Denne uka har vært begivenhetsrik på både godt og vondt, og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte.

På mandag var våre to ungdommer Hamid og Jak i en bilulykke, men kom fra det med livet i behold. Har skrevet et blogginnlegg om dette tidligere i uka. 

Hamid kunne derfor feire sin 21 års dag på onsdag. I godvær serverte jeg kabuli palaw, en afghansk risrett med lammekjøtt og kaker så klart. Både yndlingskaken til jubilanten som er daddelkake og ei frisk bringebærkake med nøtte/mandelbunner. 

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Sist helg hadde jeg tre dagers opplæring på kjøkkenet på helsetunet hvor jeg er tilkallingsvikar og hvor jeg skal jobbe en del nå i sommer i forbindelse med ferieavviklingen. Jeg har sagt meg villig til å ta 16 kokkevakter på 8 uker, og da måtte det litt opplæring til. Hadde de tre første ordinære vaktene i denne uka og jeg tror det gikk bra. Alle beboerne fikk sine fem måltider om dagen og jeg klarte å unngå å svi hvitsausen til fiskegryten på fredag. Det er en bragd i seg selv, for hjemme har jeg nesten forbud mot å lage mat med melk. Hvit saus går til nød, men ikke grøt.  Kakao koker alltid over i det øyeblikket jeg snur meg bort fra kjelen. 

Vi holder for tiden også på med et lite byggeprosjekt. Vinterhage som jeg har ønsket meg minst i fem år. Nå venter vi på takplatene som egentlig skulle ha vært levert fredag for ei uke siden, slik at vi kan komme et steg videre med byggingen. 

Ikke bare denne uka, men i flere uker nå har vi kunnet nyte deilig og varmt sommervær. Til tider litt vel varm da må jeg innrømme. Til tross for varmen og til tross for at vi har et vann bare et stenkast fra huset vårt, så ble det ikke bading på meg før i dag. Vannet kunne vært varmere og i tillegg blåste det en del, men fikk da tatt noen svømmetak, mange nok til å kunne si at, joda, jeg har badet i år. 

Treningsstudioet her i bygda åpnet omsider denne uka etter å ha vært stengt siden 13. mars. Jeg betalte årskort i januar og hadde akkurat fått en fin rutine på treningene i forhold til jobb bla. Nå er det å start på nytt igjen og få til en rutine. Har vært to ganger der denne uken selv om det egentlig har vært i varmeste laget for å svette inne på et treningsstudio, men syns det var viktig å komme i gang straks det ble mulig. Tenker også det er bedre med noen korte økter enn ingen økter. 

Varmen og mangel på regn de siste ukene, har gjort at gresset holdt på å tørke/dø bort. Det ble derfor plutselig bråttom for bonden i huset og hans kollegaer i bygda med å starte slåttonna/høyonna. De har hatt lange dager denne uka, som alltid på denne tiden av året. Nå er det meldt regn allerede i morgen, det blir kjærkommet både for bønder og hageeiere. 

Klem fra 

Skuddårspia

Våre to sønner Hamid og Jack samt Hamids kjæreste var ute for en bilulykke på mandag. Hamid som bare har hatt sertifikat i vel en måned, satt bak rattet. Hvorvidt dette hadde betydning for ulykken er umulig å vite, det blir uansett noe som politiet får finne ut av.  Ulykken skjedde fordi han ville unngå å kjøre på en hare som kom løpende opp på vegen og så kom han for langt ut og bilen gikk rundt før den landet på hjulene igjen. 

Disse unge hadde englevakt. Når man ser bilen de satt i, skjønner man hvor ille det kunne ha gått. Ingen brudd, ingen punktere lunger, «bare» forslåtte kropper og muligens ribbensbrudd som tiden og smertestillende vil lege. Det psykiske aspektet er noe annet, jeg har heldigvis aldri personlig vært ute for en bilulykke av noe slag, men jeg kan tenke meg at tankene vil svirre lenge etter denne opplevelsen. Kanskje vil de plages med å sove og drømmer om det som skjedde.

