt mer kjeft, ofte uberettiget, som offentlig ansatt enn ros fra kunder, kollegaer og sjefer. Det har riktignok vært unntak fra den regelen, har også hatt noen supre kollegaer og ikke minst et par super sjefer, kvinnelige sådanne. I min lengste jobb i det offentlige, over 20 år, kan jeg telle på fingrene de gangene jeg virkelig fikk ros for noe, og jeg husker de alle. 

Den historien jeg kom til å tenke på da jeg satt og lot tankene fly, skjedde i 1995/96. I november det året fikk jeg og min ex mann hjem vår lille datter fra Sør-Korea. Som seg hør og bør når man er blitt foreldre, så er det foreldre-permisjon som er neste post på foreldreprogrammet. På den tiden jobbet jeg som oppmålingsingeniør hvor jeg drev med innmåling av nye tomter og eiendommer, produksjon av målebrev/eiendomskart og tinglysing av disse. Dette foregår på den måten at arbeidet i felt blir utført når det er barmark og så kommer papirarbeidet om vinteren. Så også dette året hvor jeg ble tobarnsmor. Da vår lille datter på fire måneder kom, var jeg godt i gang med produksjon av målebrev, men hadde langt fra fått ferdig alt etterarbeidet. På den tiden tok det normalt det meste av vinteren. Av den grunn valgte vi at pappa startet sin del av foreldrepermisjonen for at jeg skulle få gjort unna enda mer av presserende målebrev. Nå husker jeg ikke helt hvor lenge fedrekvoten var på den tiden, men det var langt fra snakk om 15 uker som det er nå. Da pappa var ferdig med sin del av permisjonen, var det min tur. Da jeg gikk ut i permisjon, var det fortsatt en del etterarbeid igjen. De grunneiere som ble «rammet» av min permisjon, var ikke alle like forståelsesfulle. Det må jo sies at jeg selvfølgelig hadde gjort det mest presserende og viktigste først, for eksempel der noen var i ferd med å starte bygging og var avhengig av et gårds og bruksnummer for å få tinglyst skjøte og pant for lån. Det som gjenstod da jeg gikk ut i permisjon, var av mindre presserende karakter, men selvfølgelig viktig nok for den enkelte. Det var blant annet tilleggsareal, grensejusteringer, grensepåvisning og innmåling av hele eiendommer/tomter som ikke tidligere var koordinatbestemt. En av disse grunneierne som måtte vente til jeg var ferdig med mammapermisjonen, ble altså så rasende at han gikk til lokalavisen for å beklage seg over den seine saksbehandlingen. Min daværende sjef gjorde ikke saken noe bedre med sitt tilsvar til grunneier, og det var i grunnen det mest skuffende i hele den saken. 

Her hadde jeg altså gjort mitt ytterste for at flest mulige skulle få sine saker opp og avgjort før jeg tok min lovbestemte mamma permisjon, og det var altså ikke godt nok verken for grunneier eller sjefen jeg den gang hadde. Er det ikke ofte sånn, at man gjør så godt man kan, og gjerne litt til, og likevel så blir det aldri bra nok. Dessverre. 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Klem fra 

Skuddårpia 

FN har bestemt at den 22.april er den internasjonale Moder Jord dagen. Dagen ble opprettet for å anerkjenne at jordkloden og dens økosystemer sørger for liv og næring til klodens beboere. Alt er avhengig av jordkloden og dens økosystem for å overleve. Klimaet er i endring fordi det slippes ut mer drivhusgass i atmosfæren enn det som er naturlig. Klimaendringene fører til at temperaturen på kloden stiger, havet stiger og blir surere, isen smelter og det blir mer ekstremvær. Klimautfordringer som skogbranner, varmerekorder, gresshoppe-invasjon og koronapandemien minner oss om å handle sammen og handle for Moder Jord. 

Hvorvidt ekstremvær og økt nedbør er årsaken til at det gikk et mindre jordras bare et steinkast fra mitt hjem nå i kveld, vites ikke. Svaret på det vil sikkert geologene som er engasjert, finne ut av. Uansett, denne lille hendelsen i mitt nærområde er en påminnelse om at vi mennesker ikke kan ha full kontroll på Moder Jord. Vi kan forhindre flom ved hjelp av elveforebygging og vi kan gjøre andre tiltak for å hindre snøskred og andre skred fra å ødelegge for mye. Jeg har ikke selv vært og sett på raset på nabogården, men vil kjøre forbi der i morgen tidlig på tur til jobb. Heldigvis ble det «bare» materielle skader denne gangen. 

