I Russland er ordet krig bannlyst i forhold til det som foregår i Ukraina. Invasjonen omtales som en spesialoperasjon. Det er «sannheten» som russere blir fortalt. All den tid internett og sosial medier er stengt ned, og Putin har kontroll på det som publiseres til allmennheten, så er det ikke så enkelt for den vanlige russer innenfor de russiske grensene å faktisk vite sannheten. Da er det vel heller ikke så rart at de ikke gjør opprør og protesterer, og de få som gjør det havner bak lås og slå fort som fan.

I juni for seks år siden skulle jeg reise utenlands. Da jeg ca en uke før avreise oppdaget at passet mitt var gått ut, ble jeg mer enn stresset. Heldigvis var det politistasjon der jeg da oppholdt meg, og det var ikke nødvendig å booke time. Med nød og neppe fikk jeg derfor passet i tide før reisen. Skal du ut og reise i nærmeste fremtid, sjekk passet ditt. Dersom det er gått ut eller på tur å gå ut, skal det godt gjøres å få nytt pass til du skal ut og reise. Med et unntak er første ledige time for å bestille pass her i Trøndelag i juli. Nå hørte jeg på radioen at det i tillegg til lange passkøer, er problemer med råvaremangel som gjør at produksjon av selve passene vil forlenge tiden det nå tar å få ordnet seg nytt pass.  

Vi har noen glupske leieboere. De er vel egentlig ikke leieboere i vanlig forstand, men de har tilholdssted på og i nærheten av gårdstunet og får maten servert på gullfat, eller i hvert fall i en fuglemater. Jeg snakker altså om glupske fugler. De tømmer fuglemateren på null komma niks. Minst en gang daglig må den fylles opp med mer frøblanding i blandet knuste julekaker fra i forfjor. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Kommunen jeg bor i har knappe 1300 innbyggere. Da er det ganske utrolig at vi har et kvinnelig volleyballag helt i Norges toppen. Nå er det riktignok også spillere fra to nabokommuner med på laget, men dog. I år har de spilt i første divisjon, og sist helg ble det etter seier mot Sandnes klart at Lierne damer rykker opp i eliteserien neste sesong. Om de vil. Laget har også tidligere spilt i eliteserien eller Mizunoligaen, det var sesongen 2018/2019. Jeg har fått med meg nesten alle lagets kamper denne sesongen, enten på tribunen i idrettshallen eller hjemme i egen stue via stream. Enda mer moro blir det om laget velger å ta plassen i Mizunoligaen, da blir det i hvert fall å møte opp på alle hjemmekamper så lenge det ikke kollidere med jobbhelg eller andre nødvendigheter. 

Krigen i Ukraina har avløst koronaen i nyhetsbildet. Det betyr ikke at mennesker i inn- og utland ikke lengre blir smittet, for det gjør de. I Kina har de nå det høyeste smittetallet siden utbruddet i Wuhan. Halve Shanghai med sine 25 millioner innbyggere er nå stengt ned pga høye smittetall og det foregår massetestinger. Blant den kinesiske befolkningen på over en milliard har det den seneste tiden vært smittetall på ca 5000 daglig. Norge hadde langt flere smittede pr dag tidligere i år i en befolkning på 5 millioner.  I Kina er det fortsatt, i motsetning til her i Norge, nulltoleranse for smitte. Her hos oss går viruset fra mann til mann og fra kvinne til kvinne. Selv om jeg kjenner de som fortsatt ikke har vært smittet, så må da snart hele den norske befolkningen ha hatt korona? Smittetallene i min kommune har falt drastisk, fra over hundre per uke for ca en måned siden, til 10 smittede i forrige uke. Det må da betyr at det snart er over? Eller vil det dukke opp nye mutasjoner av viruset som spres raske slik at vi risikerer å bli smittet nok en gang. Tiden vil vise. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Den tolvte uken av året 2022 er straks over. Og med det er også de tre første månedene av dette året også snart over. Tiden bare raser avgårde. 

Denne siste hele uken av mars har for det meste vært rolig. Fire arbeidsdager som kokk og to treninger unnagjort. Skulle vært tre av det siste, men sliter med skuldre og nakke, så valgte å ta det rolig. 

