Sist helg ba jeg om spørsmål på Instagram jeg kunne svare på bloggen. Det kom ikke mange spørsmål, men skal svare etter beste evne på de fire som kom:

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

1. Hva blir neste hårfarge?

Ja si det, kanskje det blir min naturlige musegrå farge. Etter den første sommeren med rosa hår i 2020, har jeg hatt blått, lilla, orange og cerise hår. Wenche Myhre synger «Når jeg blir 66 så gjør jeg som jeg vil» men det gjør jeg også, selv om jeg ikke har nådd 60 tallet enda. Tiden får vise om det blir ny crazy hårfarge, og evt hvilken, men det kan fort allerede bli nå til helgen…..

2. Liker du best hund eller katt

Jeg vokste opp med katt og har stort sett alltid hatt katt i hele mitt voksne liv. I en periode på 90 tallet drev jeg også med oppdrett av perserkatter. Hunder var mer ukjent for meg fram til jeg flyttet hit jeg bor nå og hvor mannen i huset «alltid» har hatt hund. Vi har nå den andre hunden etter jeg kom hit i 2007. Den første, Topsi, måtte vi avlive pga kreft for noen år siden. Vi fikk ny hund i 2018, en blandingshund (norsk elghund og jamthund) som heter Zita. Min forrige katt, Nemi, måtte vi også avlive pga kreft sånn ca samtidig med Topsi. Ny katt ble det høsten 2017. Hun heter Sitare, som betyr stjerne på afghansk. Svaret på spørsmålet er at jeg liker katter bedre enn hunder. De er selvstendige og lar ikke noen bestemme over seg, akkurat slik jeg selv er. 

3. Noen planer for sommeren?

I juni blir det en utenlandstur sammen med en av sønnene. Han fikk en overraskelsestur i gave da han ble 18 for snart fem år siden. Av forskjellige årsaker har det ikke blitt noen tur på han enda, korona og skole er to av årsakene. Men nå blir det. Hvor sier jeg ikke, det er fortsatt en overraskelse for han. Ellers planlegger jeg to uker på hjemtraktene mine for «10-på-topp» turer. En uke i juli og en uke i august/september. Hva som kommer imellom disse, er uvisst på nåværende tidspunkt. Vi har ingen andre ferieturer planlagt, men jeg kunne tenkt meg å dra til enten Ålesund eller med tog til Stockholm fra Østersund. Jeg satser uansett på godt vær, mye grilling og god mat og en del toppturer her jeg bor. 

4. Hva er det som er dine fritidsaktiviteter

Jeg liker å trene (når kroppen spiller på lag), gå turer i skog og mark og på fjellet i sommerhalvåret. Jeg leser når jeg tar meg tid til det. Jeg liker å bake og lage mat. Jeg har haugevis av brevvenner i inn- og utland og bruker en god del tid på brevskriving. Jeg blogger og bruker en del tid på Instagram. Jeg liker å se film og serier på TV. Jeg liker quiz og kahoot, å spille kort og brettspill når vi er flere samlet. Det er sikkert mer jeg kunne ha nevnt, men tror det får holde. Det er i hvert fall det viktigste.  

Klem fra

Skuddårspia 

Om to dager er mai over og kalenderen viser juni. Bare få uker igjen til elever og studenter kan ta skoleferie etter det som forhåpentligvis blir det siste korona skoleåret. Også få uker igjen til folk flest skal ta seg noen uker velfortjent ferie. Noen holder seg hjemme eller reiser på hytta, andre til det store utland. For min egen del blir det en utenlandstur i juni og resten av sommeren er ganske uplanlagt med unntak av en uke 10-på-topp turer i begynnelsen av juli og en i slutten av august. 

Denne siste uken ble det fire vakter på kjøkkenet og der stod det fiskesuppe og lasagne på menyen på de to dagene jeg hadde kokkevakt. Det ble bare to treningsøkter sist uke, en hjemme og en på treningsstudio. Delvis latskap og delvis smerter og stivhet i hode og nakke har vært årsaken. Det er en stund siden siste naprapattime og jeg kjenner det skal bli godt med behandling denne uken. 