Å ha englevakt betyr å ha utrolig hell i å unngå en fare, klare seg gjennom noe vanskelig e.l. 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Heldigvis brukte alle tre bilbelte. Det burde være en selvfølge og er det for de aller fleste, men noen tenker kanskje at bilbelte ikke er nødvendig. Det er faktisk det. Uten bilbelte ville kanskje en eller flere av disse tre ikke ha overlevd dagen. Farten var etter fartsgrensen på stedet, og det er et annet viktig moment. Høy fart dreper, det er en kjensgjerning. Et rundkast i 100 km/t i stedet for 80 km/t kan være forskjellen mellom død og liv. Husk det alle dere ungdommer som farter rundt på vegene nå i sommer-halvåret. Oppmerksomhet og begge hender på rattet er også viktig. «Ti på to» som jeg lærte da jeg kjørte opp, og som jeg fortsatt praktiserer, eller «kvart på tre» som er læresetningen nå for tiden, er veldig viktig. Man har mye bedre kontroll med to hender på rattet i stedet for bare en. Oppmerksomhet for å oppdage endringer i trafikkbildet kan forhindre mange uhell og ulykker. Husk det er mange andre bilister og trafikanter på vegen, og noen av begge disse kategoriene er dessverre tullinger. Også kan det være små barn som ferdes langs vegen og som har en helt annen forståelse av avstand og lyd enn en voksen person, og de kan reagere irrasjonelt i forhold til en voksen. Og til sist er det dyr som løper langs eller over vegen, både ville dyr og husdyr. Jeg har selv opplevd å få en katt påkjørt, og det er neppe en hyggelig opplevelse for den som kjører på et husdyr som noen eier. 

I går kunne den uheldige sjåføren feire sin 21 års dag. Heldigvis kunne vi feire at han var blitt ett år eldre, og slapp å sørge over at han, hans bror eller kjæreste kanskje ikke lengre var blant oss. 

Vær oppmerksom i trafikken!

Klem fra

Skuddårspia 

FNs generalforsamling vedtok i 2001 at 20. juni skal være verdens dag for flyktninger. Da var det 50 år siden flyktningkonvensjonen ble vedtatt. Dette er den viktigste internasjonale avtalen om flyktningers rettigheter. En flyktning er ifølge denne konvensjonen en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. 

Verdens flyktningdag er en påminnelse om at det er ingen «vi» og «dem», det er bare «oss», en menneskelig familie, koblet sammen på måter vi noen ganger glemmer. 

70,8 millioner mennesker var på flukt rundt om i verden for litt over et år siden. Det er det høyeste tallet siden andre verdenskrig. Over halvparten er på flukt i sitt eget land. De er internt fordrevne. Resten har flyktet fra sitt eget land til andre land. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

I Norge kom det mange flyktninger i årene 2015-2017, spesielt fra Syria og Afghanistan. De siste årene har det ikke kommet så mange nye flyktninger til Norge. I 2019 var det bare 2300 personer som søkte om asyl i Norge, mens det i 2015 var over 30.000 som søkte om asyl. At tallet i fjor var så lavt, er ikke fordi det er mindre flyktninger i verden nå i forhold til tidligere. Det er fordi grensene til Europa er stengt, og de fleste flyktningene holdes innesperret i flyktningeleirer i land som Italia, Hellas og Tyrkia. De flyktningene som prøver å reise videre, blir tvunget tilbake, ofte av politi og soldater som i noen tilfeller både tar fra dem eiendeler og som i tillegg mishandler dem. 

Jeg kjenner flere mennesker som har kommet til Norge som flyktninger og som har søkt og fått innvilget asyl her. Jeg kjenner også andre som har fått avslag på sin asylsøknad og som enten har blitt sendt tilbake til sitt hjemland eller nå oppholder seg i andre land i Europa. I min bostedskommune kom de første flyktningene i 2014. De kom fra Eritrea. Senere har det kommet noen fra Syria. Jeg regner flere av disse blant mine venner. Jeg vil hevde at alle burde kjenne en flyktning/asylsøker. Da vil de oppdage at de aller fleste er hyggelige mennesker som ikke ønsker seg noe annet enn et trygt sted å leve for seg og sin familie. Når de aller fleste har vært gjennom traumatiske opplevelser som innebærer drap på nære familiemedlemmer, trussel om selv å bli drept, opplæring som soldat eller selvmordsbomber, uønsket livslang karriere som soldat, skyting og bomber i byen de bor i osv osv, så burde det ikke være vanskelig å skjønne at de ønsker å leve et liv uten bomberegn eller uten redsel for å bli vekket og drept av Taliban. Det er trist at mange mennesker, både i Norge og ellers i Europa, ser på flyktninger som en trussel for vår velferd og samfunn, eller at de tror alle disse menneskene har begitt seg ut på en flukt som ikke akkurat har vært en dans på roser men som innebærer at mange blir drept og misbrukt på vegen, fordi de ønsker å ta del i norsk rikdom. Jeg tenker at de aller fleste flyktninger hadde ønsket seg tilbake til hjemlandet dersom det hadde vært mulig. Hjem til foreldre, søsken, barn, besteforeldre og resten av storfamilien. Hjem til et språk de behersker fult ut, hjem til tradisjoner og en kultur de er oppvokst i. Her i Norge er det så alt for mange av våre nye landsmenn som blir holdt utenfor det norske samfunnet, til tross for at de behersker norsk godt nok, de har fått seg en utdannelse og en jobb hvor de kan forsørge seg og sin familie. Dessverre er det på tross av alt dette, vanskelig å få innpass blant nordmenn. Jeg vil derfor oppfordre dere som leser dette til å ta kontakt med naboer/klassekamerater/arbeidskollegaer som har sin opprinnelse i et annet land. Kanskje kan det bli et vennskap som varer livet ut. 