I går var det Earth hour, og også hos oss ble lysene slukket i 60 minutter mellom 20:30-21:30. Absolutt koselig i stearinlys.

I dag kom jeg hjem fra jobb til søndagsmiddag med forrett. Nydelig potet/purreløk suppe og restemiddag fra sist helg, kabuli palaw som er en afghansk rett med ris, lammekjøtt og diverse krydder. Det ble festmiddag det. 

I uken som kommer blir det, så langt jeg vet nå, fire arbeidsdager som kokk. Satser også på to treninger i starten av uken. Har også time hos min naprapat for en porsjon “tortur”. Så blir det en snartur til Trondheim for å hjelpe datter og svigersønn å flytte. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Det heter seg at navnet skjemmer ingen, selv om noen navn er mer belastet enn andre. For eksempel Vidun(n). Et lite søk på Statistisk sentralbyrå viser at det er 14 menn som går rundt og bærer dette navnet i Norge. Jeg tror ikke det blir populært med det første for å si det sånn. 

Det har sikkert vært en del jenter døpt Anne, Nina eller Britt som drømte om å hete Cassandra, Stephanie, Isabelle eller Alexandra. Og noen endte kanskje opp med å søke om navneendring. Jeg vet om et fåtall som av en eller grunn har byttet navn. Om navnet de fikk som barn, var for kjedelig eller om det er andre årsaken til navnebyttet, aner jeg ikke. Andre, kjendisbarn med de spenstige navnene Blue Ivy, Peaches Honeyblossom, River Rocket Blue Dallas eller Heavenly Hiraani Tiger Lily, har kanskje ønsket at de het noe så hverdagslig som Anne, Sarah og Thomas.  

Dette er Hvaldimir, en hvithval som ble oppdaget utenfor Finnmark våren 2019. Siden den gang har den oppholdt seg langs norskekysten og er sett både her og der. De siste observasjonene er ved kysten av Trøndelag. Da Hvaldimir først ble observert, hadde den på seg seletøy som senere ble fjernet. Seletøyet hadde festepunkt for kamera og logo med teksten St.Petersburg. Hvaldimir er tam og virker trent og det ble derfor spekulert i om han kunne være en russisk spion. Hvaldimir fikk navnet sitt etter en avstemning i NRK Finnmark. Navnet skal visstnok være et ordspill på fornavnet til Vladimir Putin.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

På tur til jobb i går tidlig hørte jeg på radioen at det er forslag om å endre navnet til Hvaldimir til for eksempel Hvaldi. Selvfølgelig pga tilknytningen til Russland og Vladimir Putin. Vladimir er et nokså vanlig navn i Russland og andre land over hele verden, også i Ukraina for å ha det nevnt. Ja til og med i Norge finnes det over 500 menn/gutter som heter Vladimir. Jeg vil tro at disse kanskje føler større grunn til å bytte navn enn Hvaldimir. Men han har vel ikke så mye han skulle ha sagt dersom det blir et navnebytte. Selv synes jeg ikke navnet Hvaldimir skjemmer, han er en hval av mulig russisk avstamming. Det klinger godt, og selv om noen skulle tenkt på Vladimir Putin når de hører om Hvaldimir, så finnes det saktens andre Vladimirer som ikke er like belastet å være oppkalt etter som Putin. En av disse er den tidligere skiløperen Vladimir Smirnov. Skinasjonen Norge kan jo bare si han er oppkalt etter Smirnov. Jeg synes i alle fall at Hvaldimir må få beholde navnet sitt, belastet eller ikke. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Er det flere enn meg som har forelsket seg i Skottland etter å ha sett serien Outlander? En superbra serie hvor hovedpersonenes liv er bundet sammen med historiske hendinger. Den inneholder alt, romantikk og kjærlighet, men også intriger og vold. Vi startet å se Outlander for bare få uker siden, og er nå kommet til slutten av sesong 4. Hver episode er på en time, så det har blitt noen timer med skotsk aksent i ørene. Det blir jo ikke så mye annet gjort, dessverre, selv om jeg multitasker litt, og både leser bok og skriver brev samtidig. Og det vil jeg bare ha sagt, han som spiller den mannlige hovedpersonen Jamie Fraser, er noe med det kjekkeste mannebeinet jeg har sett. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Er det lenge siden du har skrevet et brev? Et gammeldags brev med frimerke på sendt via apostlenes hester, eller posten om du vil? Er det lenge siden du selv har mottatt annet enn en regning eller reklame i posten? Da oppfordrer jeg deg til å sette deg ned å skrive et brev, eller om så bare et kort til en venn eller slektning du ikke har hatt kontakt med på ei stund. Jeg er sikker på at mottakeren vil sette veldig pris på denne overraskelsen i postkassen sin. 

