Dalgona kaffe

Den senere tid, ja siste par måneder kanskje, har “alle” postet bilder av dalgona kaffe på Facebook, Instagram, blogg og Snapchat. Og joda, også jeg. Nevnte denne kaffen for min andre halvdel i begynnelsen av april, han var den som googlet oppskriften og dermed var det gjort. Jeg ble blodfan. Mange glass dalgona kaffe har jeg fått i meg siden da. Jeg tipper at når været blir mer vårlig og sommerlig ikke minst, så blir det å nyte enda flere glass dalgona kaffe ute på verandaen. 

En kjapp sjekk på nettet forteller meg denne storyen om dalgona kaffen’s tilblivelse:

“Sør-Korea ble tidlig rammet av viruset, og det var der denne kaffetrenden startet. Myndighetene ba folk om å holde seg hjemme, og oppfordret til å holde kontakt med andre mennesker via sosiale medier. Stadig flere sørkoreanere begynte å lage Dalgona-kaffe for så å dele det visuelle resultatet” 

Oppskriften er uhyre enkel: Pisk to ss pulverkaffe, to ss sukker og tre ss kokende vann til en tykk krem. Ha isbiter i et glass, fyll opp med melk og topp med en god dæsj av kaffekremen. Så bare nyt. 

Klem fra 

Skuddårspia 

 

 

Et privilegium

De viktigste tiltakene for å forhindre å bli smittet av korona viruset er avstand til andre mennesker og hyppig håndvask. Dette betyr at vi i Norge er svært privilegerte. 

Å begrense fysisk kontakt med andre er et privilegium. Det betyr at man har et stort nok hus til at vi kan holde avstand til andre husstandsmedlemmer. Håndvask er også et privilegium. Det betyr at vi har tilstrekkelig med rent og varmt vann. Håndsprit er et privilegium. Det betyr at man har økonomi til å kjøpe det. Karantene er et privilegium. Det betyr at man har råd til å være hjemme fra jobb. Det fleste måtene korona pandemien kan bekjempes på, er bare tilgjengelig for rike og velstående mennesker, rike sett i globalt perspektiv. 

Et virus spredt av rike mennesker som har reist jorden rundt, tar nå livet av millioner av fattige mennesker. Når vi i Norge har stengt ned store deler av samfunnet for å hindre smittespredning, må vi være bevisste på hvor privilegerte vi faktisk er. Mennesker i den fattige delen av verden har ikke denne muligheten. 

Klem fra skuddårspia

Mat må man ha

Heldige er vi, de fleste i alle fall, her i Norge som kan spise oss mette hver dag på mye god mat. Også i påsken. Egg, Lam, appelsiner og sjokolade hører med til påskemenyen hos de fleste av oss. Kokt egg ble det til frokost alle påskedagene hos oss, og i motsetning til hverdagene, ble det fellesfrokost alle dagene. Personlig har jeg ikke spist så mye sjokolade i påsken, men andre i huset har proppet i seg. Appelsiner har det heller ikke blitt, men derimot en deilig mandarin (eller er det klementin – tror aldri jeg lærer dette), salat til dessert på andre påskedag. Lammelåret gikk “åt skogen” for å si det sånn. Det luktet helt for jævlig da vi tok av plasten, så det fikk hunden Zita kose seg med. Fant heldigvis noen lammeskiver og lammeskank i fryseren, så lam ble det da, selv om det ikke ble som vi hadde tenkt. 

Ellers har vi spist mye deilig mat. Menyen har vært som følgende:

Onsdag: Kjøttdeigsuppe med hjembakt hvitløksbrød. Brødet gikk forresten også helt skjeis, hevet over alle sine grenser, og i stedet for et stort brytebrød, ble det mange små rundstykker. 

Skjærtorsdag: Fiskeform med torsk, grønnsaker og fløte, servert med ris. Til dessert smuldrepai med skogsbær. 

Smuldrepai 

Langfredag: Biff av elg, pomme frites, salat og bearnaisesaus. 

Lørdag: Risengrynsgrøt med spekemat på dagen, spagetti med deilig saus lagd av fløte, blåmuggost, servelat, rødløk og soltørket tomat.

Første påskedag: Lam med ovnsbakte grønnsaker, potet, makaroni og fløtesaus. Til dessert tilslørte bondepiker. 

