Den 18. august kjørte jeg nordover til mine hjemtrakter for å gå “ti på topp” turer. Klarte ti turer på syv dager, og er veldig fornøyd med det. Jeg er langt fra topptrent, så jeg syns jeg har grunn til å være fornøyd med meg selv. Bodde hos min gamle mor på 84 og fikk god forpleining der. Fikk også møtt andre familiemedlemmer, noen venninner og tidligere kollegaer i Fauske kommune.
Mitt barndomshjemMin første tur på “Ti på topp Fauske”En deilig blåbær milkshake siste dagen hvor jeg gikk hele tre turer
Oppdaget fort at det var mye bær i skogen og på fjellet. Villbringebær overalt og teigbær/teiebær i mengder noen steder. Fikk plukket litt av begge og la ned på glass sammen med sukker og sprit for å lage likør.
Teigbær
Da jeg kom hjem onsdag, hadde mannen i huset nesten gjort ferdig vinterhagen vår. Panelt, malt og listet. Skyvedør som ble bestilt for ca 2 uker siden, er ikke kommet enda, men det er nå bygd en midlertidig vegg med døråpning ut mot verandaen for å hindre regn å komme inn. I helgen fikk vi møblert litt slik at vi nå kan bruke vinterhagen litt før vinteren kommer. Og forhåpentligvis blir skyvedørene levert i god tid før vinteren slik at vi får de montert.
En periode jobbet og bodde jeg på Fauske i Nordland (midtpunktet på E6). Da benyttet jeg anledningen til å gå mye tur i skog og mark og på fjell i en natur ganske så annerledes fra her i Trøndelag hvor jeg nå har bodd i over 10 år. Blant annet gikk jeg «Ti på topp» turer. Jeg var ferdig i denne jobben (en prosjektstilling) i 2018 og i fjor hadde jeg planer om å dra tilbake for å delta på «Ti på topp», men fikk det ikke til, eller det ble ikke prioritert godt nok. I år ville jeg prøve igjen, og det fikk jeg til nå nylig. Jeg må nevne at Fauske ikke er langt fra der hvor jeg vokste opp og hvor jeg fortsatt har familie. Jeg kjørte nordover med det mål for øye at jeg skulle klare ti turer på kortest mulig tid. En litt vanskelig oppgave må sies. Formen er ikke på topp (det er lenge siden det), jeg drasser på alt for mange kilo og sliter med ankler og klær. Men ønsket og håpet om å få det til, var absolutt til stede. Jeg hadde planlagt hvilke turer blant de 15 jeg ville og hadde mulighet å få gått og jeg hadde alliert meg med et par venninner til å gå sammen med meg på et par turer.
Jeg startet med to turer dagen etter jeg kom nordover og hadde installert meg hos min gamle mor. Ikke noe å nøle etter skulle jeg komme meg igjennom de ti turene. Ingen var spesielt lange eller strabasiøse for godt trente folk, men det var tungt nok for utrente meg. Alt i hele kroppen verket da jeg la meg den kvelden, tidlig, og til slutt måtte jeg ta to smertestillende for å få sove. Jeg visste det stod to nye turer på planen neste dag. Regn og tåke neste morgen gjorde at jeg valgte å gå en annen tur en planlagt. Da været lettet, rakk jeg enda en før jeg kunne ta kveld og krysse av fire turer etter to dager. De neste dagene fikk jeg enten en eller to turer og etter nøyaktig syv dager, kunne jeg si meg særdeles fornøyd med egen innsats. Og i tillegg tok jeg to ekstra turer siste dagen til favorittmålene mine. Altså 12 turer til ti forskjellige turmål på de syv dagene. Hadde formen og været vært bedre, kunne jeg ha rukket flere turer på den ene uka eller blitt tidligere ferdig, men ut på tur skal jo også nytes og jeg tok meg tid både til å plukke litt bær (bringebær rett i munnen, multer til mamma og teig/teiebær til likør) og å ta masse bilder fra turene, inklusiv både blomster og andre detaljer som jeg ble ganske så fornøyd med til tross for at jeg bare brukte mobilkameraet på min ikke helt nye Samsung.
Første turen til MollyhyttaAndre tur til Harlifjell På tur mot Hømmervatn
Vind på SetsåklumpenEn velfortjent kopp med te på siste turmål som het BordetEt av mange blomstermotiv jeg fanget på denne uken nordpå
På tur sørover etter en uke, gjorde jeg en stopp på Stjernen sølvsmie ,og bevilget meg dette søte smykket. Har vært der tidligere og det er så mye fint der.
Siden sommerjobben min nå er over, er det mer rolige dager på meg. Så langt klager jeg ikke.
Min venninne Rheinhart som har vært sammen med oss i nesten 1,5 måned, reiste tilbake til Stavanger, klar for nytt studieår. Siste dagen hennes her, lagde vi sammen en filippinsk rett som heter Giniling guisado. Til kveldskaffen ble det selvfølgelig hjembakte kaker, bla gulrotkake.