Folk i Ukraina rømmer i hopetall fra landet sitt, rømmer fra russiske soldater som bomber sykehus og boligblokker, rømmer fra byer som er omringet av den russiske hæren. Når de krysser grensen til sine naboland, blir de godt tatt imot. Men ikke alle som rømmer fra bomber og granater i Ukraina blir like godt tatt imot. Innbyggere av ikke ukrainsk opprinnelse, blir stoppet på grensen. Det være seg personer som studerer i Ukraina eller som oppholder seg der av andre årsaker. Og nå snakker jeg om legale årsaker, ikke om flyktninger fra andre steder i verden og som tilfeldigvis var i Ukraina da krigen brøt ut. Men selvfølgelig har de også like stort behov for å søke dekning fra Putin og hans menn, som alle de andre som nå rømmer fra Ukraina. Rakettene diskriminerer ikke på bakgrunn av nasjonalitet, de treffer alle likt. 

Husker du Aleksej Navalnyj? Den russiske aktivisten som i 2020 ble sendt til Tyskland for å bli behandlet etter å ha blitt forgiftet av nervegift? Da han vente tilbake til Russland året, ble han arrestert av russiske myndigheter og varetektsfengslet. Årsaken ble begrunnet med at han hadde forbrutt seg mot meldeplikten i en tidligere avsagt dom. Da han lå i koma på sykehuset i Berlin sommeren og høsten 2020, var det ikke helt enkelt for han å overholde meldeplikten. Ergo ble han varetektsfengslet fordi han brøt en meldeplikt som var umulig å holde pga skader russiske myndigheter med stor sannsynlighet selv hadde påført han. 

Etter at Taliban kom til makten i Afghanistan i fjor høst, har afghanske jenter i ungdomsskole og videregående alder igjen vært nektet skole og utdannelse. Nå var det endelig blitt åpnet for at de igjen kunne få undervisning. Men hva skjedde, få timer etter at jentene forventningsfulle var tilbake på skolebenken i Kabul og andre provinser, ble de sendt hjem igjen. Taliban sin avgjørelse om at jenteklassene kunne starte opp igjen, ble plutselig omgjort. Nå ble det et skritt fram og et tilbake, og afghanske jenter over en viss alder må igjen vente å se om de noen gang kommer tilbake til skolebenken. Dette er et krav fra Norge og andre vestlige land for å fortsette å gi humanitær hjelp til Afghanistan. Men så lenge Taliban ikke har vilje eller ønske om å imøtekomme dette kravet, må jentene holde seg hjemme, manglende humanitær hjelp gjør at afghanske folk sulter og lider og sjansen for at en afghansk ungjente blir giftet bort i tidlig alder er større en noen gang. 

Klem fra

Skuddårspia 

Persisk nyttår, Nouruz , Nevruz eller Nowroz sammenfaller med vårjevndøgn og er altså mellom 20-22 mars hvert år. Dagen feires av befolkningen i land som Albania, Afghanistan, Kurdistan og selvfølgelig Iran. Nowruz betyr «ny dag» og er starten på et nytt år. Dagen før Nowruz «nyttårsaften» dekkes det såkalte nyttårsbordet. En duk legges på et bord, og dette bordet kalles «haftsin» som på persisk betyr «syv ting som begynner på S» (haft=syv + sin=s). Disse syv tingene er 

Senjed – en frukt som minner om dadler og vokser i ørkenen under vanskelige forhold; frukten symboliserer tålmodighet

Somaq – et krydder som brukes til maten og med dette ønsker man maten en god smak i framtiden

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Sabzeh – en brikke med hvetegroder av hvetekorn, linser eller lignende. Med dette ønsker man at det skal bli et godt år med en bra avling

Sib – et rødt eple som symboliserer glede

Sonbol – hyasinter som symboliserer skjønnhet

Sekkeh – mynter som skal symboliserer kampen mot fattigdom

Serkeh – eddiksyre, som symboliserer livets bevegelse og flyt

I tillegg settes også fram et speil som symboliserer renhet, malte egg, en hellig bok eller diktsamling, levende gullfisk, kaker og nøtter.