Selv om det er snart sommer og jeg kanskje skulle brukt mer tid utendørs, så raser jeg for tiden gjennom flere sesonger av bakeprogrammet «The Great British Bake off». Prøver å snappe opp noen tips og ideer så i sommer kommer det til å bli serverte en del rullekaker her hos oss. De er egentlig enkle å bake, men er noe jeg har har prøvd meg lite på fram til nå. Prøvde meg også på Crème pâtissière i helga. Det er en type fransk vaniljekrem. Dessverre gjorde jeg den feilen at kremen kokte og dermed skilte seg, men godt smakte den i en gigantisk bolle jeg serverte til kveldskaffen i går. 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Nå til pinsehelgen har jeg min ordinære arbeidshelg, og jeg skal også jobbe ekstra andre pinsedag. Hvorvidt det blir mer jobb denne uken, enten på kjøkken i barnehage, vet jeg ikke. Slik nakken kjennes ut akkurat nå, så tror jeg kanskje det blir greit om det ikke blir så mange vakter. I pinsen er det konfirmasjon i kommunen, både lørdag og søndag. På søndag skal vår nevø Erik Melaku konfirmeres. 

Klem fra 

Skuddårspia

Jeg stakk bare innom for å ønske deg en finfin helg. Tenk snart er mai også over. 

Det blomstrer og gror overalt, selv på mine breddegrader og høydemeter. Hvitveis er en nydelig liten blomst og det har blitt noen bilder av hvitveis både i år og tidligere år

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Helgeklem fra

Skuddårspia 

«When are we going to do something» eller når har vi tenkt å gjøre noe, var ordene til den amerikanske basketballtreneren Steve Carr’s ord kort tid etter skoleskytingen i Texas nå på tirsdag. 

For nå har det skjedd igjen. Masseskyting på en skole i USA har resultert i 21 døde. 19 av disse var skolebarn i alderen syv til ti år. Småbarn. Skutt og drept av ungdom som kjøpte to angrepslignende rifler på sin 18 års dag. Kort tid før han tok seg inn i skolen, hadde han publisert på Facebook at han hadde skutt sin egen bestemor og at han planla å skyte på en barneskole. I tillegg hadde han i dagene før postet bilder av våpen på Facebook. Kunne drapene ha vært forhindret? Kanskje ikke med dagens amerikanske våpenlover. Men hans egne signaler på sosiale medier burde ha blitt fanget opp av noen. Om amerikanske tenåringer/ungdommer er som norske, så har de mobilen limt i hendene til enhver tid, og noen har garantert sett både meldingene på Facebook og bildene på Instagram, og kunne varslet. Når så ikke har skjedd, er det likevel ikke de som eventuelt har unnlatt å melde i fra om våpen og planer som er skyld i denne tragiske hendelsen. Det er det selvfølgelig kun drapsmannen som er. Med god hjelp fra den amerikanske våpenloven. 

Hadde så denne hendelsen i Texas vært en enkelt hendelse, men det skjer dessverre så alt for ofte «over there» at personer som aldri burde hatt tilgang til skytevåpen, skyter og dreper vilkårlige ofre. Enten det er på skoler, ute på gaten, i kirker, på kinoer eller alle andre steder. I år har det allerede vært så mange som 27 alvorlige skyteepisoder på amerikanske skoler. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Steve Carr er ikke alene om å mene at noe nå må gjøres. Det samme mener sittende president Joe Biden. Dessverre skal det nok langt mer enn et tjuetalls drepte barn og enda flere skadde før landets mektige våpenlobby og politikerne er villige til å gjøre endringer i våpenloven. Argumentene er at «de gode» må ha våpen for å beskytte seg mot dem som vil bruke våpnene med onde hensikter. Et av problemet er selvfølgelig å vite hvem som er gode og hvem som er onde. Antall våpen i privat hjem er høyere enn det er innbyggere. Ifølge en undersøkelse er det 400 millioner våpen ute blant de drøyt 330 millioner amerikanerne. Med alle de gode som må være i besittelse av skytevåpen, så ser det ikke ut til at det stopper de med onde hensikter å begå slike masseskytinger. Våpenforkjemperne er likevel villige til å ofre små barn for at «folk flest» skal kunne eie og oppbevare våpen hjemme. Det paradoksale er at mange av disse er de samme som vil nekte kvinner retten til å ta abort, om så graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest. Livet til hver av de nitten småbarna som ble fratatt livet så brutalt i Uvalde, Texas later til å ha langt mindre verdi enn ufødte fostre. 