I 1988 gikk det et leirras i kommunen jeg da bodde i. To personer mistet livet. En av disse var en gravemaskinfører som jobbet med ny trace for E6. Det var dette arbeidet som utløste skredet. Noen ganger er det menneskelig aktivitet som har utløst et ras, andre ganger kan årsaken være mye nedbør. I romjulen 2022 gikk det leirras på Gerdrum hvor 10 mennesker mistet livet. I rapporten som ble utarbeidet i ettertid, konkluderes det med at erosjon har gått raskere enn normalt som et resultat av menneskelig aktivitet. Den direkte utløsende årsaken, var den rekordvåte høsten før. 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Alle de tre rasene jeg nevner her, med stor forskjell i konsekvens, viser at Moder Jord ikke er å spøke med, og at for alt her i verden må vi mennesker innrette oss på en slik måte at slike hendelser som dette ikke øker i omfang. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Ekstremister slår til igjen og nok en gang er skoleelever og studenter ved afghanske skoler blåst i luften etter at tre eksplosjoner i to utdanningsinstitusjoner i Kabul. Dette er ikke første gangen skoler i Kabul og andre steder i Afghanistan er utsatt for angrep av ymse slag. Det er ofte skoler med jenter eller skoler i områder med hazaraer, som feks Dasht-e-Barhi i Kabul der innbyggerne i hovedsak tilhører den sjiamuslimske Hazara minoriteten. Hazara er en folkegruppe som sies å ha mongolsk avstamning. De har i århundrer vært utsatt for undertrykkelse, folkemord og er blitt fordrevet fra hjem og land. Minst 25 personer ble drept denne gangen. Ekstremister innenfor alle religioner må virkelig frykte utdanning når de gang på gang retter sine angrep mot barn og unge på denne måten. Nå er utdanning ofte vegen ut av fattigdom, men også større forståelse for verden de lever i, og sånn sett har de vel grunn til å frykte at unge mennesker får seg en utdannelse. Det er lettere å holde kontroll med mennesker som knapt kan skrive sitt eget navn og ikke vet noe om verden utenfor sin egen by eller landsby. 

Staten Florida i USA har vedtatt en ny lov hvor abort ikke lenger er tillatt. Loven trer i kraft om noen få måneder og de eneste unntak er hvis mors liv er i fare eller fosteret har en dødelig abnormitet. Det er ingen unntak for graviditet som er et resultat av voldtekt, incest eller menneskehandel. Tilsvarende lover og endringer er gjort i flere andre amerikanske stater den senere tid. Abortmotstandere jubler. Verden går noen steder bakover, og USA går i samme fotspor som andre land som har innskrenket muligheten for abort. Til sistnevnte hører bla Polen. Mens andre land, deriblant Nord-Irland som fram til 2018 hadde en av verdens strengeste abortlover, går motsatt veg. Man kan gjerne diskutere i det vide og det brede om et foster er å regne som et menneske eller ikke, og om da abort er å drepe. Det rare er dobbeltmoralen som kommer til syne i disse sakene, spesielt i USA. Et foster er tydeligvis mer verd enn livet til en ungjente som gravid etter å ha blitt voldtatt av sin egen far. Selv om det lille barnet, dersom det blir født og får vokse opp, ikke er skyld i sine forfedres synder, så vil det vel til evig tid bli en påminnelse for barnet mor. Likeledes er et foster langt mer verd enn alle de mennesker som blir drept på annet vis i landet USA. Og det er ikke rent få som blir vilkårlig skutt, skutt av familiemedlemmer fordi landet har en våpenlov som nærmest gir Gud og hvermann mulighet til å bruke skytevåpen mot andre mennesker. Og så er det andre, ikke så rent få heller dessverre som går gjennom årevis med traumatiske hendelser fordi samfunnet de bor/oppholder seg i ikke er i stand til å oppdage de mest grusomme overgrep og årevis med frihetsberøvelse.  Det finnes utallige eksempler på det siste og noen har da også blitt gravide med sine overgripere og født opp til flere barn. Disse jenters og kvinners liv vurderes altså å ha mindre verdi enn de barna de ble gravide med etter, ofte gjentatt vold og voldtekter. Forstå det den som kan. 

