Etter skytedramaet i Oslo sist helg, har Frp leder Silvi Listhaug endret mening om Pride arrangementer. Hun syns det er ekstremt viktig gi skeive støtte etter det de har vært utsatt for og ønsker å stille opp i et Pride-tog eller arrangement. Tidligere har hun hatt helt andre holdninger til Pride. I 2009 uttalte hun at mange av disse har en voldsom trang til å markere seg og danse halv- og nesten helnakne rundt i Oslos gater. Men nå kommer Listhaug på banen med sin støtte fordi en muslim ekstremist (og sannsynligvis psykisk syk person) har utført en mulig terrorhandling. Selvfølgelig skal alle være trygge i Norge, også homofile. Men for meg virker det ganske dobbeltmoralsk av Listhaug å støtte de samme menneskene som hun for få år siden anklaget for å danse mer eller mindre naken rundt i Oslo fordi de er angrepet av en muslim, 

Strykprosenten blant sykepleierstudenter på Den nasjonale eksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi er stor. Mange strøk til eksamen til jul i fjor, og av disse klarte heller ikke 2/3 eksamenen på sitt andre forsøk. Flere studenter ønsker en tredje mulighet til å ta eksamenen, under henvisning til koronatiden vi har vært gjennom. Det har selvfølgelig ikke vært enkelt å være student de siste par årene, men alle har garantert fått utdelt lærebøker og hatt tilgang til internett i disse årene. Forelesere og veiledere samt medstudenter har vært tilgjengelig på telefon og e-post. Studenter på universitet og høyskoler må i all hovedsak basere seg på mye selvstudier. Med få unntak er det ikke tvunget oppmøte til forelesninger og hver og en student må selv ta ansvar for egen lærling. Både når det er koronarestriksjoner og ellers. Å bruke koronaepidemien som påskudd for å kunne gjøre et nytt eksamensforsøk blir litt for dumt når den enkelte student har hatt akkurat de samme muligheter som tidligere studenter. At denne spesielle eksamen er vanskelig, er kjent, også at eksamen må bestås på andre forsøk. Da er det i grunnen bare en ting å gjøre, å lese og studere. 

Poliomyelitt er en sykdom som i Norge er så godt som utryddet pga poliovaksineringen som startet opp i 1956. Vi fikk den første forsendelsen av vaksine i oktober dette året. I perioden 1975-2017 var det her til lands meld om fem tilfeller av polio. Tre av disse fem var smittet i Pakistan. Pakistan er et av to land hvor det fortsatt registreres poliotilfeller. Nå har pakistanske myndigheter i samarbeid med FN initiert en kampanje for å vaksinere en million barn over hele landet. Men det skal ikke være enkelt når helsemedarbeidere blir angrepet av ytterliggående islamitter som hevder at helsearbeiderne er spioner og at poliovaksinen gjør muslimske barn sterile. I enkelte området av landet er det nødvendig med politivakt for å kunne utføre vaksineringen. Flere helsearbeidere og politimenn er skutt. Man må vel si at dette arbeidet er direkte helsefarlig. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Onsdagsklem fra

Skuddårspia

På slutten av 2014 ble de første flyktningene bosatt her i kommunen jeg bor i. De kom fra Eritrea. Det var bla en storfamilie og flere enslige voksne. Jeg fikk navn og alder fra kommunens flyktningkonsulent og ordnet med en liten julegave til alle. Flyktningkonsulenten kunne ikke fortelle hvorvidt de var kristne eller muslimer, men jeg tok sjansen på at om de tilhørte sistnevnte religion så ville de ikke ta det ille opp. På julaften kjørte jeg sammen med min datter rundt til alle, ønsket de velkommen til kommunen og avleverte gavene. Far i storfamilien inviterte oss inn på kaffe. Og da var det gjort. Vi fant de fineste, mest gjestfrie mennesker du kan lete etter. Uansett tid på døgnet jeg har besøkt familien, så er det alltid servering av både kaffe og mat. 

Ikke lenge etter at vi traff hverandre, fikk jeg oppleve å få servert eritreisk kaffe. Dette er langt fra noen hurtig kaffe. Her brennes kaffe, males, og serveres på en spesiell innretning. Etter hvert som familien har blitt integrert og vant med norsk mat, drikker og vaner, så er det pulverkaffe som serveres til hverdags, og seremonien med eritreisk kaffe til spesielle anledninger. 

