Drap vs drap

Kan en type drap aksepteres og andre ikke? Er det greit å fjerne et foster i mors liv eller er det ikke? Er det å anse som drap? Er det greit å skyte en person som du tror kan komme til å gjøre noe galt? Spørsmålene er mange, og mange kan være vanskelig å besvare eller ta stilling til. 

Selv er jeg for selvbestemt abort, men hadde sannsynligvis ikke selv valgt å fjerne et foster, men det kan jeg ikke si med sikkerhet da omstendighetene for eksempel rundt unnfangelsen hadde vært slik at jeg kanskje ikke hadde klart å bære fram barnet. Men hva jeg selv ville gjort eller ikke ville gjort i en sådan stund, betyr ikke at jeg skal bestemme for alle andre kvinner (og i noen tilfeller barn) som ønsker å ta abort. Det er utallige årsaker til en abort, og hver kvinne (og mann) må selv avgjøre hva som er riktig for henne/dem, det skal ikke jeg ha noe med å syns noe om. Heller ikke andre, det være seg legen eller politikere. Men ikke alle er enige med meg. I Norge fikk vi hatt rett til selvbestemt abort i 1979, altså over 40 år siden men enkelte diskuterer fortsatt om et 12 uker gammelt foster har utviklet så mye av det som skulle gjort det til menneske, at det er å regne som et menneske som blir tatt livet av. Likevel skal det mye til, før lov om selvbestemt abort blir innstrammet. Det er vel ikke så mange som vil tilbake til tiden hvor noen kvinner hadde økonomi til å reise utenlands for å få utført en abort som ble ansett som ulovlig i Norge, mens andre oppsøkte tvilsomme personer som utførte abort med fare for mer enn tapet av fosteret. 

Men dessverre, i andre land i verden ser det ut som om det tas mange skritt tilbake når det gjelder kvinners rett til å bestemme over egen kropp. I Polen ble det nylig vedtatt en innstramming av en abortlov som allerede er en av Europas strengeste. Der blir det nå så godt som umulig å kunne ta tatt en trygg og lovlig abort i landet. I forrige uke valgte USA å tilslutte seg en anti-abort erklæring sammen med 32 andre land, deriblant Polen. Med innsettelsen av den nye høyesterettsdommeren Amy Coney Barrett i USA, er det mange amerikanere som frykter for at det kommer innstramminger i deres abortlov ved første korsveg. Heldigvis finnes det lysglimt og land som har gått motsatt veg de senere år. I Irland ble det i 2018 tillatt å få utført abort etter at landet hadde hatt en av de strengeste abortlovene i landet. Slovakia har nylig stemt ned et lovforslag som ville gjort det enda vanskeligere for kvinner i landet å ta abort. 

I USA er mange av de samme som ønsker å stramme inn eller fjerne retten til abort for kvinner som ønsker det, de samme som kjemper med nebb og klør for retten til å bære våpen. Kvinner skal ikke ha rett til å fjerne et foster, men skal ha rett til å skyte (og drepe) mennesker som i noen tilfeller ikke har gjort større feil enn å sette foten sin på andres eiendom. Amerikanske politimenn/kvinner som skyter først og spør etterpå pga beskyldninger/mulige forbrytelser som ikke ville ha avstedkommet mer enn en skrape eller kanskje en liten bot. Men joda de skal ha rett til å drepe i slike tilfeller, men fy hvis deres koner ikke orker å bære fram enda et barn. 

Det er denne dobbeltmoralen jeg ikke kan få meg til å skjønne. Et ufødt liv anses av mange som mer verd enn et liv som allerede lever og som er. Jeg tenker at alle liv i utgangspunktet er like mye verd, men når et ikke-levedyktig foster heller ikke aksepteres abortert i enkelt land, da er det galskapen som rår. Dersom unge i katolske og muslimske land hadde hatt tilgang på prevensjon og seksualundervisning, så hadde antallet aborter gått ned. Men det er liketil enkelte land hvor seksualundervisning er forbudt, og da snakker vi ikke om land som Saudi Arabia og Yemen, men i land som allerede nevnte Polen. Her kan seksualundervisning straffes med fengsel i fem år, uansett om det er lærere, foreldre eller leger som informerer barn og unge om det mest naturlige i denne verden. Jeg tenker vi skal være strålende fornøyde som bor i et land som Norge hvor det er åpenhet omkring disse spørsmålene og hvor kvinner heldigvis kan bestemme over kroppen sin. 