Klem fra 

Skuddårspia 

er bare så deilig.

I går kom jeg meg endelig til mitt spesielle liljekonvall sted og fikk plukket meg en fin bukett. Er vel egentlig ikke mitt sted da, men det eneste stedet jeg vet at liljekonvall vokser. Dessverre kan jeg ikke formidle lukten gjennom et bilde, men jeg håper flere enn meg har et spesielt sted hvor de kan plukke liljekonvaller på denne tiden av året.

Dessverre er liljekonvall gifting, ellers hadde den vært nydelig å pynte ei kake med.

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Klem fra 

Skuddårspia

, 

Dette er Brock Turner. Han ble født i 1995. I 2015, da han var 19 år og student ved Stanford Universitet i USA, forgrep han seg seksuelt på 22 år gamle Chanel Miller mens hun var bevisstløs. Turner ble tiltalt på fem punkter: to for voldtekt, to for forbrytelse av seksuelt overgrep, og en for voldtektsforsøk. Han erklærte seg ikke skyldig. I 2016 ble han dømt til seks måneders fengsel etterfulgt av tre års prøvetid. Dommeren mente at en lengre fengselsstraff ville ødelegge livet hans. Han ble løslatt etter tre måneder. 

Dette er Cyntoia Brown. I 2004, da hun var 16 år drepte hun en 43 år gammel mann i selvforsvar. Mannen hun drepte hadde betalt Brown for hennes seksuelle tjenester, etter at hun samme året hadde blitt tvunget inn i prostitusjon av en hallik ved navn «Cut Throat». Hun ble dømt til livstid i fengsel, og hun kunne først søke om prøveløslatelse etter 51 år, når hun var 67 år gammel. Etter 15 år i fengsel ble hun benådet og satt fri.   

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Jeg personlig er ikke det minste i tvil om at deres bakgrunn og hudfarge betydde mye da disse to ble idømt sin straff. Brock Turner, hvit, universitetsstudent, aktiv svømmer. Cyntioa Brown, farget, barnevernsbarn og barneprostituert. 

Alle liv betyr like mye. Din hudfarge, din bakgrunn bør bety lite dersom du begår en forbrytelse. Det vil alltid kunne være formildende omstendigheter, men din hudfarge eller din bakgrunn er ikke en formildende omstendighet, eller skjerpende,  i seg selv. Dessverre er det ikke alltid slik i praksis. 

Skuddårspia 

En gang jeg besøkte min datter i Trondheim, stod denne flasken med flytende såpe på badet. Duftene kokos, vanilje og macadamianøtter inspirerte meg til å lage disse nydelige kjeksene. Macadamianøtter er ikke av de billigste å kjøpe, men de er verd det når det blir så godt som dette. Min svigersønn Tommy likte de spesielt godt, så de blir ofte bare kalt «Tommy cookies» her i huset. 

Oppskriften er som følger:

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

225 gr mykt smør

140 gr sukker

250 gr mel

1 egg

50 gr kokos

70 gr hakkede macademianøtter

1 vaniljestang

Forvarm ovnen til 190 C

Hakk nøttene, pass på at det også blir noen større biter

Rør smør og sukker hvitt. Tilsett egget. Kutt vaniljestangen med en skarp kniv og fjern vaniljekornene. Selve vaniljestangen kan du putte i et glass med sukker, så får du etter hvert ditt eget vaniljesukker