Persisk nyttår feires nok litt ulikt fra land til land, landsdel til landsdel og i ulike familier, akkurat som nyttår feires litt ulikt i norske familier. Vi har feiret Nowruz siden Hamid ble en del av vår familie og gjør det på vår måte. Vi spiser god mat og siden afghanske barn får nye klær til nyttår av sine foreldre, så vanker det også en gave med noen nye klesplagg denne dagen. Det vi spiser er afghansk/persisk inspirert. Hovedretten har gjerne vært «Kabuli palaw» som er nasjonalretten i Afghanistan. Den består av ris, lammekjøtt, krydder som kanel og kardemomme, mandler og rosiner. Både krydderet og mandler og rosiner i middag kan nok være litt fremmedartet første gang man spiser det, men det er faktisk utrolig godt. Det er en omstendelig prosess med å lage denne retten og det går nesten en dag om man skal lage den med kjærlighet. Hos oss serveres naan brød ved siden av. Dessert har vært litt forskjellig, for eksempel rispudding med safran eller firni som er en melkepudding med smak av kardemomme. I år ble det mandelgele med fersk mango. Dadler er mye brukt i området hvor Nowruz feires, og jeg har også brukt å bake en daddelkake med en slags karamellsaus. Veldig søt og veldig mektig. Ellers prøver vi å dekke et fint bord, med røde epler og tulipaner, det nærmeste vi kommer hyasinter i utkanten av Trøndelag. 

Her er noen bilder fra årets Nowruz feiring hos oss

Klem fra 

Skuddårspia 

21.mars er verdensdagen for Down syndrom. Den første Verdensdagen for Down syndrom ble holdt 21. mars 2006, og i 2011 anerkjente FNs generalforsamling dagen som en FN-dag. De senere år har dagen blitt markert i Norge og andre land med # rockesokk.  Alle oppfordres til å ta på seg to sokker for å vise støtte til mangfold. 

Downs syndrom er en medfødt genetisk tilstand og er alltid knyttet til kromosom 21.  Normalt har mennesket 46 kromosomer, fordelt på 23 par. De med Downs syndrom har et ekstra kromosompar på kromosom 21. Det er ingen kjent årsak til Down syndrom, men forskning viser at kvinner over 40 år har en økt risiko for å få barn med denne genetiske feilen. Mistanke om Downs syndrom kan oppstå ved ultralydundersøkelse i svangerskapet. Ved begrunnet mistanke er det mulig å gjøre fostervannsprøve. En gentest kan da bekrefte eller avkrefte diagnosen Downs syndrom. Noen velger på dette stadiet å ta abort, mens andre velger å bære fram barnet. Fra 1990 til rundt 2000 var det en jevn stigning i andelen barn som ble født med Downs syndrom noe som sannsynligvis skyldes økende alder på fødende mødre. Fra rundt 2000 har antallet vært stabilt. Denne stabiliseringen har skjedd parallelt med gravide kvinner har fått tilgang til screening i svangerskapet. Antall aborter avgjort i abortnemd har økt de senere år, noen skyldes påvist Down syndrom eller andre genetiske- og fysiske utviklingshemminger.  

De aller fleste med Downs syndrom har en utviklingshemming. De har i tillegg gjerne andre helsevansker, som for eksempel hjertefeil og syn- og hørselsvansker. Syndromet gir ofte et særegent utseende som gjør at en person med Down syndrom er lett kjennbar for andre. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Da graden av utviklingshemming varer, er det stor variasjon over hvor mange som er i stand til å klare seg selv i voksen alder. Noen blir boende hjemme så lenge de har foreldre i live, andre havner på ulike institusjoner allerede i tidlig alder, eller når foreldre ikke lengre kan ivareta omsorgen. Min datter hadde en klassekamerat med Down syndrom. De startet i samme barnehage allerede i et års alderen. Denne jenta fulgte stort sett de andres læringskurve oppover i skolen, noen jeg i stor grad tror skyldes foreldre som stod på for å få tilstrekkelig og adekvat hjelp, og som brukte mye tid sammen med henne med lekselesing osv. Jenta som nå er i midten av 20 årene har gjennomført tilrettelagt videregående skole, bor i selveid leilighet og jobber som oss andre. Det er altså mulig å leve et godt og nyttig liv selv om en er født med et kromosompar for mye. 