Nå skal våre venner reise fra kommunen, og jeg har tatt adjø med hver enkelt. Og grått en tåre eller ti. Selv om de reiser videre med langt flere eiendeler og bagasje nå enn da de kom flyttende hit, så er det ikke alt de kunne ta med seg. Deriblant måtte de la det spesielle kaffeutstyret bli igjen, og det spurte mor i familien om jeg ville ha. Selvfølgelig, om ikke annet som et minne. Kanskje kan det bli kokt eritreisk kaffe der også en gang. Familien flytter bare innenlands, så vi kommer garantert til å treffe hverandre igjen, men det blir alt for langt å dra for å drikke kaffe. 

Når kaffen helles fra jebenaen plasseres et filter laget av hestehår eller annet materiale i tuten på jebenaen for å forhindre at kaffegrut følger med. Det serveres flere kafferunder. Den første kafferunde kalles awel, den andre kale’i, den tredje bereka (å bli velsignet) og den fjerde kalles “dereja”. 

Klem fra

Skuddårspia 

Det har vært en forholdsvis hektisk uke. Vi kom hjem fra Island seint onsdag kveld. Hadde fine dager der, selv om været var så som så. Jeg har allerede begynt å tenke på neste tur dit, og håper det ikke går like lenge som mellom første (2013) og andre (2022) turen. Island er det dyrt land å feriere i, så det krever jo litt ekstra kapital. Da sier det seg selv at for en fattig tilkallingsvikar som meg, så går det ikke å dra dit i tide og utide. 

Vi kom som sagt hjem sent onsdag. Heldigvis hadde jeg ingen planer, jobb eller annet, dagen etter. Så jeg kunne sove så lenge jeg ville uten alarm, så ble det utpakking av koffert og slike ting som må gjøres etter en ferietur. Dette var også St.Hans aften. Dagen startet vått og kald. så ble været bedre utover dagen og kvelden. På ettermiddagen kom min brevvenninne fra Surnadal og hennes mann innom på tur nordover i campingbil. Da været lettet tok jeg de med på sightseeing i bygda her. Viste bla fram bygdas største arbeidsplass, bakeriet, og statuen av bygdas store sønn, skiløperen Frode Estil. Vi var også innom museumsområdet og gikk en del av folkestien. Før de satte nesen nordøst over, ble det pølsegrilling på bålpanne. Det var jo tross alt Sant Hans kvelden. 

Fredag, lørdag og søndag hadde jeg vakt på kjøkkenet. Da hadde sommervarmen slått til og det ble nokså varmt å jobbe med matlaging. Satte alt av dører og vinduer opp for å få en smule gjennomtrekk, men det var nokså vindstille så den gjennomtrekken ble heller liten. En tur på kjøl eller frys føles deilig i motsetning til normalt når man grøsser av kulde etter en kjapp tur innom der. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

På søndag var vi bedt på middag hos våre eritreiske venner. Så det ble rett fra jobb og dit. Vi har kjent denne familien siden 2014 og om få dager flytter de fra kommunen. Det ble servert eritreisk mat ispedd “norske” middagsretter som lasagne. Det ble selvfølgelig også eritreisk kaffe, en seremoni som tar sin tid. 

Natt til søndag kom stesønn Jack på sommerferie. Han skal være her til slutten av juli, da drar han nordover til Lofoten for å gjøre seg klar til å starte som tømrer lærling i en bedrift i Leknes. Kanskje blir det noen små snekkeroppdrag her hos oss i løpet av sommeren også. 

Denne uken som vi så vidt har startet på blir også hektisk. Det blir jobb første halvdel av uken og så kjører jeg nordover på fredag til mine hjemtrakter for å gå “10-på-topp” turer. Nå har jeg ikke trent eller rørt så mye på meg på 14 dager, så det skal bli godt kjenner jeg. 

Klem fra

Skuddårspia 

Jeg våknet tidlig til en solrik og varm sommerdag. Så vidt jeg vet, har hele landet godvær nå. Det kunne virkelig blitt en fin sommerdag for alle. Men jeg og alle andre våknet også til nyheten om det som skjedde i Oslo i natt. To personer er drepte og mange andre er skadet etter at en mann startet å skyte utenfor to utesteder i hovedstaden. 

Politiet etterforsker saken som terrorhandling og tiden framover vil vise hva drapsmannens motivasjon var. Var det en terrorhandling eller var det en psykisk syk persons handlinger? Uansett motivasjon, motiv og bakgrunn, to menn i 50 og 60 årene har mistet livet i en forferdelig hendelse natt til en av de fineste sommerdagene så langt i år. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Varm juniklem fra

Skuddårspia 

To historiske avgjørelser er fattet i USA det siste døgnet. En positiv og en svært negativ. 

