FIRE MIDT I UKEN

I går kjørte jeg E6 fra midt i Nordland sørover til Nord-Trøndelag. Mine betraktninger denne uken baserer seg på observasjoner langs vegen og saker som ble nevnt på riksdekkende radio under reisen.

I en av nordlandskommunene observerte jeg to stykk mannfolk som plukket søppel langs vegen. Det var sikkert dessverre et nødvendig stykke arbeid, men jeg kan ikke fri meg fra å tenke at det hadde vært bedre å bruke arbeidskraften til disse to (og andre som gjør tilsvarende jobb) til noe langt mer samfunnsnyttig. Men fordi det for enkelte mennesker er så alt for enkelt å sveive ned bilvinduet og kaste ut alskens søppel, så må arbeidskraft og penger brukes på å plukke opp disse menneskenes søppel. Jeg har god lyst å filleriste sånne folk, er det ikke mulig å samle opp søppel og kaste enten i en søppelkontainer/dunk langs vegen eller i eget søppel ved hjemkomst.

En kvinnelig hesteeier som måtte avlive hesten sin og valgte å spise kjøttet, har visst fått passet påskrevet. Man spiser visstnok ikke dyr som har navn. For det første, hestekjøtt er fantastisk godt, og har du ikke smakt det, så bør du gjøre det om du får muligheten. Dernest, hesten måtte likevel bøte med livet, så hvorfor var det så hårreisende å utnytte den ressursen kjøttet faktisk er. Sist, men ikke minst, selv om det er mindre vanlig nå for tiden enn tidligere, så er det fortsatt de som har navn på kyr, sauer og geiter. Og i hvert fall de to førstnevnte dyreslagene er helt vanlig middagsmat her i landet. Betyr det at kjøttet fra ei Dagros, Litago og Staslin må kasseres fordi eierne har valgt å gi de navn i tillegg til nummeret de har i øret? De storfe som blir født på gården hvor jeg bor, får alle navn etter fødselen, både kviger og oksekalver. Selv om vi ikke slakter dyr hjemme og jeg ikke aner på hvilke middagsbord vår Harmonia, Fagerlin eller Marmelade havner, så har jeg selv ingen problemer med å tilberede eller få servert kjøtt fra kyrne som beiter utenfor hos oss. Ei heller fårikål med kjøtt fra sauen eller lammet Dolly.

Putin skal skrive ut 300000 nye soldater, dvs personer som har erfaring fra det russiske militæret fra tidligere. Det må vel bety at spesialoperasjonen, eller krig som folk utenfor Russland sier, i Ukraina skal intensiveres. Det skjer samtidig som det skal holdes folkeavstemning i de russisk kontrollerte fylkene i Øst-Ukraina om folket der ønsker at områdene skal innlemmes i Russland eller ikke. Uansett hva resultatet av folkeavstemningen i virkeligheten blir, så blir det russisk pass for innbyggerne der fra neste måned. Den saken er det vel liten tvil om. Alle de nye soldatene skal vel enten erstatte døde, skadde og deserterte russiske soldater, eller inngå i forsvaret av Putins nye stykke Russland.

Som sagt, jeg tilbrakte gårdagen i bil og ei halv uke tidligere det samme. Mange fine fotomotiv passerte jeg på vegen, men de nye superraske vegene som bygges gir bilister knapt nok en mulighet til å raste utenfor vegen eller stoppe i 2 minutter for å ta et bilde. Å stoppe midt på vegen er særlig lurt, og avkjørsler til annet enn bygninger langs vegen, er mangelvare. Her skal trafikken fram raskest mulig, og den som ønsker å stoppe, har knapt en mulighet. Kjære dere som planlegger framtidige vegutbygginger, kunne dere ikke ha planlagt noen flere muligheter for å svinge av vegen. På bolighus er karnapper ekstra kostbare, regner med det er det samme med en rasteplass på en veg, men det burde vært mulig å få til noen flere av disse innenfor de astronomiske budsjettene som skal til få å utbedre en vegstrekning.