Skuddårspia 

Den norske fotballspilleren Erling Braut Haaland har skrevet kontrakt med den engelske fotballklubben Manchester City. City var i sin tid en av mine fire favorittklubber i England. De andre var Queens Park Rangers, Wolverhampton og Southampton. Nok om det. Manchester City har i 14 år vært eid av sjeik Mansour bin Zayed Al Nahyan fra De Forente arabiske emirater UAE. Bak sjeiken står kronprins Mohammed bin Zayed som er en av de mektigste og farligste menneskene i dette området. Emiratene er et styrtrikt land uten ytringsfrihet og frie valg. Omfattende brudd på menneskerettighetene er godt dokumentert av organisasjoner som Amnesty International. I dette landet jobber det millioner av fremmedarbeidere på luselønn og null rettigheter. Samtidig som de rikeste i landet eier fotballag i andre deler av verden hvor fotballspillere betales millioner i året for å springe etter en ball. Haaland vil tjene rundt 4,5 millioner kroner. I uken. Det vil si godt over 200 millioner i året. Og det for å jobbe i en fotballklubb hvor eierne styrer sitt land hensynsløst. Fotball betyr ikke noe for eierne, kun makt og politikk for å kunne påvirke land som England og USA. Det er mange som skriker over seg om at flyktninger fra muslimske land har som intensjon at hele verden skal bli muslimsk. Det er vel større grunn å spørre hva som ligger bak når søkkrike oljesjeiker med liten eller ingen interesse for fotball kjøper store kjente fotballklubber. Hadde Haaland vært litt mer opptatt av etikk og moral og mindre opptatt av penger og status, hadde han holdt seg for god for å skrive kontrakt med Man C. 

Ikke visst jeg at Norge var blitt medlem av EU. Tvert imot synes jeg å huske at EU avstemningen jeg var med på i det herrens år 1994 endte med et nei til norsk EU medlemskap. Likevel ser det ut som EU skal sette premissene for det meste som skjer innenfor grensene til kongeriket Norge. Nå vurderer EU å redusere holdbarheten på ferske egg på grunn av salmonella problemer. Vel og bra der salmonella er det problem. Det er det ikke i Norge. Den faktiske holdbarheten på egg er da også vanligvis mange ganger lengre enn det som er oppgitt på forpakningen, i motsetning til hva de som ser seg blind på holdbarhetsdatoer, tror. Det er enkelt å se om et egg er ødelagt eller ikke. Eller lukte i hvert fall. Det er ikke til å ta feil av lukten på et ødelagt egg. Så stol heller på din egen nese enn på en dato. Jeg er redd mange fortsetter å forholde seg til denne «Best før» datoen, og glemmer «men ofte god etter» og kaster fult brukbar mat. Samtidig som de klager på at maten i Norge er så kostbar. 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

FN rapporterer om at antall mennesker som har flyktet på grunn av konfilter, vold, brudd på menneskerettigheter og forfølgelse har passert 100 millioner. Et svimlende høyt tall. For mindre enn et år siden var dette tallet 90 millioner. De ca 10 millionene «ekstra» så langt dette året, skyldes for det meste krigen i Ukraina. Omtrent halvparten er internflyktninger, dvs mennesker som er drevet på flukt innenfor grensene til sine egne land. Likevel flyktninger. Det er positivt at Norge og andre land stiller opp for flykningene fra Ukraina, men som tallene fra FN viser, det millioner av flyktninger andre steder i verden som også trenger verdenssamfunnets hjelp. 