Det amerikanske senatet har vedtatt en våpenlov som blant annet innebærer en strengere bakgrunnssjekk av de yngste våpenkjøpene, og vil gjøre det lettere for myndighetene å ta våpen fra folk som blir erklært farlige. Etter de mange skolemassakrer og andre alvorlige hendelser hvor skytevåpen har vært involvert, så er dette et skritt i riktig retning. Denne innskjerpingen er kanskje det beste våpenmotstandere kan håpe på akkurat nå. Det er fortsatt mange motstandere av loven blant republikanere i senatet, men heldigvis var det noen av disse som stemte for lovforslaget. 

Et skritt fram og to tilbake. For samtidig har Høyesterett i USA forkastet en avgjørelsen fra 1973, en avgjørelse som beskyttet kvinners rett til å ta egne valg i abortspørsmål. Dette innebærer at et nå abortforbud trer i kraft i flere delstater Til sammen kan halvparten av USAs delstater innføre forbud mot abort. Det er skremmende at menn i år 2022 ønsker at kvinner skal tvinges til å føde uansett hvordan graviditeten har startet. Riksadvokaten i Texas synes det er så flott at han erklærer 24.juni som en fridag. Abortforbudet vil ikke fjerne aborter, men tvert i mot gjøre de farligere for de som ikke har økonomi til å reise til en stat eller annet land hvor dette er lovlig, Det neste som høyesterettsdommer Clarence Thomas ønsker å gjøre noe med er lovgivningen når det gjelder prevensjon, og forhold og giftemål mellom personer med samme kjønn. Den vanlige amerikaner skal få litt å stri med framover som det kan se ut til. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Våknet til øspøsende regn etter ei god natts søvn. Etter frokost og utsjekk fra glampingen, tok vi oss en siste tur rundt på øya. Blant annet gjorde vi en stopp ved den lille søte stavkirken som var en gave fra Norge til Island i forbindelse med tusenårsjubileet for den første kirken som ble bygd på Island av Olav Tryggvasson i år 1000. 

Det siste vi gjorde før det var tid for å stille seg i fergekø, var en tur innom Isey Skyr Bar, en isbar med masse godsaker. Jeg elsker lakris, så det ble en med mye lakris på meg for å sikre meg et høyt blodtrykk allerede før turen over til fastlandet i ruskevær. 

Været var ikke spesielt mye bedre på fastlandet, men det ble riktig ille, tok vi turen til Seljandsfoss og Skogafoss. Sistnevnte er en av Islands vakreste fosser og ble fredet i 1987. Det er et sagn om at det er gjemt en kiste med gull bak fossen. Før vi dro derfra, ble det islandsk kjøttsuppe med lam til lunsj. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Hamid kunne tenke seg å se Gullfoss, men været ble etter hvert enda mer regnfullt og tåkete. Det ble derfor et stop på Lava centre i stedet. Dette er et interaktivt museum som viser vulkan- og jordskjelvaktivitetene på Island. Vi så bla en film som viser noen av de siste vulkanutbruddene på Island, bla Eyjafjallajøkulls utbrudd i 2010. Vulkansk aske rammet flytrafikken i store deler av Nord-Europa i lang tid etter dette utbruddet. 

Etter besøket i Lava senteret, satte vi nesen mot Keflavik, hvor siste natt skulle tilbringes på hotell like ved flyplassen. Det ble en etterlengtet dusj på alle tre, litt avslapping og så middag. Skuffet må jeg si vi ble av den såkalte lammeleggen vi spiste på hotellets bistro. Jeg elsker lammelegg, men her fikk vi serverte en liten bit kjøtt som kunne stammet fra alle deler av dyret for alt vi vet, tvilsomt fra leggen i hvert fall. Tilbehør var enkelt med bakt potet og en salat bestående av salatblad og rå rødløk, absolutt liten finesse ved retten og serveringen. Og til den nette pris av 5190 IKR eller ca 400 norske kroner. Det meste er dyrt på Island, men lam og sau springer rundt over alt, og det kan i hvert fall ikke være tilbud og etterspørsel som har styrt prisen her. 

Dagen derpå var vi tidlig oppe for å pakke kofferter og gjøre oss klare til å forlate sagaøya. Hotellfrokosten som vi hadde gledet oss til, var heller ikke noe særlig å skryte av, men drosjen vi hadde bestilt for å kjøre oss til flyplassen var på plass fem minutter før tiden, så noen lyspunkt er det jo. Flyet til Oslo var 15 minutter forsinket men det er jo bare blåbær sammenlignet med en kansellering i verste fall. Umulig å vite nå i disse streiketider hva som venter en når en skal ut å reise med fly. Flyet fra Oslo til Trondheim var 20 min forsinket, fortsatt bare blåbær. Kunne se flere flygninger på tavlen som var kansellert, så vi var absolutt svært tilfreds med å komme oss helt hjem i rett tid. 