 

Klem fra

Skuddårspia

Tre midt i uken

Det var som kjent riksdagsvalg i Sverige her om dagen. Hva som blir resultatet, er i skrivende stund uvisst. I mellomtiden har den tidligere svenske toppbloggeren Isabella Löwengrip uttrykt frustrasjon over at de som har stemt borgerlig blir trakassert, blir kalt rasister, får trusler og mister følgere på sosial medier. Folk får stemme hva de vil for meg, både i Norge og i Sverige uten at de skal bli trakassert eller få trusler. Det er faktisk en uskikk i den offentlige debatten. Men dersom de uttrykker seg rasistisk, da må de også forvente å bli kalt rasister. Og hva følgere angår, hver og en må da jammen få velge selv hvem vi vil følge på sosiale medier ut fra egne interesser og preferanser. Det kan da ikke komme som en bombe på denne damen at hun og andre mister følgere fordi de gir uttrykk for en mening som andre ikke er enig i. Det skjer alle, uansett hva slags konto de har på Instagram og hva de enn blogger om.

Da synes jeg Gry Hege Henriksen har litt mer å klage på. Det har hun også gjort. I et håp om at avslag på parkeringstillatelse for handicap vil bli omgjort. For seks år siden fikk hun lungebetennelse som gikk i blodet, medførte blod blodforgiftning og streptokokkinfeksjon. Resultatet ble at legene måtte amputere armer og bein. Etter rehabilitering og opptrening på Sunnaas sykehus, vendte hun tilbake til hverdagen og jobber som ingeniør i oljebransjen, foredragsholder og kursleder.  Både som ingeniør og næringsdrivende reiser hun mye rundt til kunder. For det første er hun avhengig av å kunne parkere så nært som mulig, for det andre er hun avhengig av å åpne bildøren helt for å komme seg inn og ut av bilen. Men i avslaget fra kommunen står det:

«Dersom det er vanskelig ved et apotek, en butikk eller ett bestemt kjøpesenter, kan man velge et annet hvor parkeringssituasjonen er bedre. I utgangspunktet er det også mulig å legge handlerunden til en tid på døgnet hvor det er mindre trafikk, og dermed også lettere å parkere nær bestemmelsesstedet»

Henriksen opplever det som svært diskriminerende at hun som mangler både armer og bein, og er avhengig av fire proteser, har vanskelig for å forflytte seg på egne ben og må kunne komme seg inn og ut av egen bil, ikke kan utføre ærender osv på et tidspunkt hun selv ønsker å gjøre det. Et arbeidsmøte kan ikke utsettes og et cafebesøk med venner må også passe vennene. For å få det nødvendige parkeringstillatelsen, må søkers lege vurdere om søker har nedsatt evne til å gå, som ble gjort da Henriksen fikk innvilget handicap parkering for fire år siden. Hennes fastlege uttrykt at han ofte opplever at pasienter må bekrefte og dokumentere diagnoser som vil vare livet ut. Verken armer eller bein vil komme til å gro ut. Men det burde gro noen flere hjerneceller på saksbehandlerne i denne saken.