Det er lite å koronanytt å høre og lese nå for tiden. Men pandemien er ikke over. I Kina er det fortsatt nulltoleranse mot spredning av viruset. I hele Kina ble det registrert 802 smittetilfeller her om dagen, 99 av disse i hovedstanden Beijing.  Nittini nye tilfeller i en by med over 19 millioner innbyggere. Man skulle tro dette tallet ikke var noe å få panikk over, men joda, det er innført nye koronatiltak og massetestinger i millionbyen. Blant annet må alle innbyggerne i seks distrikt i byen må holde seg hjemme for å jobbe og studere og på arbeidsplasser hvor det er nødvendig å møte fysisk på jobb, får bare 30% av arbeidsstyrken oppholde seg på jobben. Så strenge koronarestriksjoner har vi aldri hatt her i landet, og likevel var det mange som klagde over innskrenkinger i livsutfoldelse. Jeg tror vi kan prise oss lykkelige over at vi her på berget har sluppet å leve innsperret, og da mener jeg direkte innesperret, i uker og måneder slik innbyggerne i andre land har opplevd. 

Det er vel flere enn meg som hadde vannkopper eller brannkopper i oppveksten. Det er riktignok bare vannkoppene jeg er 100% sikker på at jeg har hatt. De nye koppene som nå er introdusert for oss, er apekopper. Denne virussykdommen har vanligvis sirkulert i Afrika, men er nå påvist i flere europeiske land, blant annet både Sverige og Danmark. Apekopper gir vanligvis milde symptomer i form av feber og utslett og er sjelden dødelig. Vår venn Espen Rostrup Nakkstad (vi føler vel alle mer eller mindre at vi kjenner Espen etter å ha sett han daglig på riksdekkende TV i nesten to år) i Helsedirektoratet sier at det ikke er fare for epidemi eller pandemi med restriksjoner slik vi kjenner det fra korona pandemien. Så da får vi stole på Espen da og satse på at disse koppene ikke blir noe verken vi eller folk i andre land blir plaget så mye med. 

Onsdagsklem fra

Skuddårspia 

Hvem kjører i mange timer ene og alene for å spise middag? Det er ikke noe jeg vanligvis gjør, men sist helg var dette hovedårsaken til at jeg kjørte i seks timer for å spise middag på restauranten Svinvik gård i Surnadal kommune. 

Det har seg slik at jeg i 2020 fikk middag der i julegave av mannen i huset. Så kan du sikkert lure på hvorfor noen gir bort en middag et sted utenfor allfarveg flere mil unna der man bor. Av flere grunner. Kokk og en av driverne av Svinvik gård, Kristina, er født og oppvokst i trønderbygda hvor jeg bor. Hun har jobbet flere år sammen med Arne Brimi som tør være kjent for alle som liker og er interessert i god mat. Det i seg selv bør være et kvalitetsstempel, men Kristina står støtt på egne bein. Etter hvert som folket her i fjellbygda har besøkt restauranten drevet av «en av sine» og opplevd hyggelig vertskap, spist nydelig mat at lokale råvarer i den spesielle atmosfæren i den gamle fjøsbygningen, så har ryktet blitt spredd. Dette er en opplevelse man gjerne unner seg selv om det betyr å kjøre seks timer for å spise middag. Det er ikke bare de som kjente Kristina fra før som har oppdaget denne perlen. Det har også folket i Surnadal og andre fra både fjern og nær. 

Jeg kan ikke annet enn skrive under på at dette gjør jeg så gjerne igjen. Og om du liker gode smaker og hvor spesielle ingredienser som bla maur, kongler og bregner er å finne på tallerken, så anbefales absolutt en tur innom hos Kristina og Tore Svinvik. Men vær klar over at det det ikke bare er å stikke innom på måfå og håpe på en matbit. Restauranten er i utgangspunktet åpen to dager i uken og med plass til maksimalt 30 stykker rundt bordene, så kan det ta litt tid før du får reservert bord. Det finnes ingen meny. Du får servert opptil ni små og store retter basert på sesongens råvarer. For meg er det et ekstra pluss at de råvarene som finnes i naturen og som folk flest knapt aner er spiselige, blir en del av velkomponerte retter. 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Ta turen til Svinvik gård, det vil du så absolutt ikke angre på. 