Bodø-Glimt tapte mot et bedre Roma lag for en uke siden. Fotballen er rund, og en dårlig dag for et lag kan avgjøre en hel kamp. Eller en dårlig dommer eller andre omstendigheter. Hva nå grunnen enn var i den kampen, så vant Roma og supporterne var sikkert i ekstase etter tre dårlige resultat tidligere mot nettopp Bodø-Glimt. Det er lov å juble og feire både mål og resultat, men fotball supportere har dessverre en tendens, noen ikke alle, til å oppføre seg som bøller. Uttrykket hooligans har siden 1980tallet vært brukt om personer som er involvert i voldsbruk i tilknytning til fotballkamper. De er ofte mer interessert i bråk og kvalme enn fotballkampen. Jeg skal ikke si at Romas supportere er å anse som hooligans, for det tror jeg ikke, i hvert fall ikke den gjengse supporter. Men likevel fant noen av disse det for godt å feire målene på Stadio Olimpico med å kaste glass og flasker både under og etter kampen. Flere ble truffet av flasker i hodet og begynte å blø. Vaktene på stadion sa det var «sånn fotballen er». Ikke der jeg kommer fra, og ikke der Bodø-Glimt kommer fra. Det er synd at et sportslig godt resultat for Roma, og de gode resultatene for Glimt i europacupen skal avsluttes på denne måten. Av bøllete italienere.  

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Amnesty International er utestengt fra å jobbe i Russland. Den og flere andre organisasjoner har brutt russisk lov ifølge landets justisdepartement. Amnesty lover likevel å jobbe videre i Russland selv om kontoret i Moskva er blitt steng. Hvis Kreml prøver å få noen til å holde munn, er det gjerne ensbetydende med at den eller de har tråkket noen på tærne. Heldigvis vil Amnesty fortsette arbeidet med å dokumentere og avsløre menneskerettighetsbrudd i Russland. 

Det er ikke tvil om at det er mye dritt rundt om i verden. Noen og enhver kan bli direkte nedslått av nyheter fra inn- og utland, nyheter fra krigen i Ukraina med avsløringer om russiske soldaters framferd, nyheter om bomber som er sprengt både her og der, mennesker som er skutt og drept, mennesker som har blitt utsatt for vold man knapt kan tenke seg, voldtekt. Selv om vi ikke må lukke øynene for det som skjer utenfor ens egen lille boble, men etter beste evne gjøre noe med det, må vi samtidig verdsette livets små mirakler og lyspunkt. Vi som er så heldige å våkne i vår egen seng uten å høre annet enn fuglesang utenfor vinduet i stedet for skudd og høye rop, må verdsette dette. Alle de små øyeblikk som kan synes så ubetydelige, men som alt i alt er langt mer viktige enn det meste annet. Mitt motto er at det beste i livet er gratis, og det mener jeg helt oppriktig. Det være seg en glødende solnedgang, fuglekvitter utenfor soverommet når en våkner om morgenen, et smil fra en fremmed, en varm klem fra noen man er glad i, solen som varmer et blekt vinterfjes, stillheten i naturen. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Jeg våknet til en finfin tirsdag med sol fra skyfri himmel og god lufttemperatur. Og helt utvilt fordi jeg skrudde av vekkingen på mobilen for å kunne sove til jeg våknet av meg selv. Med verken jobb eller andre avtaler på programmet hadde jeg dagen helt for meg selv. Deilig. 

Det ble noen timer ute i vinterhagen med ro og mak og ei god bok. Både formiddagskaffe og middag ble inntatt der etter hvert. Katten holdt meg delvis med selskap, selv om hun var mer død enn levende etter sikkert noen timer nattlig jakt. Fikk også tatt en telefon til min gamle mor som fylte 86 år i går. Hadde utsatt denne samtalen til i dag fordi jeg var på jobb i går og fordi jeg visste hun ville få huset fult av besøkende på ettermiddagen/kvelden. 