Giniling GuisadoGulrotkake med ostekremRheinhart og meg
Jeg kjørte Rheinhart til jernbanestasjonen på Steinkjer slik at hun kunne ta toget til Værnes flyplass. Selv tok jeg toget sammen med henne og videre til Trondheim hvor jeg hadde et gavekort på Solsiden Spa som måtte brukes før det gikk ut på dato. Det ble deilig aromatisk massasje sammen med min datter før vi inntok deilig sushi på Sushi Me. Hyggelig med litt mor og datter tid, det blir så altfor sjeldent.
Prosjekt vinterhage skrider frem, sakte med sikkert. Skyvedører ble bestilt denne uka, usikkert når den blir levert. Håper ikke det tar like lang tid som taket vi ventet på.
Love is like a butterfly As soft and gentle as a sigh The multicolored moods of love are like its satin wings Love makes your heart feel strange inside It flutters like soft wings in flight Love is like a butterfly, a rare and gentle thing
Det har vært mye jobb på meg forrige uke, hadde bare fri på fredag. Skulle egentlig ha fire kokkevakter og ei bakevakt (i tillegg til ei vakt på vaskeriet) men ble spurt om jeg ville bytte ei kokkevakt til bakevakt, og det ville jeg selvfølgelig. Så da fikk jeg bakt to hele arbeidsdager. Ble litt av hvert, stekte en mengde rislapper av restegrøt og noe som heter saupkaker av utgått kulturmelk (best før, ikke dårlig etter – lukt, smak, se). Ellers ble det forskjellige formkaker, sukkerbrødbunner og mandelbunner.
Steker saupkakerEtt av fire sukkerbrød Rabarbrakake med kremostglasur gjort klar til ettermiddagskaffe
Fredag, fridagen min, ble det fjelltur. Da gikk jeg og min venninne Rheinhart til Løvsjøvola i stekende sol. Ble både varm i toppen og våt på bena. Mye myr som var våt etter mye regn den siste tiden. Men det ble en fin tur, og både undervegs og på toppen fikk vi tatt fine bilder og det ble lang matpause med medbrakt te og brødskiver med ost.
Det skrider framover med vinterhagen, sakte med sikkert. Dør er satt i og det pågår maling og listing.
I går ettermiddag/kveld ble det en tur for å se etter multebær. I fjor på samme tid, fant vi massevis av bær, nok til av vi enda har mye igjen i fryseren. Men alltid greit med litt påfyll i tilfelle dårlige multeår. Fant bare litt der vi fant mengder i fjor og det var stort sett under grantrær og ikke på åpen myr. Det skyldes sikkert de kalde nettene vi hadde i begynnelsen av juli.
Plukket på en kveldstime eller to i 2019
Gårsdagens fangst
Jeg hadde siste arbeidsdag i sommerjobb i går. Nå er det mer usikkert hvordan det blir med jobb framover. Men har allerede ei vakt på vaskeriet tirsdag denne uken. Så får jeg se hvordan det blir videre framover.
Jeg har litt på hjertet i dag, og jeg må bare få det ut.
Etter at vi i juni kjøpte og betalte takplater på tilbud til vinterhagen vår som er under bygging, og ikke fikk disse levert før over en måned senere, lurer jeg på hvorfor både så vel store leveranderører av byggevarer som elektrokjeder og andre forretninger averterer varer på tilbud som de ikke har inne? I vårt tilfelle verken inne eller på eget lager annet sted i landet, men ganske langt borte viste det seg til slutt. Etter å ha blitt lovet takplatene levert fra andre av kjedens butikker, fikk vi etter flere uker vite at de var til produksjon i Polen. Sånt syns jeg er en uting. Her averteres det varer på tilbud og kundene vil kjøpe, i vårt tilfelle, faktisk samme dag som varen kom på tilbud, og så er da ikke varen å oppdrive verken på butikken eller innenfor landets grenser. Nå fikk vi da omsider disse takplatene som allerede kommet er på plass, men det var en måned etter planen.
Når jeg nevner landets grenser, så må jeg bare få si noen ord om korona situasjonen her i landet. Jeg mener det var feil å åpne landet for turister fra andre land og å gi muligheten for nordmenn til å kunne reise til andre europeiske land med liten smitte «grønne land». Nå vet vi at flere har kommet tilbake etter reise til Danmark og Spania med smitte i bagasjen. Samtidig er det flere og flere som ser ut til å gi blanke blaffen i de viktige smittevernrådene. 1 meter, altså 100 cm, er fortsatt like langt nå i august som det var i mars. Likevel klumper folk, spesielt de unge, seg sammen på hjemmefester, på strender og ut på restauranter og andre uteplasser. Det publiseres klemmebilder over en lav sko på sosiale medier. Altså, det anbebetales fortsatt ikke å klemme andre enn de mann bor sammen og noen få faste i tillegg. Håndhilsning anbefales fortsatt heller ikke. Selv hadde vi besøk i juni av en høyt utdannet sykepleier på et av fylkets sykehus som ville håndhilse på oss. Her gjelder fortsatt smittevernreglene, måtte jeg si til damen. Mulig hun og resten av hennes husstand fant det uhøflig å ikke håndhilse, men jeg ser ikke noen grunn til å gjøre det av hensyn til egen og andres helse. Men jeg ble altså både sjokkert og satt ut. Det er ganske utrolig at selv personer innenfor helsevesenet ikke skjønner bedre og så tydelig overser rådene fra høyere helsemakter.