Klem fra

Skuddårspia

Ei fin uke er unnagjort med litt ymse på programmet. Det ble tre jobbdager, men dessverre ingen treningsøkter. 

Først var det 17mai feiring på vanlig vis etter to år på halv åtte. Selv jobbet jeg på nasjonaldagen for første gang i historien, men det var i grunnen helt greit det. 

Fredag ettermiddag kjørte jeg og mannen til Trondheim direkte etter jobb. Vi skulle helt ned til Surnadal, men gjorde en overnattingsstopp i Trondheim hos datteren. Der ble det også en tur innom Ikea og sushi på menyen. Jeg elsker sushi.

Lørdag morgen kjørte vi videre til Surnadal, en tur på ca to timer. I 2020 fikk jeg gavekort på middag på Svinvik gård, en gourmet restaurant helt utenfor allfarvei. Av ulike årsaker har det ikke blitt tid/mulighet før nå. Men nå var bord booket og vi mer enn klar til en deilig middag. Overnattet gjorde vi på Thon hotell i Surnadal. Alle rom hadde spennende og spesielle navn. Rom 518 hvor vi lå, het Kongsdraumen. 

Før det var på tide for å gjøre seg klar til middag, traff jeg ei tidligere ferievenninne og brevvenninne i Surnadal. Som barn møttes vi alle somrer i hjembygda mi da besteforeldrene hennes var nabo til oss. Vi har også brevvekslet siden 2014. Møtte ikke bare henne, men også hennes søster som også var en del av gjengen som holdt sammen sommerstid i min barndom. Det var et hyggelig møte med kaffe i koppen og napoleonskake på fatet. Katten Ninni var bare sånn passe fornøyd med gjesten, fordi jeg pådro meg en rappings med klør på høyre hånda som resulterte i et par bloddråper. Ann Brit tok jeg også med på sightseeing utover til Torvik for at jeg skulle få sett litt mer av Surnadal enn akkurat sentrum. Der traff vi på flere kyr og kalver av arten Highland cattle. 

Klokke 19:00 skulle middagen serveres på Svinvik gård. Vi kjørte utover i god tid. Fikk noen ord med kokken Kristine før de øvrige gjestene ankom. Kristine er født og oppvokst i bygda hvor jeg bor, og har sammen med sin mann virkelig fått til en flott sted. Vi storkoste oss med nydelig mat og kommer absolutt til å gjenta besøket flere ganger. 

Søndag etter frokost på hotellet, satte vi nesen tilbake mot Trondheim. Gjorde en stopp i Trondheim for å hilse på datter og for å få oss en matbit sammen. Det ble Fellini på Heimdal denne gangen, hvor jeg valgte spareribs. Det skulle jeg visst ikke ha gjort, for jeg fikk bbq saus både her og der. Spareribs er ikke lagd for å spise ute blant folk. Men godt var det. Så gikk turen videre hjemover, slitne men veldig fornøyd med helgas opplevelser. 

Denne uken som så vidt er startet, inneholder fire arbeidsskift på kjøkkenet og en Kristi Himmelfartsdag uten planer og så får jeg bare se hva som ellers skulle dukke opp. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Allerede før finalen i Eurovision Song Contest startet, ble det spekulert i hvor store utgiftene ville bli dersom det norske bidraget fra Subwolfer skulle vinne det hele. Det ble anslått en utgift på en kvart milliard for NRK. Den siste finalen Norge arrangerte i 2010 kostet 200 millioner kroner. Det er kanskje greit nok at det ikke ble Norge som vant, ikke bare av musikalske årsaker. Ja jeg elsker ESC men det finnes langt bedre ting å bruke så mye penger på. Også for stakkars Ukraina som ser for seg å arrangere neste års finale i Mariupol, byen innerst i Svartehavet som er bomber sønder og sammen av Russland.  Bare å bygge opp igjen byen kommer til å koste sitt om det i det hele tatt er mulig til den tid. Og så kommer utgiftene til ESC finalen på toppen av det. Jeg har mer enn en gang tenkt tanken på at det burde bygges opp to eller fire komplette stadionanlegg hvor sommer og vinter OL kunne blitt arrangert år etter år, men med nye vertskapsland. På den måten vil alle anlegg og fasiliter bli gjenbrukt i stedet for å måtte rives eller bare stå til de ramler sammen av seg selv. Denne ideen har jeg videreført til ESC. En scene med tilhørende innkvartering et sted i Europa hvor fjorårets vinnere kunne ta seg av selve gjennomføringen av finalene uten tanke for lokalitetene. Enn så god jeg synes min egen ide er, både mht til OL og ESC, så ser jeg ikke for meg at det overhodet vil bli enighet om hvor disse idrettsanleggene og scenen skal bygges. Det kriges og krangles så busta fyker om langt mindre, så hvorfor da bli enige om noe såpass stort? Men at det vil være penger å spare det kan det umulig være tvil om.  