Selv om været har ødelagt en del for oss denne uken på Island, så har vi sett og opplevd mye. Og han som fikk turen i bursdagsgave var absolutt fornøyd. Sikkert er det at det for mitt vedkommende blir flere turer til Island. Men først spare litt, for det er ikke den billigste destinasjonen. Men absolutt verd turen. 

Klem fra 

Skuddårspia 

I går var det utsjekk fra studioleiligheten vi leide gjennom Airbnb og så satte vi kursen mot Strokkur. 

Hvem, eller hva, er Strokkur lurer du kanskje på. Jo det er en geysir i det geotermiske området ved elven Hvita øst for Reykjavik. Og vi fikk sett flere utbrudd. Men man må være påpasselig for å få filmet eller fotografert et utbrudd. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Fra geysirområdet satte vi nesen mot Landeyjahöfn for å ta båt over til Vestmannaeyjar. Været var rufsete og jeg var ikke veldig høy hatten. På Vestmannaeyjar bodde vi på Glamping & Camping i området hvor første mann bosatte seg på øya. Der var koselige små hytter med prismelys i taket. Mer enn jeg har hjemme. Været lettet, vinden stilnet og sola tittet såvidt fram, så det ble en tur opp til  vulkanen Eldfell som la hele øya i aske etter sitt utbrudd i 1973.

Deilig middag ble derpå og etterpå tok jeg en SoMe pause på Glampingen mens gutta tok turen opp på fjellet bak. Oppe på toppen var det å gå på en egg, absolutt ikke noe for meg med ekstrem høydeskrekk.

Klem fra 

Skuddårspia

Jeg har ikke bare feriert på Island den siste tiden, selv om det kan føles slik for meg. Jeg måtte faktisk se over bilder tatt i forrige uke for å huske hva jeg gjorde før jeg satte nesen mot Island.

Jeg startet forrige uke i Trondheim, fra søndag til tirsdag. Kjørte til Steinkjer og tok toget derifra. Var litt seint ute, og da billettautomaten på parkeringsplassen til NSB (eller hva det enn heter nå for tida) ikke funka, tok nesten panikken meg. Jeg hadde kjøpt togbillettene hjemmefra og var lite interessert i å kjøpe en ny mens jeg prøvde å finne ut av det med parkering. Til slutt skrev jeg rett og slett en beskjed og la i bilruta om at automaten ikke virka og tidspunktet jeg var tilbake. Hasta som f*n til toget og rakk det med et nødskrik. Svett og stressa. Var selvfølgelig veldig spent på hva som ville møte meg ved returen til Steinkjer på tirsdag. Parkeringsmøter er noe herk. Heldigvis ingenting. Om ikke bota dukker opp i posten.

I Trondheim besøkte jeg min datter. Jeg hadde på en måte to avtaler på mandag. Den ene var å bistå dattera på et møte og så hadde jeg time for massasje på Solsiden Spa. Fikk et gavekort der til jul som måtte benyttes innen 23.juni. Både møte og massasje gikk bra. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Tirsdag hadde jeg medarbeidersamtale på kokkejobben. Da jeg kjørte hjemover fra Steinkjer, tok jeg det på turen. Samtalen gikk greit, og det er jo bra. 

Onsdag og torsdag brukte jeg mye av tiden til å forberede turen til Island. Vaske klær, sjekke at alle billetter og overnattinger var bestilt osv. Pakke selvfølgelig. Ikke bare for meg selv men også for sønnen som måtte avgårde til Namsos etter jobb på torsdag for å hente kortmappa han hadde glemt igjen der. 

Onsdag var det også sommeravslutning i Kjærringklubben og det ble en bedre middag på Lierne Gjestegård.

Siden flyet fra Værnes gikk 07:15 fredag morgen, valgte vi å kjøre til Trindheim torsdag kveld for å slippe kjøre hjemmefra om natta. Både flyet fra Værnes og flyet fra Oslo var i rute og vi landa på Keflavik flyplass Reykjavik etter planen. 

Nå har vi ikke lange stunda igjen her på Island. Været har dessverre vært mest grått og det har såklart virka inn på hva vi har kunnet se. Dessverre ikke mye å gjøre med det. Vi har en hel dag igjen og så går turen tilbake til Norge på onsdag om ikke flystreik eller andre ting putter kjepper i hjulene for oss.