 

Klem fra

Skuddårspia 

Høstfarger

Siden sist uke var ganske så begivenhetsløs, bortsett fra sånne dagligdagse aktiviteter som husarbeid, en dag på jobb i barnehagen, tv-titting, fem dager med trening osv, så tenkte jeg pøse på med noen høstbilder. Høsten er jo min favorittårstid, og fargene naturen frambringer på denne tiden av året er jo så nydelige. 

 

 

 

God uke og klem fra

Skuddårspia 

Min uke 42

Med bare en arbeidsvakt i uke 42 ble det mye fritid på meg. Har fått gode rutiner på trening, så det ble fem treningsøkter på Finnlistuggu som treningssenteret her heter. Varierer mellom kondisjon (jogging på tredemølle) og styrketrening. Merker allerede forskjell etter bare ca 1,5 måned nå. Får håpe jeg klarer å holde guts’n oppe og får gjennomført minst to treningsøkter i uka gjennom hele vinteren.

Tirsdag var jeg på konsert i Namsos sammen med sønnen. En veldig fin konsert som het “Vi i Namsos” og var med barn, unge og noen voksne bosatt i Namsos. De representerte mange av de ulike nasjonalitetene som bor der. Da jeg jobbet og bodde på Fauske fra 2015-18, var det tilsvarende konsert i Bodø, som da het “Mange farger”. I Bergen har det vært slike konserter i flere år, under navnet “Fargespill” og jeg tror det arrangeres noe lignende i flere byer. Dersom du har mulighet til å gå på en slik konsert, anbefaler jeg det virkelig. Her kommer en liten smakebit fra konserten i Namsos: 

 

 

Siden sist høst, har vi vært en gjeng voksne damer som har møttes en gang i måneden til en prat over kaffe og strikketøy. Jeg strikker ikke, men måtte ordne meg med noe hekletøy for å ikke falle helt utenfor. Det var selvfølgelig pause noen måneder pga koronoaen, men nå er vi i  gang igjen. Sist uke var jeg vertinne for damene og da serverte jeg karamellkake, vafler og hvetebakst. Praten gikk om blant annet Farmen, 71 grader Nord, president Trump og mye mer. 

 

Første smak av vinter

Vi fikk første forsmak på vinteren, da det kom snø på lørdag. Tvilsomt om den blir liggende, men sant og si synes jeg det er bedre med et lite snølag som gjør at det virker lysere ut og bedre å kjøre etter mørkets frambrudd. Beksvart oktober/november med regn er absolutt det verste været å kjøre bil i. 

 

 

Skyvedører endelig levert 

Siste nytt om vinterhagen er at skyvedørene i glass ble levert torsdag. I går brukte mann og sønn mange timer på å få montert den. Først måtte den provisoriske veggen rives og så kom problemene. Dårlige arbeidstegninger, tiloversblivne skruer og andre duppeditter, et lås som ikke ville låses. Det ble mye plunder, men tetter til slutt ble det greit. 

Demontering av provisorisk vegg 
Kan nyte utsikten gjennom skyvedørene 

 

Det er jo Oktober og rosa sløye måned, hvor det rettes fokus mot brystkreft rammede, forskning på brystkreft og informasjon om brystkreft. Jeg har ofte brukt å kjøpe årets rosa sløyfe, og i år ble det den nydelig brosjen som mor og døtre Skappel har designet. Den er helt nydelig. 

Nydelig rosa brosje

 

Håper din uke har startet bra og at den fortsatt blir fin. 

 

Klem fra 

Skuddårspia 

 

 

Se mamma, den dama har blått hår

Akkurat det sa en liten gutt til sin mamma sist lørdag da jeg var og så på volleyballkamp. Høyt nok til at alle som satt rundt oss hørte det. Heldigvis at barn har evnen til å både spørre og komme med slike kommentarer som voksne kvier seg for, uansett hvor mye lyst de har til å spørre. 

Det samme skjedde i barnehagen de to gangene jeg har vært på jobb der etter at jeg kom ut fra frisøren med blått hår. De aller minste hadde store trillrunde øyne og hender som ville ta på håret mitt, mens de litt større spurte hvorfor jeg hadde blått hår.