Hytteeiere er redde, jeg kan lese at de også er fortvilet og paniske. De rett og slett raser fordi de ikke får strømstøtte i motsetning til eiere av primær- og sekundærbolig (utleie- eller pendlerbolig). Derfor er hytteeierne bekymret for om de klarer å betale kommende vinters strømregninger. De samme bekymringene har også andre mennesker som ikke eier hytte. De eier kanskje ikke egen bolig, men leier. De har kanskje i årevis bekymret seg for hvordan de skal klare å betale en helt ordinær strømregning, andre ordinære regninger, hvordan de skal få råd til middag neste uke eller om eldstesønnen får nye vintersko denne måneden eller neste. Det kaller jeg virkelige bekymringer. Eierne av store hytter som drar av gårde med store strømregninger i denne tiden, får skru ned strømmen maksimalt så de unngår at vann- og kloakk fryser, og så får de holde seg hjemme. Lederen i Norges hytteforbund hevder at norsk hytteliv kommer til å bli fullstendig ødelagt og at det går ut over distriktene som lever av turisme. Det blir ingen handel eller arbeid for lokale snekkere og elektrikere. Selv om hytter av i dag gjerne er større enn leiligheten eier bor i, så finnes det fortsatt nøkterne hytter i det ganske land. Uten innlagt vann eller elektrisitet. Det blir nok fortsatt noen som reiser på hytta. Og de som har hytter hvor strømregningen forventes ekstra stor, får kanskje droppe og pusse opp og droppe å kjøpe Jacuzzi eller noe annet fancy utstyr de trodde de bare måtte ha på hytta. Men likevel dra på hytta, handle maten de trenger lokalt, og nyte hytteoppholdet i seg selv uten alt det ekstra som gjerne følger med.’

 

Klem fra

Skuddårspia

 

 

Min uke 36

Nok en september uke har passert. Det godværet vi ikke hadde i sommer, har vi hatt siste par ukene her jeg bor. Mandag for en uke siden var det så varmt i solveggen at det nesten ble for meget. Men skal ikke klage. Det gjør seg med sol og varme også i september. Og det er ikke uten grunn at september er min favorittmåned. Frisk og crisp luft, fine høstfarger og fortsatt mulighet for fine soldager.

Bortsett fra å nyte godværet forrige uke, var det ikke så veldig mye annet på programmet. Tirsdag kveld var de første treffet i Kjærringklubben, en gjeng med voksne damer som møtes ca en gang i måneden for hyggelig samvær. Var på jobb en dag i barnehagen, og resten av dagene ble tilbrakt i vinterhagen og på verandaen. Har lest ferdig den syvende boken om de syv søstre, og nå venter jeg bare på den siste boken om søstrenes far som visstnok skal utgis neste vår.

Det går bedre og bedre med min venstre fot. Jeg har kastet ankelortosen for godt, og bruker bare en krykke når jeg går i trapper, til og fra bilen og utendørs når jeg er på jobb i barnehagen. Den hovner fortsatt opp en god del, og jeg prøver så godt jeg kan å sitte høyt med foten når jeg kan, både borte og hjemme. Kjøler også ned med is på ettermiddagen når jeg har vært på jobb, da er foten ekstra hoven etter timer på føttene, selv om jeg benytter alle muligheter til å sitte høyt med foten. Men jeg må jo også jobbe når jeg er der, ikke bare overlate all jobben til mine kollegaer. Fordi jeg ikke får på min egen sko i str 37 på venstre fot, har jeg leita fram en gammel herresko i str 42, så det er litt forskjell i størrelse på de to føttene.

Denne uken som vi så vidt har startet på, har noen dagers jobb i barnehagen på programmet, deriblant dagen i dag. Så har jeg time hos fysioterapeut og hos frisør. Der har jeg ikke vært siden i februar måned om jeg husker riktig. Det skal bli riktig godt med en god hårklipp nå.