Klem fra

Skuddårspia

Søndag ble en våt fornøyelse. Av to grunner. Vi var i den blå lagune og det regnet.

Den blå lagune er kanskje Islands største turistattraksjon. Det er et utendørs spaanlegg som er åpent året rundt.  Historien bak Den blå lagune går tilbake til 1976, da den formet seg ved siden av det geotermiske kraftverket Svartsengi. Jeg har alltid trodd at lagunen er en naturlig varm kilde, men det stemmer ikke. Vannet i lagunen er spillvann fra kraftverket, som borer etter damp og varmt vann. Gjennomsnittstemperaturen på vannet er 39 °C hele året. Alt vann blir skiftet ut i løpet av 48 timer, og er helt rent uten kjemikalier, bare naturlige mineraler. Det varme er rikt på mineraler som silisiumoksid, som gjør underverker for huden din. Og det kan jeg skrive under på. Jeg har normalt veldig tørr hud, men fortsatt, over to uker etter at vi var i Lagunen, er huden min mye mykere enn vanlig. Da vi var der, regnet det til og fra det meste av tiden, men hva gjorde vel det så lenge badevannet var godt og varmt. 

Det gråe været spilte ingen rolle mens vi var i Lagunen. Derimot etterpå. Vi kjørte videre til den lille fiskebyen Grindavik og videre langs kysten i leiebilen vi hadde leid for siste del av av oppholdet . I Grindavik ble det en liten matbit. Lammekoteletter på to av oss og de overgikk i aller høyeste grad den lammemiddagen Hamid fikk servert dagen før.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Når været er grått og vått, er det ikke så enkelt å få sett så mye av det som er rundt. Å stoppe for å prøve ta noen bilder var totalt bortkastet på alle vis. Det gjorde meg bare våt og kald og noe særlig til bilder ble det heller ikke. Så det ble forholdsvis tidlig retur til Reykjavik, med håp om bedre vær de kommende dagene. 

Det ble sein middag på en av de mange restaurantene i byen. Vi valgte lam og hestebiff. Sistnevnte er undervurdert og det er synd dette møre kjøttet ikke i større grad ender opp på norske middagsbord og i restauranter. Som oftest ender hestekjøtt i pølser, om det i det hele tatt blir benyttet til menneskeføde.

Klem fra 

Skuddårspia

Ps det ligger en gjenglemt badedrakt på den blå lagune.

Vår første hele dag på Island tilbrakte vi i Reykjavik. Vi fant et lite bakeri to minutter unna vår lille studioleilighet. Der kjøpte vi ferske rundstykker og croisanter til frokost. 

Etter frokost bar det ut for å se mer av Islands hovedstad. Det første vi besøkte var skulpturen Solfarid (Sun Voyager) som mange tror skal forestille et vikingskip, også vi. Men det er altså en drømmebåt, eller en ode til solen.

Ikke langt fra Solfarid monumentet ligger Operahuset. I likhet med andre operahus verden over, er det et meget spesielt arkitektonisk byggverk. Vi brukte en del tid inne i bygningen. 

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Før vi tok vegen opp til Hallgrimskyrkja, gikk vi om Reykjavikurtjærn som ligger inne i selve byen. Det svømmer både svaner og andre fugler rundt i tjernet, og mating av disse er et populært tidsfordriv, så mye at tjernet har blitt omtalt som som “den største brødsuppen i verden”.

Så gikk turen til Hallgrimskirken. Den er et must. Kirken er er den største på Island. Den er over 70 meter høy og ligger på et høydedrag i byen. Kirken er oppkalt etter den islandske poeten og salmedikteren Hallgrimur Peteruson. Kirken ble først ferdig i 1986 etter nesten 40 år med bygging. Det går heis opp i tårnet og guttene var oppe for å se på utsikten. Jeg med min høydeskrekk stod så gjerne over.  

Foran kirken står statuen av Leiv Eriksson som oppdaget Amerika. Statuen er en gave fra USA for feire Alltingets 1000 års jubileum i 1930. 

Jeg har to brevvenninner på Island. En av disse, Rosa, kom og hentet meg på ettermiddagen. Hun tok meg med til en liten cafe utenfor ikke langt fra den islandske presidentens bosted. Der ble det litt å spise og en lang god prat, før hun kjørte kjørte meg tilbake. 

På kvelden ble det middag på en av de mange restaurantene her i byen. En litt selsom og komisk, men kostbar opplevelse. Det ble en snartur innom Rainbow street for å ta noen bilder før dagen var over. 

Klem fra

Skuddårspia