Ja hva er egentlig greia med blått hår. Bare fordi jeg ville og fordi blått er en av mine yndlingsfarger sammen med rosa. Etter at jeg kasta meg uti det med rosa hår i sommer, er det ikke lengre noen big deal for ei gammel dame som meg å gå rundt med blått hår. Sikkert mange som syns det er rart, barnslig, stygt, spesielt og mer til. Dem om det. Jeg turte å farge rosa, og nå blått og neste gang, ja hvem vet…… (jeg vet). Selv om jeg aldri har brydd meg videre med hva andre synes om meg, har jeg absolutt ikke vært den som har turt å stikke meg ut i mengden. Grå mus er sagt om meg. Jeg har aldri kledd meg spesielt fargerikt og sprekt, delvis fordi jeg gjerne vil gå i ett med mine omgivelser, og delvis fordi ikke alt kler den tykke. 

Klem fra

Skuddårspia 

Min uke 41

I desember 2014 ble de første flyktningene bosatt i min kommune. Siden den gang har mange av disse vært blant mine beste venner. Dette gjelder spesielt en familie med seks barn, hvor de to eldste nå går på videregående skole. På mandag fylte eldste datteren 14 år og det var en selvfølge å besøke henne og resten av familien på hennes fødselsdag, til tross for korona og sosial avstand og det hele. Det ble til og med bursdagsklemmer, men det står jeg for. Saba er ei nydelig jente, fornuftig og hjelpsom både hjemme og mot andre. Jeg håper jeg får være en del av hennes liv også når hun etter hvert blir så gammel at hun også skal på videregående og kanskje flytter permanent fra bygda. 

 

Saba bursdagsjente og jeg 

 

Jeg føler jeg har kommet godt i gang med treninger, kommer meg av gårde minst to ganger i uka, men prøver å få til både tre og fire. Denne uka ble det fire ganger, og jeg er nettopp kommet hjem fra ei lita treningsøkt med oppvarming på tredemøllen og så noen styrkeøvelser. Alt er bedre enn ingenting og jeg tenker at så lenge jeg får til å putte jevnlige treningsøkter innimellom andre gjøremål, skal jeg si meg fornøyd. Merker allerede at formen er blitt bedre, så det går rette vegen. 

Påfyll av vann er nødvendig

 

 

Klart for herrekamp 

Denne helgen som forrige helg har det blitt en del volleyball på meg. I går var det herrelaget som spilte hjemmekamper. Dessverre har min sønn Hamid valgt å prioritere jobb for å tjene til livets opphold denne vinteren og er ikke med på laget. Men jeg må likevel få med meg lagets kamper. Lierne volleyball tapte første kampen mot NTNUI3 og vant den siste mot NTNUI4. Damelaget som spiller i 1.divisjon er i Oslo denne helgen og har spilt to kamper der. Begge kampene har vært streamet, men gårsdagens kamp fikk jeg ikke sett fordi jeg satt i idrettshallen og så live volleyball. Men i dag rigget jeg meg i sofaen, fant kampen på youtube og koblet opp på TV. Så kunne jeg sitte i egen stue med en kopp kaffe og se damene spille. Dessverre tapte de 2-3 mot Koll men de spilte tidvis veldig bra. Underholdene uansett.

Her vinner Lierne 4settet og stillingen er 2-2

 

Klem fra 

Skuddårspia 

Identitet

Identitet er viktig for alle, men hva er egentlig identitet? Ordet identitet kommer fra latin og betyr «det samme».

Wikipedia definerer identitet som:

et kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person, organisasjon eller gruppe oppfatter seg selv som, eller av andre oppfattes som (relativt) konstant. Ordet betegner da hva en person føler tilhørighet til»

Jeg er født og oppvokst som nordlending og selv om jeg har bodd til sammen ca 15 år i Trøndelag, vil jeg alltid regne meg selv som nordlending. De nord-norske dialektene, folkelynnet og naturen er med på å gi meg min identitet, og er med på å gjøre meg til den jeg er. Naturen er mektig og folkelynnet barskt, men samtidig lunt. De som har fulgt med på dokumentarserien 113 har fått oppleve noe av den nord-norske væremåten. Selv hvor ille det kan se ut når de blir hentet av ambulansen, har de en spøk eller ramsalt bemerkning på lager, og folket i nord tar seg selv ikke veldig høytidelig. 