Noe annet jeg finner ganske utrolig, er at folk kjører på eller rygger på andres biler og bare stikker fra uten å ta kontakt eller så mye som en liten lapp lagt igjen. Uhell kan skje den beste, og det var sikkert bare et uhell da bilen til sønnen ble rygget på da han var på arbeid i går. Bak i støtfangeren var det et tydelig kulerundt avtrykk av en tilhengerkrok pluss noen små riper. Personen som rygget, må ha merket at h*n var borti en annen bil, noe annet er umulig så tydelig som den bulken var. Likevel velger h*n å bare kjøre fra stedet uten å ta kontakt. Nå håper vi og han at en anmeldelse vil føre til at synderen blir funnet.
Til sist lurer jeg på hvorfor jeg er så dødelig trøtt for tiden. Kom hjem fra jobb i halv 3 tiden i dag, og det ble en halv times middagshvil på direkten, før jeg i det hele tatt begynte på middagen. Etter middag har jeg allerede hatt flere smådupper. Heldigvis har jeg fri i morgen, og da skal ingen alarm få vekke meg klokka seks på morgenen. Da skal jeg sove til jeg våkner har jeg tenkt.
Etter å ha kommet til Hofles lørdag 25. juli til huset vi leide gjennom airbnb, ble det enda noen fine dager der før denne lille ferieturen var over på torsdag. På mandag ble vi fulltallige da sønn, datter og svigersønn også kom. Det ble bursdagsfeiring på mandag kveld, da datteren fylte 25 år tidligere i juli og vi ikke hadde møttes siden hun fylte et kvart hundre år.
Bugnende bursdagskake
Tirsdag ble det en rundtur i nye Nærøysund kommune. Vi var først en svipptur innom Øksningen så ut til det gamle fiskeværet og handelstedet Abelvær. Jeg fikk handlet lefser og flatbrød på det lille hjemmebakeriet som ligger der.
Abelvær
Så gikk turen videre til Rørvik hvor vi spiste lunsj på den filippinske cafeen Nora’s og så bar det videre utover til Ytter Vikna. På retur ble det en kafferast med medbrakt kaffe og lefser bakt i egen kommune.
Siste stopp før vi var tilbake til feriehuset, var Storvea hvor det ikke bare vokser hvite vannliljer eller nøkkeroser, men også røde. Vannliljen ble oppdaget rundt 1950 men av ulike årsaker var det bare en enste blomst igjen i 2006. Det ble satt i gang en redningsaksjon og det ble klart å frøformere vannliljen. Stiklinger ble fraktet tilbake til kommunen og spredt i de områder hvor de tidligere vokste. Vi fikk tatt noen bilder og jeg fikk meg en liten dukkert for å kunne komme helt ut til blomstene. Det ble eneste badingen i løpet av denne lille ferieuken.
Hvite nøkkeroser
Siste hele dagen tilbrakte vi på Hofles, spilte hageyatzy og sequence og bare slappet av. Torsdag etter frokost, var det å pakke sammen og rydde hus før vi vridde om nøkkelen og tok farvel med et veldig koselig sted. Så tok også vi farvel med hverandre, vi skulle alle hver til vårt, to stykker tilbake til Trondheim, sønnen på jobb og vi hjem til vårt.
Hageyatzy
Fredag var det tilbake på jobb, med kokkevakt på Helsetunet. Tomatsuppe stod på middagsmenyen og den lages fra bunnen av. Da jeg startet jobben, sa jeg som spøk at om ikke annet skulle jeg klare å servere beboerne tomatsuppe til middag slik at de fikk en slags middag i hvert fall. Men skulle tomatsuppen bli bøygen? Har aldri lagd tomatsuppe fra bunnen av hjemme, så hvordan ville dette gå. Suppe ble det. Jeg syns den ble for tynn og ville ikke spe med fløte som jeg opprinnelig hadde tenkt. Beboerne derimot syns det var for sterk og ville ha en skvett fløte i ved servering. Så slik gikk det.
Har hatt fri i helgen. Siden været har vært upåklagelig, har det blitt mye tid utendørs. Kos oss i solen, spist ute og selv har jeg slappet av før siste sommerjobb uke med jobb seks dager.
Dalgona cheers
Det mye omtalte taket til vinterhagen ble omsider levert rett før vi dro på ferie. Mannen i huset har brukt helgen til å få det på plass. Nå kan vi i alle fall sitte ute om det skulle regne, selv om malingsarbeid, listing osv fortsatt gjenstår. Forhåpentligvis kan vi begynne å benytte «rommet» på skikkelig vis om ikke altfor lenge.