Tilsett vaniljefrøene og kokos til røren. Tilsett melet litt etter litt og rør mellom hver gang. Tilsett macademienøttene og rør de i for hånd. Bruk hendene til å få samlet deigen. Lag baller med en spiseskje størrelse. Plasser de med litt avstand på bakebrettet da de vil flyte utover ved steking. Stek midt i oven 12-15 minutter

Klem fra 

Skuddårspia 

Det finnes et sted  langs E6 ved Snåsavannet i Trøndelag, hvor jeg bruker å stoppe på våren for å plukke liljekonvall. Stoppet gjorde jeg også i midten av mai på tur hjem fra Steinkjer. Det var for tidlig for liljekonvallene, men i stedet så fant jeg blant annet dette:

Dessverre er det mange rasteplasser som er neddynget i søppel. Selv vil jeg gjerne ta kaffestoppen på en ren rasteplass uten søppel som flyter rundt. Å bli møtt av dette er virkelig utrivelig. Men det finnes tydeligvis de som synes det er helt ok å forsøple naturen og rasteplasser. Da må de vel også synes det er greit å ta sin kaffepause på et slikt sted, eller sitter de i bilen og spiser og bare kaster ut vinduet når de har spist ferdig? Det burde vært verdens enkleste sak å ta med seg søppelet til et sted hvor det kan kastes i søppeldunk eller lignende. Til og med hjem går det an å ta det, for så å kaste det i sine egne søppelbøtter. Mulig det er for mye arbeid, ikke vet jeg, men nå synes jeg alle skal ta med seg eget søppel og kaste det på egnet sted. Så kan både turister og lokalbefolkning nyte en stopp på rasteplasser som ikke er nedgriset av natursvin. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Klem til de som kaster søppel dit det skal

 fra Skuddårspia

Spesielt sykepleiere har de siste par månedene fått mange godord seg til del fordi de har stått på oppe i Corona situasjonen og har pleiet covid-19 syke natt og dag. Det samme har leger og andre ansatte innenfor helsevesenet gjort. All ros til alle de som jobber innenfor helsevesenet, de trenger den takken de får, både nå og eller også. Dette er ikke en jobb for meg, så takk og pris for at andre vil ta en slik utdanning og jobb. 

Men det er også andre arbeidsgrupper som jobber innenfor sykehus og helseinstitusjoner som også fortjener takk for den jobben de gjør. For eksempel portører som sørger for å forflytte pasientene mellom avdelinger på sykehusene. I og med at det nå kreves fagbrev for å bli portør, så ligger det vel mye mer i denne jobben enn å bare trille sykesenger. Så kan jeg nevne de som jobber på kjøkkenet på et sykehjem og på sykehus. De som sørger for at pasientene får næringsrik og god mat hver dag. Renholdere like så. Hvordan hadde det blitt hvis denne arbeidsgruppen hadde streiket? Som ansatt på kontor i mer enn 30 år, så vet jeg godt hvem som ble først savnet dersom de hadde en syke- eller feriedag. Det var definitivt ikke sjefen men derimot hun (som oftest en dame) som vasket gulv og tørket støv rundt oss. All ære til alle renholdere som daglig sørger for at sykepleiere og andre kan gjøre sin jobb i et rent miljø. Også disse har hatt ekstra mye å gjøre i denne tiden. 

Og ta så meg. Som tilkallingsvikar på vaskeriet på sykehjemmet i kommunen jeg bor har det blir ekstra mye jobb også der pga nye og strengere rutiner for bruk av arbeidsklær og stellefrakker, for å nevne noe. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Jeg sier at alle er vi en liten brikke i et maskineri. Dersom en av brikkene ikke gjør jobben sin, fungerer ikke det store maskineriet på syke- og helseinstitusjonene. Slik er det. Slik er det også på andre arbeidsplasser og i resten av samfunnet. Alle gjør en jobb som er viktig og som bør verdsettes. Enten man er sykepleier eller renholder. Takk til begge, og alle andre for jobben dere gjør. 

Klem fra 

Skuddårspia 

I går var en rolig junidag uten avtaler eller andre “måtter”. Været var så der, fin temperatur men ikke så mye sol.

Tok likevel med meg en kopp kaffe og en skål med lakrissjokolade ut på verandaen for å nyte litt av dagen utendørs. Hadde også med meg et brev ut som jeg skulle besvare og derfor ville lese gjennom først. 

Katten Sitare holdt meg med selskap. Deilig å bare sitte der, la tankene fly, snakke litt med Sitare og høre lyden av rennende vann fra bekken som renner ikke langt fra huset vårt. 

Juniklem fra 

Skuddårspia