Når man kjører nordover langs E6 og forlater Trøndelag, kjører man under et stort skilt som sier at nå kommer man til Nord-Norge, kjent som Nordlandsporten. Nå sier Erlend Bullvåg ved handelshøyskolen Nord Universitet at denne porten burde jevnes med jorda. Han mener porten kan virke stigmatiserende, altså virke negativt på folk. Litt tilbake i tid var det slik at nordlendinger hadde vanskeligheter med å få seg husvære i hovedstaden, og folk nordpå ble kanskje sett på som enfoldige. Jeg vil tro det siste må være motbevist tilstrekkelig mange ganger. Ja rett nok har mange et språk som kan virke støtende på sarte sjeler sørpå, men det betyr ikke at folket er dumme eller tilbakestående. De ramsalte uttrykkene har oppstått i tøff kamp mot naturen og naturkreftene, i blodslit for å forsørge seg og sine. Jeg kjenner ingen steder at det er stigmatiserende å kjøre gjennom Nordlandsporten på tur nordover. På tur hjemover. Enten må Erlend Bullvåg har dårlig selvbilde eller så er han en søring som ikke skjønner at Nordlandsporten faktisk betyr noe positivt for de aller fleste nordlendinger. 

I kommunen jeg bor, Lierne, passerer vi to furutrær på hver sin side av vegen når vi kommer inn i kommunen. Li porten kalles de. Jeg tenker at Libyggen kjenner glede over å passere Li porten på tur hjem, på samme måte som mange nordlendinger kjenner glede når de passere Nordlandsporten. Og det er absolutt ingenting galt i dette, selv om Bullvåg mener at en port har negative assosiasjoner. Ja riktig nok kan en stengt port virke negativt, men en åpen port sier «velkommen inn» eller «velkommen hit». Og det er nettopp det som er poenget. Skiltet på Nordlandsgrensa signaliserer Velkommen hit til den Nord Norske landsdelen. Her er mye å oppleve og se, som innbyggerne i de tre nordligste fylkene (joda jeg vet det visstnok bare er to nå) er stolte over og som de ønsker resten av Norge skal få ta del i. 

Som Nordlending skal jeg ærlig innrømme at både «Nordnorsk julesalme» og «Nordafor vårvisa» kan få fram tårer, men også stolthet over hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. 

 

Klem fra

Skuddårspia 

Mine siste uker

September er vi rukket å bli ferdige med, og snart er en uke av oktober også passert. Ikke lenge nå til jul og koronaåret 2020 tar slutt. De siste par ukene har vært ganske så rolige og ikke veldig begivenhetsrike. Men joda, noe har jo skjedd og noe har jeg gjort. Skal jeg begynne med det mest spennende?

I forrige uke kom jeg hjem fra frisøren med denne hårfargen:

Dette er noe hun og jeg planla allerede i sommer da jeg endte opp med rosa hår etter en frisørtime hos henne. Jeg er egentlig ikke den som er så flink til å skille meg ut, men jeg var så fornøyd med det rosa sommerhåret, at jeg ikke kviet meg det minste for å bli blåhåret. Sikkert mange som syns jeg ikke burde gjøre sånt i min alder, men akkurat det, det gir jeg blaffen i. Oppdaget at jeg faktisk ikke hadde noen bilder av den nye hårfargen, så jeg måtte bare i full fart få tatt et bilde, med vått hår og håndkle rundt kroppen, rett fra dusjen. 

 

Jeg hadde også fin kvalitetstid sammen med datteren min. Ikke bare ble det sushi på favorittsushistedet vårt SushiMe i Trondheim, men det ble også en svipptur til Stavanger for å hilse på vår venninne Rheinhart. Kjempehyggelig å se henne og Stavanger igjen. Jeg liker den byen bare mer og mer, og tar gjerne en tur dit igjen om ikke lenge. 

Gikk helt greit å bruke munnbind på flyet 
En tur på cafe hører med når man er på bytur

 

Volleyballsesongen er i gang, og vårt damelag sesongdebuterte i 1.divison på lørdag. De spilte mot Sandes, og klarte å smashe inn en 3-1 seier. Blir absolutt spennende å se forsetningen. 

Heier på disse jentene jeg 

 

Klem fra 

Skuddårspia