Det var mange år jeg ikke så den norske finalen i Melodi Grand Prix, men hoppet rett på finalen i Eurovision Song Contest uten knapt å vite hvem som representerte Norge. Delfinalene har jeg aldri sett, det får være måte på å skvise MGP sitronen. Jeg hadde lenge irritert meg grønn over hvilke bidrag som ble stemt fram som vinner av MGP. Etter min mening ofte noen som ikke ville gjøre seg bemerket i det store utenlandske selskap. For å vinne ESC må det være en melodi/sang/stemme som skiller seg ut i mengden av tilsvarende sanger. Nå har jeg igjen noen år sett også den norske finalen, men jeg har bare blitt minnet på hvorfor jeg i mange år valgte å ikke se MGP. TIX er sikker en hyggelig fyr med bra sangstemme og for alt hva jeg vet, er sikker vinnersangen fin også. Men når han har markedsført seg sterkt gjennom intervjuer om sine psykiske plager, blir spørsmålet, var det musikken som vant eller var det vokalistens plager som vant støtte og sympati? Og vil den skille seg ut i Amsterdam? Tja, det tviler jeg på. For meg er det en ganske så kjedelig og anonym sang som det går tretten av på dusinet og som jeg personlig ikke tror har den minste vinnersjanse, ja jeg tviler faktisk på om den går til finalen. Hvorfor vant Portugal i 2017 og Israel i 2018? Man kan si hva man vil om disse bidragene, og personlig var det ikke mine favoritter, men de skilte seg i hvert fall ut blant alle de andre bidragene. Om jeg hadde hørt vinnermelodien fra i går på radioen i dag, hadde jeg ikke ant at det var vinnersangen i MGP, så lite spennende var den. Vinneren i fjor var av samme kategori. Ulrike er ei fin jente med bra sangstemme, men det hjelper lite når sangen hun skal opptre med er blottet for sjarm og egenart. Nå fikk vi aldri vite hvordan den hadde gjort det blant resten av de Europeiske bidragene, så mulig jeg tar helt feil der. I år som i fjor var det stemmetrøbbel, dog ikke like ille som i fjor. Da brøt stemmesystemet sammen og de fire gullfinalistene måtte kåres av en reservejury bestående av 30 personer. Jammen et representativt utvalg av Norges befolkning. Jeg har sterkt på følelsen at vinnerne de siste par årene har vært bestemt på forhånd og jeg vet at de forhåndsuttatte artistene har fått god reklame i NRK i et program som NRK selv arrangerer. Lukter litt muffens, eller hva. I 2022 kommer jeg til å velge bort finalen i MGP, da går jeg igjen rett på finalen i ESC, så får jeg heller kose meg med en bra film på MGP kvelden.
Forrige uke ble en uke med mye jobb og litt trening, og toppet seg på søndag med morsdagsfeiring, fastelaven og Valentine.
Jeg jobber nå fast hver tredje helt som kokk på helsetunet i kommunen. Og mandag etter arbeidshelg tar jeg ikke vakt i barnehagen, da vil jeg ha en fridag for å få unna både klesvask og annet. Men så kom fem det arbeidsdager, først ei assistentvakt på kjøkkenet på helsetunet, tre vakter i barnehagen og til sist ei ny assistentvakt på kjøkkenet. I barnehagen var det karneval i slutten av forrige uke, med musikk og dans og både barn og voksne som hadde kledd seg ut. Jeg hører ikke til sistnevnte voksne, har ingen kostymer selv så jeg kom som meg selv i kjole, men lånte ei prinsesse tiara fra barnehagen. På helsetunet skulle de også feire morsdag på søndag, så på lørdag ordna jeg tre bløtkaker til fire avdelinger. Ellers går det for det meste i oppvask på assistentvaktene, men det kan også være rom for å bake om en ønsker det og har tid. Så bakte også ei bananskuffekake på lørdag. Dessverre ble den ikke helt vellykket siden den ble noe brent i kantene, men det brente skar jeg bare bort.
Treningsstudioet i bygda var stengt noen uker på nyåret pga et koronatilfelle. Da startet jeg med korte treningsøkter hjemme med strikk og noen vekter jeg har. Yogamatte fikk jeg i julegave, så det passet jo perfekt. Etter at treningsstudioet åpnet igjen, har jeg fortsatt å trene en del hjemme, det er ikke alltid jeg føler for å trene rett etter jobb med mindre jeg har tidlig vakt i barnehagen, og å sette meg i bilen og kjøre ca en time til sammen fram og tilbake til treningsstudioet senere på kvelden er sjelden aktuelt. Sist uke ble det en tur i treningsstudioet og fire økter hjemme. Det får jeg si er bedre enn ingenting.
Hjemmetrening
Søndag var det som sagt trippelfeiring. Ble vekket ca halv åtte på morgenen av sønnen som kom med kaffe på sengen. Synes det er veldig hyggelig overraskelse at en ung mann på 21 gjør sånt for sine norske foreldre. Så satte jeg bolledeig før frokost, og av deigen lagde jeg snurrer med vaniljekrem og daimkuler og en fastelavensstang etter inspirasjon av bakebloggeren Elin Vatnar Nilsen (krem.no). Middag fikk jeg spandert på kommunens eneste serveringssted, god mat og deilig dessert etterpå. Så hjem til kaffe og boller. I anledning Valentinsdagen, hadde jeg sendt i posten en liten overraskelse til noen venninner og tre stykk voksne barn. Mann og sønn som var hjemme fikk også en liten overraskelse. Jeg tenker at Valentinsdagen ikke bare er for kjærester, men like gjerne kan være å gjøre noe hyggelig for familiemedlemmer og/eller venner. I Finland er denne dagen viet til vennskap.
Kaffe på sengen på morsdagen
FastelavensstangSnurrer med vaniljekrem og daim
Det var i korte trekk min forrige uke. Denne uken blir mye reprise på forrige uke. Noen vakter i barnehagen og forhåpentligvis tid til noen treningsøkter også.
Og i og med at det “bare” er februar og påsken kommer i slutten av mars, så skal jeg vise noen bilder tatt i desember som viser juleforberedelser og julefeiring.
Lussekatter til Lucia dagenHamid baker pepperkakerEn koselig hilsen fra Julemusa i barnehagen
Nå er det jammen meg to måneder siden siste blogginnlegg. Det er ikke bevisst, det har bare blitt slik, dagene har rast av gårde med jobb, trening og julefeiring.
Her kommer noen bilder tatt nå i 2021
Nyttårsmiddag 1. januar: Kalkun med tilbehørVinter i Lierne