Klem fra

Skuddårspia

Søndag og helligdagsfred

Det er ikke noe mer irriterende enn når naboen starter opp gressklipperen på en fin sommerdag og durer i vei i timevis. Her jeg bor er avstanden ikke mer enn 10-20 meter. Jo faktisk finnes det noe enda mer irriterende. Når han klipper gress på søndager. Som akkurat nå. I glippet han vel og lenge, og nå er det på igjen. Visste du at det finnes en egen lov mot bråk på søndager? Den heter Lov om helligdager og helligdagsfred. Ifølge denne loven skal ingen på søndager og andre dager spesielt nevnt i loven «noe sted må forstyrre med utilbørlig larm». Det er hvert eneste år debatter på ymse nettsider om akkurat denne freden, altså stillhet, og de som ikke respekterer den. Utilbørlig betyr unødvendig. Det betyr at alle aktiviteter som ikke er nødvendig OG som medfører støy faktisk er forbudt på disse nevnte dagene. Snøbrøyting, slukking av brann, arbeid etter bilulykke og tilsvarende er nødvendig. Mens husarbeid, foring av dyr og andre fredelige sysler som ikke medfører støy selvfølgelig kan utføres også på søndager. Men så er det en del annet gårdsarbeid som medfører støy og som blir utført på alle dager og til alle døgnets tider. Nødvendig eller unødvendig? Enn så irriterende det kan være å høre en traktor på et jorde nært deg også på en søndag, så må bonden ta hensyn til været når en del nødvendige arbeidsoppgaver må utføres. Da kan det bli arbeid også en søndag eller en sein lørdagskveld. Så finnes det de som mener at de må klippe gresset akkurat på en søndag fordi de har fri da. Dersom været tillater det, kan de klippe gress, kappe ved på ettermiddager og lørdager. Det er ikke mange som fortsatt holder hviledagen (søndagene) hellig, men dropp for all del å irritere naboene med gressklipping og sådant arbeid. I og med det faktisk er forbud, så kan de som bryter loven faktisk straffes med bøter.

 

Klem fra

Skuddårspia

Håper hun brenner i helvete

Bare for å ha det sagt med en gang, disse ordene er ikke mine. De kom fra den norske moteprofilen Rawdah Mohamed etter at dronning Elizabeth gikk bort. Hvorfor så sterke ord? Jo fordi dronningen var overhode i en gammel kolonistat. Av den grunn håper Mohamed at dronningen og hennes forfedre brenner i helvete. Rawdah Mohamed er av somalisk opprinnelse og er utdannet helsefagarbeider. Somalia var fram til 1960 en italiensk koloni, men ble da avkolonisert etter at FN hadde bestemt at alle kolonier skulle få sin frihet og at ingen nye kolonier skulle opprettes. Storbritannia hadde flere kolonier i Afrika og ellers rundt om i verden.  Etter en frigjøringsprosess av tidligere kolonier fra 1946 (Jordan) til 1997 (Hongkong) består Storbritannia nå av selvstendige stater. Dronning Elizabeth som satt som overhode fra 1952 fram til bare få dager siden, hadde neppe noen særlig reell makt, i likhet med vår egen konge. Å beskylde henne personlig for å ha drevet med kolonisering og slavehandel, blir en smule søkt. Men ja, utnyttelse av ressurser i afrikanske og asiatiske land er en del av Storbritannias historie. Slavehandel likeså. Norske vikinger var på tokt rundt om i Europa, røvet og drepte og for ikke spesielt fint fram. Unionen Danmark-Norge drev også med slavehandel fra 1670 til 1802. Ønsker Rawdah Mohamed at vår egen kong Harald også skal brenne i helvete den dagen han går bort? Jeg ville trodd slike ønsker ikke er forenelig med den utdannelsen Rawdah Mohamed har. En periode tidligere fulgte jeg Rawdah Mohamed på Instagram. Fordi hun som minoritet i Norge og som afrikanskfødt i verden gjør det stort innenfor mote- og modellyrket. Av helt andre grunner enn de meningene hun forfekter her, valgte jeg allerede for lang tid siden å avfølge henne. Personlig er det en håndfull mennesker rundt om i verden jeg gjerne hadde sett ikke var blant oss lengre, men det holder jeg for meg selv. De har alle også uansett langt mer på rullebladet sitt enn det avdøde dronning Elizabeth hadde. Og når de først er avgått med døden, er det helt uinteressant hvor de havner etterpå. Derfor burde  ikke Rawdah Mohamed og andre som deler hennes meninger, ikke bry seg videre med hvor dronning Elizabeth tar vegen etter at hun er stedt til hvile i Windsor den 19.september.