Nord Korea’s leder Kim Jong-un har hevdet at det ikke har vært et eneste koronatilfelle i Nord-Korea. Fram til nå. Hvorvidt det har vært sant, er vel umulig å få noe svar på, men i et land hvor svært få, om noen, har hatt mulighet å reise utenlands, og kunne dratt viruset med seg tilbake, så er det egentlig ikke helt umulig. Motsatt så er det vel heller ikke så flust av turister fra utlandet som drømmer om å oppleve Nord-Korea at faren for import av korona har vært veldig stor. Men nok om det. Nå er det visst nasjonal koronakrise i landet etter at de offisielt har fått sine første koronatilfeller. Eller som det statlige nordkoreanske nyhetsbyrået KCNA sier, en feber med uidentifisert opphav har spredd seg i landet siden sent i april. Det sies at rundt 350.000 har vist symptomer på denne feberen, og er også rapportert om dødsfall. Det innføres karantene og andre tiltak som resten av verden har levd under de to siste årene. Nå er det Nord Koreas tur. Landet har et av verdens dårligste helsevesen så det kan bli mer enn katastrofalt om viruset fortsetter å spre seg. Offisielt er ingen av de 25 millioner innbyggere vaksinert, og Sør-Korea har nå tilbudt seg å sende vaksinedoser til sin nabo i nord. Nå vet jeg ikke om Nord Korea har takket ja til disse vaksinedosene, men det slår meg å være litt i seneste laget. Det bor ca 25 millioner i landet og det vil nødvendigvis ta tid å få vaksinert alle, ikke bare en gang men også to ganger mens smitten enda er på et lavt nivå. 

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

I forbindelse med den pågående krigen i Ukraina, så har Posten Norge hatt en tjeneste hvor det har vært mulig å sende uadresserte hjelpepakker gratis til Ukraina. Slik som portoen for pakker etter hvert har blitt, så har denne tjenesten gjort det mulig for alle å sende humanitær hjelp til landet uten at portoen langt har oversteget verdien av innholdet i pakken. Jeg har dann og vann sendt pakker til utlandet, så jeg vet hva det kan koste. Nå utvides postens spesialtjeneste til også å gjelde adresserte pakker. Det betyr at om du kjenner noen personlig i Ukraina, så kan du sende humanitær hjelp uten at selve forsendelsen koster deg et øre. Hjelpepakkene bør inneholde mat med lang holdbarhet, medisinsk utstyr, hygieneartikler eller andre sårt tiltrengte varer. Selv har jeg en brevvenn i landet, så nå skal jeg sjekke om han og hans familie med to døtre har behov for hjelpepakker. 

