Siden alle fire husstandsmedlemmer hadde arbeidsfri i går, bestemte vi oss for en tur til Østersund i Sverige. Østersund er bare ca 2,5 times kjøring unna. Og avgårde bar det. Vel framme oppdaget vi at det var tiden for Gregoriemarkedet i byen, så det ble også en tur innom der.
Gregoriemarkedet hadde sitt utspring på 1000 tallet, og fikk sitt navn etter pave og senere helgenen Gregorius I. Dagens Gregoriemarked over tre dager har vært holdt siden Østersund feiret sitt 200 års jubileum i 1986.
I tidligere tider kom bønder og andre på markedet for å selge sine varer og produkter. Også i dag er det mye håndtverk og ikke minst matvarer av ulike slag, som ost, pølser og bakverk. Den tradisjonelle kosten til skogsarbeidere, kolbullar, ble stekt i store panner og solgt.
Massevis av folk som alltid på slike markeder. Og Peppa pig var også der.
Å jobbe i barnehage kan være både og. I hvert fall mitt hode kan være ganske tummelumsk etter en dag på jobb i barnehagen hvor jeg er vikar. Bleieskift og gråtende barn kan være slitsomt til tider. På den andre siden, de samme barna gir så mye glede. Når de lyser opp og smiler til meg når jeg kommer inn på avdelingen, da føler jeg meg på riktig sted. Det sies det er fra barnemunn og fulle folk en får høre sannheten. Barn har ikke evnen som vi voksne har til å glatte over sannheten eller forstille seg. De sier det som det er, på godt og vondt. Jeg synes derfor de beste komplimenter kommer fra barn.
På første arbeidsdagen jeg hadde i barnehagen etter jul, etter at jeg ikke hadde hatt vakter der på et par uker, var det en gutt som sa: “Jeg har savnet deg” da han fikk se meg på morgenen. Så fint å høre. Sånne fine ord er så viktig for alle, at man har vært savnet når man er borte.
Jeg feiret min bursdag på lørdag, 56 år vanlige år eller 14 skuddår. Helgen ble tilbrakt i Trondheim hos min datter og svigersønn sammen med mine nærmeste. Det ble ei koselig helg med god mat og drikke, familiekos og aktiviteter.
Kjørte til Trondheim etter jobb på fredag. Om kvelden ble det ost og kjeks og et glass rødvin for de som ville. Jeg foretrakk en kopp te. Tidlig lørdag morgen kom stesønnen med tog og etter frokost, spilte vi minigolf som hele familien syns er en fin aktivitet sammen. Etter en tur hjemom for å bytte klær og en rask dusj for de som ville, ble det en bedre middag på restaurant Aisuma. Selv spiste jeg grillet breiflabb med risotto, fisk er absolutt undervurdert på restaurant.
Selv om kaker ventet hjemme hos min datter, ble det for min del en liten dessert på deling med min andre halvdel.
Tidligere i uka hadde jeg bakt en pavlova bunn og en liten sjokoladekakebunn. Pavloven ble dekket med en blanding av pisket krem og vaniljekrem og fylt med hermetiske pærer og fersken, bringebær, granateple og hjertemakroner jeg fikk til Valentine. Sjokoladekaken ble pyntet med en lakrisfrosting av mascarpone og salt lakrissirup, jeg elsker lakris så det er sagt.
Mellom kakespising og kaffedrikking spilte vi kahoot, hver og en av oss fikk velge et tema. Vi elsker slike spill i vår familie. Gaver ble åpnet og kort lest. Mange fine hyggelig ord ble meg til del. Søndag fortsatte feiringen med restekake til formiddagskaffen, så en tur på bowling før middag på Sot & Sabrura. Sushi for de som liker det og burger til de som ikke liker sushi.
Alt i alt ble det en fin bursdagsfeiring, nå er det fire år til neste gang jeg kan feire bursdag på min rette dato, da blir det i tillegg rund dag om jeg får levedager.
Denne skuddårspia heter Mariell, jeg ble født i Nordland i det herrens år 1964 som eldste barn av mine foreldre. Jeg vokste opp sammen med fire yngre søsken på et lite sted i Salten. Her drev jeg med ski og friidrett som barn og ungdom, senere ble fotball min idrett. Jeg er utdannet som ingeniør og har jobbet innenfor offentlig forvaltning innenfor flere fagområder og i flere kommuner. Jeg har de siste 13 årene bodd på en gård i Lierne i Nord-Trøndelag. På gården drives det med melk og kjøtt fra storfe. Etter mange år som offentlig saksbehandler, jobber jeg nå som tilkallingsvikar i barnehage og på sykehjem og trives med det.
Bonden og jeg har til sammen fire barn. Eller barn og barn, fru Blom. De er i alderen 16-27 så de er vel mer å regne som voksne, i allefall de tre eldste. Er ikke blitt bestemor enda, men håper det kommer en dag. Foruten alle kyr og kalver har vi også ei katt som heter Sitare og en hund som heter Zita.
Jeg har mange interesser og hobbyer. Jeg elsker å bake og gjør det så ofte jeg har mulighet. Siden tenårene har jeg hatt brevvenner i inn- og utland og selv i vår digitale tidsalder er det stor stas å finne et personlig brev i postkassen. Alt annet blir veldig upersonlig i forhold. Jeg liker å lese og leser mye forskjellig, krim, biografier, dokumentarer og kjærlighetsromaner. Er også glad i å se film på tv eller på kino. Jeg liker å gå tur i skog og mark, helst i hjemlige trakter i Nordland hvor landskapet er annerledes enn her i Trøndelag. Jeg prøver også å få trent litt på treningsstudio, både kondisjon og styrke, innimellom alt annet. Jeg er veldig opptatt av urettferdighet i verden, fordeling og utnyttelse av ressurser. Jeg er med andre ord et sammensatt menneske med mange ulike interesser.
Jeg har vært på Instagram i ca 1,5 år nå og det var der jeg fikk følelsen av at jeg burde hatt et annet forum å skrive om de mer alvorlige sidene av livet. Tanken på å starte blogging ble født, og nå tar jeg skrittet uti det. Om det går som jeg tenker, vet jeg ikke, men man vet ikke før man har prøvd. Det gjelder forresten alt i livet. Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe man ikke gjorde. I tillegg til de alvorlige sidene av livet og det som skjer rundt om i verden, vårt eget lille Norge inkludert, så tenker jeg å skrive litt om de små viktige ting. Det beste i livet er gratis, er mitt motto. Du kan ikke betale for et smil eller en solnedgang. Og både smilet og solnedgangen gir i hvert fall meg et glimt av lykke.
Som skuddårsbarn så kan jeg i dag feire 56 år selv om dette bare er min 14. bursdag på riktig dato. Dette er dagen da jeg velger å publisere mitt aller første blogg innlegg. Om dette var en god ide eller ikke, vil bare tiden viser. Jeg velger å ha trua. For det som våger, intet vinner.