 

Klem fra

Skuddårspia

Elizabeth Alexandra Mary Windsor

best kjent som dronning Elizabeth II av Storbritannia har sovnet inn. Jeg har en viss interesse for kongelig og selv om jeg selvfølgelig aldri har møtt den britiske dronningen, ei heller har gjort meg noen tanker om hvordan hun var som menneske, så har hun sittet på sin trone i hele mitt snart 60 år lange liv. I motsetning til for eksempel Nederland hvor dronning Juliana var statsoverhode da jeg ble født. Hun har blitt etterfulgt av dronning Beatrix og nå den første kongen i landet på over 120 år, kong Willem-Alexander.

Tilbake til dronning Elizabeth. Hun ble hele 96 år, en anselig alder for hvem som helst. Likevel valgt hun ikke å abdisere i motsetning til noen av sine kollegaer i andre land, men stod løpet ut. All ære til henne, men ikke hadde jeg funnet det verken uansvarlig eller feigt om hun hadde valgt dette alternativet på sine gamle dager, og overlatt roret til sin eldste sønn Charles. Hun har tross alt opplevd en verdenskrig og mye mer i løpet av sine levedager, og det hadde ikke var det minste underlig om hun sin alder tatt i betraktning hadde ønsket å tilbringe sine siste leveår i ro og fred. Hennes siste oppgave som dronning var å ta imot Storbritannias nye statsminister bare et par dager tidligere.

Dronningen er død, leve kongen!

Tre midt i uken

I forrige uke startet russiske skoleelever et nytt skoleår. Nytt på timeplanen er faget «Samtaler om viktige tema». Der skal skoleelevene lære om Russlands ståsted i verden og hvorfor Russland gjennomfører en «spesiell militær operasjon» i Ukraina. Barn så unge som åtte år skal læres opp til at å elske sitt eget land betyr å bære våpen for landet når det trenges. Russiske aktivister advarer foreldrene mot dette faget som har som formål å spre feilinformasjon om krigen i Ukraina, og de ber foreldre om å boikotte faget. Lærerforeningen ber også foreldrene holde barn unna dette nye faget. Patriotisme handler ikke om våpen, tvang og militære operasjoner, det handler om å bidra, beskytte naturen og å jobbe for å ivareta kulturelle og historiske verdier. Tilsvarende fag har tidligere vært innført i Kina. Der skal regjeringen stramme inn grepet om sine innbyggere. Målet er å få doktrinene ned i bøkene, inn i klasserommene og inn i hodene på elevene. Vi har sett tilsvarende «kampanjer» tidligere, blant annet før og under andre verdenskrig. De skaper ikke annet enn frykt for annerledes tenkende i egen og andre land, og er bidrar definitivt ikke til annet enn det motsatte av fred. Det må gjerne samtales om viktige tema både i Russland og i Kina, men disse samtalene må ikke bygges på feilinformasjon om krig og fred og sånt.

I likhet med alle kunder i DNB og andre banker, har også jeg fått beskjed om å legitimere meg. Lykkelig fornøyd for at jeg både har pass, mobil og datamaskin, slik at det ble ordnet før fristen gikk ut og kontoen min ble stengt. Så vel gikk det ikke for 79 år gamle Turid Aas Lundby som er bosatt på en demensavdeling på et sykehjem i vårt langstrakte land. Hennes to bankkontoer i DNB ble nylig avsluttet. Sønnen som tar seg av hennes privatøkonomi tok kontakt med banken da kravet om legitimering kom, og forklarte at moren verken har pass eller førerkort og heller ikke er i stand til selv å møte i banken. Han fikk først beskjed om at fordi moren fylte 80 år inneværende år trengte banken kun hennes ligningsattest. Likevel ble begge kontoene avsluttet. Dette fordi sykehjemmet ikke utleverer konfidensielle helseopplysninger til tredjepart innen fristen. Å gjenopprette kontoen viser seg å være bortimot umulig. Banken har forslått at Aas Lundby blir umyndiggjort, noe familien ikke er enige i.  Banken mener de har strukket seg langt for å hjelpe eldre med legitimeringen. Jeg skjønner godt at eldre mennesker fortviler over all den elektroniske kommunikasjonen de må forholde seg til og at de for eksempel risikerer å få avsluttet sine kontoer hvor pensjonen etter mange år i arbeidslivet kommer inn. Bruken av kontanter kontra bankkort og sågar apper er mye diskutert og er stadig oppe i media. Jeg tenker at enn så lenge, ja faktisk i mange år framover, må det tas hensyn til godt voksne og eldre personer som ikke kan og vil forholde seg til alt dette nye. Og bør det være så vanskelig å få gjenopprettet kontoer til personer som Turid Aas Lundby etter at pårørende har vært i kontakt med banken? Det må kunne ordnes med et tastetrykk eller to. Det er tvilsomt at Aas Lundby og andre i hennes situasjon driver med hvitvasking av pensjonen sin.