Da Taliban tok makten i Afghanistan i august i fjor, lovet de en mykere linje enn da de styrte landet mellom 1996 og 2001. Til tross for denne lovnaden, har kvinners rettigheter og muligheter blitt stadig mer begrenset. I mars ble videregående skoler og universitet åpnet for kvinnelige studenter, for så bli stengt noen timer senere. Det siste er at kvinner nå i mai ble beordret til å bære burka. Nå sier Afghanistans fungerende innenriksminister Haqqani at det jobbes med en «mekanisme» som åpner for at jenter kan gå på skole også etter barnetrinnet og at det snart vil komme gode nyheter om dette. Denne mekanismen skal være koblet til kleskoder. Da skolene ble åpnet som snarest i mars, måtte allerede de kvinnelige studentene kle seg i henhold til Islam. Så hvordan skal de kle seg nå for å få lov til å studere? Burka er de allerede pålagt å bruke utenfor hjemmet. Burka er en heldekkende drakt hvor det kun er mulig å se ut gjennom et vevd tøystykke. Ifølge Haqqani er påkledningen for å sikre at kvinners ære og sikkerhet blir ivaretatt. Det blir spennende å se hvor mye mer kvinner vil bli hemmet for å kunne ta utdanning. Om de i det hele tatt vil få muligheten igjen. 

Den kvinnelige biskopen i Stavanger, Anne Lise Ådnøy kom for en tid siden med følgende bønn på sin Facebook side: 

«Gode Gud, du som skapte kvinner i ditt bilde. Gjør det mulig for de amerikanske kvinnene som blir ufrivillig gravide å avbryte svangerskapet innenfor lovlige, trygge rammer. Amen.»

Kampen for kvinners rettigheter til å ta avgjørelse angående egen kropp og helse, er under press fra høyresiden i amerikansk politikk. Dette er foranledningen til biskopens bønn, som av mange har blitt tatt ille opp og andre igjen har uttrykt støtte til. Vi vet alle at før abort ble lovlig i Norge og andre land, så ble aborter utført illegalt og det kunne gå riktig galt med kvinnene som tok dette valget. Er det dette USA vil tilbake til? Hvor kvinner som av utallige årsaker ikke ønsker/kan bære fram et barn, blir henvist til ulovlig abort med døden til følge i verste fall? Og hvor de som har økonomi til det, kan sette seg på et fly til land hvor abort kan utføres på en lovlig og trygg måte på en helseinstitusjon. Lovlige, trygge rammer i sitt egen hjemland er det kvinner trenger når de har blitt ufrivillig gravide, enten det er med ungdomskjæresten, fordi de er blitt voldtatt av en naboen eller vært gjennom årevis med seksuelt misbruk fra familiemedlemmer. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Etter to år med koronarestriksjoner, var det igjen mulig å feire nasjonaldagen på tradisjonelt vis. Det har vært barnetog og korpsmusikk over det ganske land.  Noen har hatt sjampagnefrokost med venner, andre har gått i russetog sammen med medstudenter. Uansett hvordan og med hvem du har feiret, det har endelig blitt ei normal feiring for folk flest for første gang siden 2019. 

Ettersom jeg så både på TV og på sosial medier, så var det mye forskjellig vær rundt om i landet. Snøbyger nordpå, sol og finvær sørpå. Været her var upåklagelig i grunnen. Solen skinte fra skyfri himmel og selv om temperaturen kunne vært bedre, så kunne verken regn eller snø ødelegge for nasjonaldagsfeiringen. 

Min 17 mai ble derimot ikke som den normalt kunne vært tatt i betraktning av at korona i hvert fall ikke lenger hadde noen stor innvirkning på samfunnet. For første gang i historien har jeg jobbet på nasjonaldagen. Og helt frivilling også. Jeg jobbet nemlig ekstra på kjøkkenet på helsetunet. Det var greit nok å være sammen med kollegaer og beboere første del av dagen. Som seg hør og bør for mange denne dagen, ble det både bløtkake, is og sodd på feststemte og pynta beboere. Toget tok turen innom og tre vers av nasjonalsangen ble sunget. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Vel hjemme etter jobb ble det servert pinnekjøtt med tilbehør. Planen var egentlig å spise middag på en gjestegård i kommunen, men av alle dager i året, var den stengt i går Så da ble det middag hjemme da i stedet. Pinnekjøtt er ikke å forakte det heller og det er i hvert fall favorittmaten til sønnen. Kaffen inntok vi i vinterhagen som var god og varm etter å ha blitt varmet opp av solen. Til kaffen ble det servert daimiskake som jeg hadde forberedt noen dager tidligere, cupcakes med blåbær og rips og pyntet med det norske flagget, mini pavlova med krem, bringebær og blåbær. Det var absolutt et verdig punktum for dagen. 