Et samfunn uten mangfold er et fattigere samfunn. I tidligere tider var det gjerne en såkalt «bygdetulling» i alle samfunn, en person som ikke var som alle andre. Verken voldelig eller farlig på andre måter, men «spesiell» og «rar». Disse finnes ikke lengre, de er nå ofte på en institusjon, gjemt unna fra samfunnet, eller kanskje abortert bort. Et samfunn bør ha plass til alle typer mennesker, ikke bare i forhold til religion, kjønnsidentitet og kulturell bakgrunn. Det må være plass til de som sitter i rullestol, de som er svaksynte, de som har en medfødt genetisk tilstand og de som er født uten kroppslemmer. Og samfunnet må ivareta de behov disse har, og tilrettelegge både for at foreldre ser seg i stand til å gjennomføre et svangerskap med et foster som har fått påvist en eller annen «mangel» og for at disse menneskene senere i livet kan ha et tilnærmet tilsvarende liv som «alle» de andre i samfunnet. 

La oss alle ta på oss fargeglade sokker for å vise at vi ønsker et samfunn hvor alle mennesker har likeverd. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Vår statsminister Jonas Gahr Støre sier det er en lang norsk tradisjon å stille opp for flyktninger. Nå blir det anslått at 100.000 ukrainske flyktninger vil komme til Norge, og Norge og Europa står med åpne armer. I tillegg til å hente flyktninger direkte til Norge har regjeringen tilbudt EU å bidra med en luftbro for å frakte syke og skadde flyktninger med fly til Norge og til andre sykehus i Europa. På den måten vil helsevesenet i Ukrainas naboland bli avlastet. Hvor mange skadde og syke er blitt fraktet fra Afghanistan til europeiske sykehus for å få nødvendig helsehjelp både i tiden før Taliban og etter? Jeg ser heller ikke at det er samme bekymringer for Afghanistans naboland. Tvert imot bør, skal ifølge enkelte, flyktninger få hjelp der de er, eller aller nådigst i sine naboland. Et av disse nabolandene er Libanon. Det er det landet i verden med flest flyktninger per innbygger. Over en fjerdedel av landets innbyggere på 6,1 millioner er flyktninger fra Syria og Palestina. Det sier seg selv at det høye antallet flyktninger går ut over offentlige tjenester og infrastruktur i landet. For Norges del ville tilsvarende tall ha vært ca 1,3 millioner. Det reelle antallet flyktninger i Norge var 1. januar 2021 i underkant av 250.000, dvs ca 4,5% av vårt totale folketall. Landet Norge med lang tradisjon for å stille opp for flyktninger kunne aller nådigst hente ut 50 personer fra Moria leiren, noe som i tillegg tok sin tid å få gjennomført. Nå kan vi ikke få hjulpet mange nok, fort nok. I 2015 og 2016 kom det samlet sett i underkant av 35.000 flyktninger/asylsøkere til Norge. Dette antallet ble da betegnet som en stor flyktningkrise, for Norge må vite, ikke for den enkelte flyktning. Statsministeren sier det er viktig at Norge bidrar i de felles europeiske ordningene for å hjelpe de som er på flukt fra krigen. De samme europeiske ordningene som holder tusenvis av mennesker i Moria leiren og i andre flyktningeleirer utenfor Europa. De samme europeiske ordningene som gjør at andre flyktninger som søker trygghet, blir stoppet, banket, trakassert og fryser i hjel. 