I Afghanistan har Taliban gjort siste dag i august til nasjonal helligdag. Talibans menn feiret dagen med fyrverkeri. Afghanske kvinner har ikke mye å feire. Det siste året har Taliban radert ut 20 års fremskritt og gjort Afghanistan til verdens mest kvinnefiendtlige land. USA og allierte forsikret gjennom 20 år at afghanske kvinners situasjon og sikkerhet var høyt prioritert. Likevel er afghanske kvinner nærmest glemt av verdenssamfunnet. Det tillater Taliban å drive en nidkjær kamp for å tvinge halvparten av befolkningen til å etterleve verdens strengeste regler. På den globale kvinner, fred og sikkerhet-indeksen kommer Afghanistan på aller siste plass blant 170 land. Kvinner må ha følge av et mannlig familiemedlem dersom de skal ut av sitt hjem. De må være tildekket i det offentlige rom. Mens det i 2018 var 90000 jenter som fikk gå på ungdomsskole, får nå tenåringsjenter ikke skolegang. Kvinner har svært få muligheter til jobb utenfor hjemmet og de er utesteng fra alle politiske organer. I 2020 var 27% av representantene i det afghanske parlamentet kvinner. De kan ikke drive sport. Mange utsettes for tvangsekseskap, noen mens de ennå er barn. De utsettes for vold i hjemmet. Nesten ni av ti afghanske kvinner blir utsatt for vold i løpet av livet, dette til tross for at det i 2009 ble innført en lov som skulle beskytte kvinnene mot vold. I stedet for å få hjelp, risikerte de å bli utsatt for trakassering og nye overgrep dersom de anmeldte vold. Nå er terskelen for å anmelde blitt uoverstigelig. Kvinner er i praksis fratatt alle sine rettigheter. Når kvinner protesterer og demonstrerer mot regimet og de nye rigide reglene de må forholde seg til, blir det slått hard ned på. Det livet og den skjebnen spesielt kvinner og jenter i Afghanistan nå må finne seg i, har verdenssamfunnet vendt rygget til. Et løfte fra Taliban om at Afghanistan ikke skulle bli et arnested for terrororganisasjoner som IS og al-Quaida var det som skulle til for at vi har sviktet disse barna og kvinnene. Så lenge Taliban terroriserer sine egne innenfor egne landegrenser er det likesom greit. Det må de gjerne holde på med ser det ut som verdens presidenter og statsministere tenker, bare vi slipper unna terrorister. Et kvinneliv i Afghanistan for et liv her i vesten. Men er du og jeg mer verd enn Mina og Maniza som vokser opp i Kabul og som har fått drømmen om en utdannelse og en fremtid knust? Fram til august i fjor, betalte jeg utdannelsen til disse to søstrene gjennom en organisasjon som heter Resources of Young Afghans. Det ble det selvfølgelig slutt på da Taliban inntok Kabul og alle som en ble sendt hjem fra skole og jobb. Jeg vet ikke om hvordan de to søstrene har det i dag, om de fortsatt lever eller hva som har skjedd i livene deres det siste året. Men det vet jeg, Mina. Maniza og alle andre jenter i Afghanistan og i verden for øvrig fortjener den samme oppveksten og mulighet for utdannelse og jobb innenfor det ønsker og har interesser for. Bare så synd at min stemme alene ikke er nok til å forandre livene deres.