Tilslørte bondepiker 

Andre påskedag: Varmrøkt røye/røyr/rør fra lokal produsent, servert med hjemlaget potetsalat. Til dessert den tidligere nevnte sitrussalaten. 

 

Kaker har det også blitt, hver dag. Ja faktisk to ganger hver dag. Formiddagskaffe og ettermiddags/kveldskaffe. Med bare hjembakte kaker/bakverk. Jeg elsker å bake, så det passer meg bra å ha en anledning å bake for, og andre å bake til. 

Hjertepai med bringebær
Snurrer med blåbær

Klem fra 

Skuddårspia 

Påsken 2020

For mange har påsken vært utenom det vanlige. For oss har den vært som normalt. Vi har ikke hytte og feirer alltid påsken hjemme. Vi bor et stykke fra nærmeste nabo og kan gå ut uten problemer, sitte på verandaen eller gå en tur ned til båthuset som vi ofte gjør i påsken om været tilsier det. Været har ikke vært helt på topp denne påsken, både snø og vind, så I år ble det bare en tur dit, pluss at vi grillet ute på verandaen en dag. 

Også hunden Zita får være med 
Varm kakao er ikke ille 

Ellers har vi pga været vært inne, spilt mye kort og sequence, spist og drukket god mat. Det har alt i alt vært ei helt grei påske til tross for mye korona nytt både på nettet og på TV. 

Klem fra 

skuddårspia 

 

 

 

Solgt

 

I februar begynte jeg tilfeldigvis å lese i ei bok jeg fant hos min bror. Den var så utrolig spennende at jeg ikke klarte å legge den i fra meg før den var lest den ut etter ca to dager. 

Nadia og Zana i England

Søstrene Zana og Nadia Muhsen bor i England sammen med sine yngre søsken og foreldre. Faren er fra Yemen. Som unge tenåringer blir de lurt til å reise til Yemen på ferie. Der oppdager de til sin forferdelse at deres far har solgt de som koner til sønner av noen venner. Derfra er livet et slit og et helvete for de to søstrene. De blir voldtatt av sine ektefeller, som også bare er unge gutter, til og med yngre enn jentene, men guttene tør ikke gjøre annet enn hva det deres fedre tvinger de til. De bor i en landsby langt fra sivilisasjonen, uten elektrisitet og annen hjelp til husarbeid og gårdsarbeid enn sin egen arbeidskraft. Zana blir mor til Marcus og Nadia får flere barn etter som årene går. Etter mange år klarer Zana å smugle ut et brev ved hjelp av en lege som er til å stole på. Brevet er til hennes mor og her forklarer hun at de begge holdes fanget og ikke får reise hjem. Dette er starten på flere år hvor moren gjør alt hun kan for å få engelske myndigheter til å hjelpe døtrene ut av Yemen. Diplomatiet tar tid, men etter mange år med påtrykk fra media, får Zana reise hjem til England. Uten sin lille sønn Marcus. I 1992 utgir hun boken “Solgt” som hun skrev sammen med Andrew Croft. Her forteller hun historien om hva som skjedde før, under og etter det moderne slaveriet hennes far påførte henne. 

Zana og Nadia i Yemen

Boken er veldig verd å lese og anbefales. Den gir et innblikk i salg og tvangsgifte av unge pikebarn, noe som fortsatt skjer den dag i dag i deler av verden. Den gir også et innblikk i et samfunn langt fra vårt, hvor kvinner er null verd og kvinner og barns rettigheter er ikke-eksisterende, men hvor også alle de tekniske hjelpemiddel vi tar for gitt i vårt hushold eller i jordbruket, er ikke eksisterende. 

 

Klem fra 

Skuddårspia 

Smil

 

Det er viktig å smile litt når verden rundt oss bringer mest sørgelige nyheter:

Det tar sju sekunder for maten å passere fra munnen til magen.

Et menneskes hårstrå kan holde tre kg.

Lengden av penis er tommelens lengde ganger tre. 

Lårbeinet er hardt som betong.

Kvinnens hjerte slår raskere enn mannens.

Kvinnen blunker to ganger mer enn mannen. 

Vi bruker 300 muskler for å holde balansen når vi står.

Kvinnen har alt lest hele denne meldingen. Menn ser fortsatt på tommelen sin……

 

Klem fra 

Skuddårspia