Jeg hadde i grunnen tenkt med på trening i dag, men utsatte og utsatte det. Ville heller nyte godværet og gjøre minst mulig. Men så tok jeg på treningsklær og dro av gårde på kveldingen. Hadde treningssenteret helt for meg selv det meste av tiden, og var godt i gang med øvelsene da det tikket inn en SMS på mobilen. Og dermed var freden brutt. Konsentrasjonen ble så som så, da tankene tumlet med helt andre ting enn antall rep og sett. SMS var fra en nabo til min samme gamle mor. Denne naboen har vært en pain-in-the-ass i lang tid nå. H*n har bla prøvd å hindre bådel mamma, familie og andre å kjøre opp til mammas hus. Til tross for at det juridiske er i orden med tinglyst vegrett. Uansett har h*n skapt bølger hos så vel mamma, som hennes fem barn, barnebarn og venner. Nå kom det altså en ny SMS i sakens anledning med nye krav og det jeg vil kalle for pjatt. Personlig bryr jeg meg ikke så mye om hva denne personen skriver og sier all den tid retten er på vår side, men dessverre har hele saken ikke akkurat ført til økt livskvalitet for min mor. Snarere tvert imot. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Det betyr at denne dagen som startet så fint, blir avsluttet med å skrive stikkord til et nytt svar til naboen. Ikke akkurat det jeg helst ville brukt disse kveldstimene på, men best å få det gjort først som sist, da alle henvendelser fra h*n har inneholdt s.u. og en dato. I motsatt fall trues det både med dette og hint. Jaja, det er ikke rart det er krig i verden. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Andre påskedag, og siste dag av påsken 2022. Mange er på tur hjem fra påskefjellet, klar for skole og jobb i morgen. Jeg bor på mellom 350 og 400 m over havet, så man kan si jeg bor på påskefjellet. Siden jeg har jobbet til sammen fem dager i løpet av påsken, så er jeg mer klar for et par fridager. Foruten sønnen som stort sett bor hjemme, har vi hatt datter og stesønn på besøk. Datteren dro tilbake til Trondheim søndag og stesønnen reiste tilbake til Lofoten i dag tidlig. 

Var  to dager på jobb i barnehagen i starten av uka. Ikke så mange barn, de fleste hadde tatt påskeferie, men noen var selvfølgelig på plass. En av dagene ble det lagd en påskekylling av snø og masse gulfarge. 

Onsdag tok oss en tur til Østersund i Sverige. Det har vi ofte gjort i påsken før om årene, men selvfølgelig ikke de to siste årene. Vi var innom Dollarstore og en del andre butikker, og en tur på konditori er et must. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Så ble det to dager på kjøkkenet for å sørge for mat til beboerne der. Der ble det servert sodd og grævfisk på skjærtorsdag og langfredag. Siden jeg verken er født eller oppvokst her i Trøndelag, så var begge rettene nye for meg. I dag igjen har jeg også vært på kjøkkenet, denne gangen som assistent med ansvar for oppvask og kantine. Det ble også brødbaking som det oftest er på en mandag. 

Lørdag og søndag hadde jeg fri, og kunne nyte tiden sammen med mann og barn. Det var stort sett godt vær så vi kunne sitte ute på veranda og/eller i vinterhagen. Spiste både middag og hadde formiddagskaffe ute. På kveldene ble det en del kortspill. Lam er ikke uvanlig kost i påsken, heller ikke hos oss. Det ble ikke lammelår, men lammesteik. Vi forsøkte oss også på å grille ribbe en av dagene, men det ble ikke helt vellykket da det er vanskelig å holde temperaturen jevn over såpass lang tid. Rakk også å bake noen påskesnurrer med appelsinkrem og hakket sjokolade. Siden både datter og stesønn er veldig glad i taco, ble det en råd med det også. Tror kanskje det er over to år siden sist jeg spiste taco. Ikke min favorittrett, men absolutt greit nok. 

Kom meg på trening to dager i løpet av påskeuken. Kunne vært bedre, og det kunne vært verre. Får satse på at det blir bedre denne uken som for øvrig kommer til å bestå av tre arbeidsdager til, og noen timer ute i sola ettersom værmeldingen er lovende. Startet også å lese ei ganske spennende bok nå i påska, og den må jeg bare vite slutten på. Ikke påskekrim, spennende likevel. “Amy Snow” heter boka. Må forresten ikke glemme å nevne at jeg fikk hjelp av datter til å freshe opp hårfargen. 

Helt til slutt kommer et dryss av påskebilder. 

Da vil jeg ønske alle en finfin ny uke

Klem fra 

Skuddårspia 

Nå er det påske

Nå er det vår

Nå vil jeg omfavne tiden som går

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Vinter’n som var

Jeg er påskeeggklar

Snart skal jeg kysse alle gleder jeg har.