 

Klem fra

Skuddårspia

Dyrt å date i Norge

leser jeg i en notis i kvinnemagasinet Kamille. I en undersøkelse skal vist Oslo og Bergen ligge på topp 10 av de dyreste stedene å dra på date i Europa.

Da jeg var ung, traff jeg og ble kjent med gutter på skolen, på fritidsaktiviteter eller i vennegjengen. Det var ikke snakk om fancy dater, men kjæreste det fikk jeg likevel. Det måtte heller ikke noen svindyre dater til da jeg ble kjent med han jeg har bodd sammen med de siste 15 årene. Er det meg det var noe galt med eller er det andre som ønsker seg en kjæreste? Må det koste skjorta og mer til for å bli kjent med en person av motsatt eller samme kjønn? Holder det ikke lenger å møtes, ta en enkel pizza sammen, se en film sammen, hva enn som ikke koster all verdens? Må det være så fancy og flott at en date i Krakow i Polen er ca 1000 kroner billigere enn en date her på berget? Er det større sjanse å finne kjærligheten jo høyere prislappen er når en møter en potensiell partner? Jeg for min del mener at siden et beste i livet er gratis, så er det vel så stor sjanse om en bare møtes og snakker og blir kjent med hverandre. Så enkelt, og billig, som det.

 

Klem fra

Skuddårspia

Min uke 35

Livet begynner å normalisere seg etter ankelbruddet mitt. Det ble tre vakter i barnehagen forrige uke pluss personal møte. Ankelen er fortsatt hoven og høyre fot er svak. Er derfor blitt enig med sjefen min på kjøkkenet om at jeg skal ta mine fire ferieuker som jeg har til gode etter sykemeldingen. Jeg har vært et par ganger hos fysioterapeut og fått øvelser å gjøre hjemme. Satser på det de og tiden vil gjøre at det går greit å begynne på jobb der også i oktober.

Jeg sådde en del grønnsaksfrø i slutten av juni. Ja jeg vet det var i seineste laget men av ulike årsaker kunne det ikke bli tidligere. Det var uansett et forsøk for å se om det ble noe som helst resultat. Og det har det blitt. Persille, gressløk og reddiker er det blitt. Ser ikke bort fra at jeg forsøker meg igjen neste sommer, og da prøver å få sådd litt tidligere.

En bunt egenprodusert reddiker

Ellers skjer det fortsatt ikke all verdens her hos meg. Når jeg ikke er på jobb, leser jeg og skriver brev. Er nå halvveis i den syvende boken om de syv søstre. Den åttende og siste boken i serien kommer ikke før våren 2023, så det blir en stund å vente på svarene på alle mysteriene som ikke har fått svar i løpet av de syv første bøkene.

Denne uken vi så vist har startet på, har jeg en vakt i barnehagen. Ellers står det et treff i “Kjærringklubben” på programmet. Det er en gjeng med voksne damer som møtes ca en gang i måneden. Personlig er jeg lite begeistret for ordet kjærring da det for meg har en negativ klang. Men gjengen er trivelig og det blir godt med litt sosialt igjen etter en lang sommer.

 

Klem fra

Skuddårspia

Anti Jante

Du skal vite at du er noe

Du betyr like mye som alle andre

Du er like klok som alle andre

Du er like mye som alle andre

Du vet og kan like mye som alle andre

Du skal tro du er like mye verd som alle andre

Du duger

Du kan le av deg selv og av andre

Du skal vite at noen bryr seg om deg

Du skal tro du kan lære andre noe

 

Klem fra

Skuddårspia