Silvi Listhaug har i alle år hevdet at godhetstyranniet rir Norge som en mare. Vi kan ikke hjelpe alle, vi kan ikke være hele verdens velferdskasse. Det er det da heller ingen som har hevdet, annet enn fru Listhaug og hennes meningsfeller. Nå mener Listhaug at Norge må ta sin del av ansvaret med å ta imot flyktninger fra Ukraina. De må også få arbeidstillatelse fra dag en. Vår tidligere statsminister fru Solberg er av samme oppfatning. Høyre tar til orde for et «hurtigspor» ut i arbeidslivet, fremfor et ordinært introduksjonsprogram slik andre flyktninger må gjennom. Flyktninger fra andre deler av verden må lære seg norsk, mens flyktninger fra Ukraina ikke trenger norskkunnskaper i det hele tatt. 

Det er fult forståelig at mange av de flyktningene som allerede er i Norge, og som i mange år har hørt og lest hva som blir sagt og skrevet om dem, reagerer. Det er fult forståelig at de føler seg som fjerdeklasses mennesker, etter nordmenn, europeer/amerikanere og etter flyktninger fra Europa. Det smerter meg at så mange fine mennesker skal være nødt til å oppleve dobbeltmoralen som blant annet vår egen statsminister står for. Rett nok var det ikke nåværende regjering som i sin tid tok avgjørelsen om hvor mange som skulle hentes fra Moria leiren eller som har strammet inn på asylpolitikken, men det var Støre og nåværende regjering som kom til makten kort tid etter at Afghanistan falt i Talibans hender. Det er Støre og hans regjering som over et halvt år har kunnet gjort mer for flyktninger utenfor Europa, og som nå åpner sine armer for å ta imot mange ganger flere flyktninger fra Ukraina enn i «toppårene» for asylsøknader fra land som Syria og Afghanistan. Begge land hvor mennesker har opplevd langt verre ting enn flyktninger fra Ukraina, og det over svært lang tid. Noen timer i egen bil for å krysse grensen ut av Ukraina, er så himmelvid langt fra det en flyktning fra andre land har opplevd for å komme seg i trygghet. Statsministeren må gjerne skryte av den lange norske tradisjonen med å ta imot flyktninger, men denne tradisjonen gjelder visst bare ovenfor hvite flyktninger fra land i Europa.  

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Skuddårspia 

Den pågående krigen i Ukraina har til fulle vist oss den dobbeltmoralen og rasismen som råder i Europa. Er en krig mer alvorlig enn en annen krig? Min mening er at alle kriger er forferdelige og alvorlige for de som opplever å bli beskutt, drept, og jaget fra hus og heim. 

Etter alle overskrifter og artikler de seneste ukene etter at Russland gikk til krig mot Ukraina, er det tydelig at Europa ikke mener det samme som meg. Ergo er krigen i Ukraina mer alvorlig og grusom enn krigen i Syria. Her står hele Europa på hodet for å redde ut flykninger og gi dem et trygt oppholdssted. Noe jeg støtter fult ut. Men hvor var Europa i alle de årene hvor mennesker var, og fortsatt er, på flukt fra Afghanistan og Syria? Og hvor har Europa og resten av den vestlige verden vært i månedene som har gått etter at Taliban kom til makten i Afghanistan? Den første tiden ble det nærmest sendt nyheter non-stop fra Kabul og evakueringen av norske soldater og personell. De afghanske borgerne som hadde jobbet for Norge eller andre land, var i fåtall og måtte nærmest trygle om å bli evakuert. I det øyeblikket vesten hadde fått ut sine, ble det også stille fra Kabul og Afghanistan. Det betyr visst ikke så mye for land og regjeringer hva som skjer der. Det blir visst ansett som et indre anliggende som ikke angår den vestlige verden. Det er ikke krig i Afghanistan i den samme betydningen av krigen som nå pågår i Ukraina, men ut fra definisjonen på krig

«Krig er en organisert bruk av våpenmakt mellom grupper av mennesker i den hensikt å tilintetgjøre motparten eller påtvinge ham den annen parts vilje»

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

er det fortsatt krig i Afghanistan. Det blir brukt våpen og vold mot grupper av mennesker, det være seg enkelte folkegrupper, kjønn, personer som kjemper for menneskerettigheter og mot Taliban eller mennesker som har jobbet for utenlandske styrker eller myndigheter. 