Påskeklem fra 

Skuddårspia 

Ikke lenge etter at flere personer ble hardt skadet i et snøskred i Balsfjord, så var et turfølge på ni i et område med stor snøskredfare i Lyngen. Og det gikk ikke likere til enn at tre franske skikjørere omkom. Det er nå betydelig snøskredfare over hele Troms, og det har gått flere skred de siste ukene. Det er ikke å diskutere at mennesker som blir tatt av ras, skyllet over bord fra en fiskebåt, som skader seg på ulike vis, skal få hjelp når moder jord og værguder tar overhånd eller fordi de tilfeldigvis er på feil sted til feil tid. Men jeg er jammen ikke så sikker på om de som aktivt oppsøker områder hvor det er snøskredfare, eller som hopper fallskjerm og skader seg, skal få samme hjelpen. Slike hjelpeaksjoner koster samfunnet svært mye penger. I dette siste tilfellet i Lyngen, var selvfølgelig luftambulansen på vingene, og politiet ba Forsvaret om å hjelpe til i redningsaksjonen, i tillegg til ca 20 frivillige fra Norsk Folkehjelp. 

Hva er det egentlig med mannfolk, krig og voldtekt? Det virker som det går inflasjon i voldtekt under enhver væpnet konflikt. Mister vanlige menn helt hodet når de kan utføre de mest barbariske handlinger i krig? 

Odd Roger Enoksen valgte til slutt å trekke seg som forsvarsminister etter flere varslingssaker den senere tid. Hadde han trodd sakene aldri ville komme fram i lyset siden han ikke informerte statsministeren om disse før han ble utnevnt som minister? Det meste kommer for en dag før eller senere. Og gjerne når det passer som minst. I flere kommentarer i norske aviser i forbindelse med hans avgang, fikk de to kvinnene som har varslet, passet sitt påskrevet. Hvorfor sa de ikke fra tidligere, er spørsmålet flere stilte. Hvorfor vente til han kom i den posisjonen han var i nå. Nå er det jo faktisk slik at Enoksen fra 2005 til 2007 var norsk olje- og energiminister, så om det er hans posisjon som minister som har avstedkommet varslene, så hadde muligheten vært til stede for mer enn ti år siden. Kvinner er ofte kvinner verst, og jeg skjønner ikke at godt voksne kvinner ikke er i stand til å skjønne at en ung jente på 18 år kanskje ikke akkurat føler for å løpe til verken presse eller andre når hun opplever seksuell trakassering. Jeg husker så vel meg selv som 22 åring, da jeg startet i min aller første jobb som nyutdannet ingeniør. Var jeg sjenert og forsagt? Ja. Ville jeg varslet om noe slikt skjedde meg? Njaa. Nå opplevde jeg ting som gikk langt over streken fra en mannlig langt eldre arbeidskollega. Men jeg sa ikke ifra til noen, men fy f*n hvor ekkelt det føltes, selv om det langt fra var snakk om sex. Og hvor lita jeg følte meg. 20 år senere hadde saken vært en helt annen, og jeg fikk da også satt ettertrykkelig på plass en annen eldre «herremann» som tok seg friheter. Det er stor forskjell på å være 18 år og å være 38 år, på mange områder.  

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

I forbindelse med en liten handletur til Østersund i dag, var vi på jakt etter gryterettbase for å lage en rask middag når vi kom hjem på tidlig kvelding. Men det var altså ikke å oppdrive til tross for at vi var innom de tre største dagligvarebutikkene i byen. Finnes sånt rett og slett ikke i Sverige? Det måtte jo ikke være Toro, hva som helst hadde dugd, men nei da. 

Nok en gang viser det seg at det er pengene som rår i fotballen. Bodø Glimts trener er suspendert av UEFA etter at han ble angrepet av en av Romas trenere etter kampen mellom Roma og Bodø-Glimt for en uke siden. Nå må Bodø Glimt klare seg uten Knutsen i returkampen i Roma i morgen. Det til tross for at det finnes et videoopptak av det som skjedde, og som UEFA er i besittelse av. Det vil nok passe Roma bra at Bodø-Glimt må spille kampen uten treneren på sidelinja. Så får vi da håpe at det går en fa*n i guttene fra nord slik at de likevel klarer brasene mot Roma. Heia Glimt! 

Onsdagsklem fra

Skuddårspia