Håper alle som en hadde en fin feiring hvordan den så enn ble feiret. La meg si det som i musevisa, at vi alle om et år kan feire jul igjen om vi ikke verken blir rammet av en ny koronaoppblomstring eller ufred for den del. Det er jo nok av det siste i andre deler av verden. 

Klem fra

Skuddårspia 

Nok en uke er passert, og vi er kommet til 17 mai uken. Forrige uke var en uke på det jevne uten alt for mye som skjedde. Det kan for så vidt være både positivt og negativt. Det ble fire vakter på kjøkkenet og fire treningsøkter. 

Onsdag var det sjokoladebollens dag, og da ble det bakt sjokoladeboller. Noen tok jeg med på kaffebesøk til ei venninne og noen fikk min kommende guddatter og hennes familie. Resten ligger i fryseren. 

Grand Prix eller Eurovision Song Contest er et av årets høydepunkt for meg. Uken før så jeg Adresse Torino og fikk for første gang hørt sangene fra de andre deltagerlandene. Denne uken fikk jeg sett de to semifinalene og selvfølgelig finalen på lørdag. Det er jammen mye rart som kommer av bidrag. Noen sender sangere som, etter min mening, har sangstemmer, mens andre sender pene damer og pene menn som opptrer i minimalt med klær, Spania for å nevne en av dem. Jeg har sagt det før, og sier det igjen. For meg er det et kvalitetsstempel når et bidrag fremføres av sangere som er påkledd, og det motsatte når bar hud synes å være viktigere. Og jo villere og heseblesende sceneshowet er, jo mer er det med på å ta fokus bort fra manglende sangprestasjoner. Det er også essensielt for meg at en ESC-vinnersang må være noe jeg er i stand til å kjenne igjen om jeg hører sangen på radio dagen etter. Den viktigste er at den skiller seg ut og ikke er en det går 13 av på dusinet. I så måte er det norske bidraget med Subwolfer i samsvar med mine kriterier selv om det ikke var en sang etter min smak. Synes fortsatt det var to andre bidrag i den norske finalen som var langt bedre enn denne, og som jeg tror ville hatt større sjangse i Torino nettopp fordi de var særegne. Etter at fagjuryene hadde delt ut sine poeng på lørdag, lå Spania, England og Sverige godt an. Jeg for min del ville ikke ha kjent noen av de igjen dagen etter. Noen sanger vinner seg ved å høre de flere ganger, andre taper seg. Island og Frankrike var to av mine favoritter etter å ha sett Adresse Torino og semifinalene, men jeg var ikke fult så begeistret etter å ha sett de i finalen. Mens jeg ikke la merke til Armenia før i semifinalen. Og det ble til slutt den jeg håpet skulle vinne hele showet. Nå gikk det ikke slik, og da er det for så vidt greit at Ukraina vant. Men bare fordi sangen er lett gjenkjennelig og den fløytespillingen er veldig kul. 

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Jeg har hatt fast grand prix meny i årevis. Heimelaga pizza og fruktsalat til. Ja du hørte riktig. Jeg fikk smake denne salaten til pizza for nesten 40 år siden av ei venninne, og den er fast på programmet en lørdag i mai hvert år. Oppskriften er enkel. En del pisket kremfløte og en del majones blandes. Kutt banan, appelsin og epler i biter og bland i. Det er alt. Anbefale å prøve den til pizza. 

Denne uken blir det for første gang i historien jobb på meg på 17 mai. Det blir sodd og iskake for beboerne på helsetunet jeg jobber. Jeg har forberedt ei daimiskake til oss selv. Greit å bake noe som kan bakes i god tid. Så blir det to vakter i barnehagen i slutten av uken før jeg setter nesen mot Trondheim og videre til Surnadal. Hvorfor får du vite om en ukes tid.

Da vil jeg ønske alle en god 17 mai! Hipp hipp hurra! 

Klem fra

Skuddårspia