Putin anses å være en krigsforbryter. Han har bombet sykehus eller bygninger hvor det oppholder seg tusenvis av barn, kvinner og menn, stikk i strid med reglene som gjelder for moderne krigføring. I Afghanistan har Taliban eller IS gjort det samme. Angrepet fødselsklinikker hvor fødende kvinner og nyfødte barn ble drept ansikt til ansikt. Skoler er blitt angrepet med hundrevis og tusenvis av drepte og skadde barn og ungdommer. Hva annet er dette enn krig? Ikke krig mellom to land, men krig mot mennesker, enkeltindivider som alle burde ha samme verdi. 

Det som har skjedd de siste ukene, har vist at vårt samfunn er av den oppfatning at enkeltindivider ikke har samme verdi. Noen betyr mer enn andre. Og har større krav på hjelp enn andre. Mennesker som flykter fra krig og terror har ulik verdi. Noen kriger virker å være mer alvorlig enn andre. At flyktninger i Ukraina blir beskutt når de står i matkø er langt verre enn at mennesker i Afghanistan blir skutt fordi de lærer bort engelsk eller lar sine barn avbilde i vestlige klær. 

Hvorvidt det er Putin eller Taliban som står bak hva det sivile samfunnet gjennomgår i en konflikt, skal ikke ha noen relevans i forhold til om de skal anses som flyktninger og asylsøkere, om de trenger humanitær hjelp og om de skal få oppholde seg i Norge. Det er rasisme å mene noe annet. Det er dobbeltmoral å åpne armene for flyktninger fra Europa mens flyktninger utenfra Europa blir hindret med alle midler å komme inn i Europa. Det er hyklersk å utgi seg for å være bedre enn man er ved å hjelpe noen mennesker, men ikke andre som er i nøyaktig samme situasjon. 

Putin eller Taliban, same shit 

Skuddårspia 

Diktet Likegyldighet renner meg i hu. Det ble skrevet av den tyske teologen og presten Martin Niemøller i 1946. Han har skrevet flere versjoner av diktet, hvor ulike grupper har vært nevnt. Jeg hadde en versjon av diktet hengende på ei tavle på mitt kontor i jobben jeg hadde i vel 20 år. Jeg hadde det hengende som en påminnelse om at alle trenger at noen står opp for dem om det trenges.

Noen av versene var slik:

Først tok de kommunistene

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke kommunist.

 

Så tok de sosialdemokratene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke sosialdemokrat.

Deretter tok de fagforeningsfolkene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke fagforeningsman

 

Så tok de jødene

men jeg brydde meg ikke 

for jeg var ikke jøde 

Til sist tok de meg, og da var det ingen igjen til å bry seg

Grunnen til at jeg kom til å tenke på dette diktet nå, er NATOs manglende vilje til å støtte Ukraina militært. Og kanskje kommer framtidens vers av «Likegyldighet» til å være slik:

Først tok de Ukraina

Men jeg brydde meg ikke

For jeg var ikke ukrainer

Så tok de Moldova

Meg jeg brydde meg ikke 

For jeg var ikke moldover

Dernest tok de Georgia

Men jeg brydde meg ikke

For jeg var ikke georgier 

Til slutt tok de Norge, og da var det ingen igjen til å bry seg

Det siste er det vel ingen som ønsker, vel? Kanskje det da er greit å støtte andre i sin kamp for frihet og råderett over eget land, før vår egen frihet kan være en saga blott.. 

Klem

Skuddårspia 

Putin jakter ukrainere, men vi andre får jakte på blinkskudd med kamera. Hvis man leter så finnes det så mange flotte motiv, spesielt av detaljer i naturen. Ei lita stund i skogen med øyne og mobilkamera her om dagen, og jeg fant mangt og meget som var verd å ta bilde av. Selv nå når det ikke er så mye farger i naturen, kan man finne mange fine detaljer. Jeg har ikke verdens beste mobilkamera, og kunne gjerne ønsket meg noe bedre, men enn så lenge får kameraet på min gamle Samsung mobil duge. Jeg er ikke av de som bytter til ny så snart det kommer en by modell på markedet. Huawei skal visst ha av de beste mobilkamera, men det ligger vel i sakens natur at det ikke akkurat er førstevalget for ny mobil nå i disse dager hvor Kina er et av få land som åpent forsvarer Russland. 

Men nok politikk. Her kommer et lite knippe av naturdetaljer:

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Klem fra

Skuddårspia