Jeg sier det igjen, det er dager for alt og alle. Og dag er det jammen meg den internasjonale lakrisdagen. Siden jeg elsker lakris, så skal jeg ikke klage på denne dagen.
Først litt lakris fakta:
Lakris (latinsk navn extractum glycyrrhiza) er et svart eller brunt, spiselig stoff som trekkes ut av roten av lakrisplanten. Lakris blir brukt både som smaksstoff, særlig i søtsaker, men også i for eksempel snus. Lakris har også tradisjonelt vært brukt i folkemedisinen ved forbigående hoste og katarr i øvre luftveier. Lakris gir bedre blodsirkulasjon og øker forbrenningen. Lakrismikstur kan brukes ved forkjølelse, lakrisrotpulver (lakrispulver) som mildt avføringsmiddel.
Den karakteristiske smaken av lakris kommer fra glykyrrhizinsyre i lakrisplanten. Stoffet er 50-200 ganger så søtt som vanlig sukker. Ferdig lakris inneholder gjennomsnittlig 0,2 % gram av glykyrrhizinsyre. EU-kommisjonens utvalg for næringsmidler setter 50 gram som maksimalt daglig inntak. En ung mann som daglig spiste rundt 200 gram lakris, ble innlagt på sykehus i Danmark med alvorlig lakrisforgiftning. Store mengde lakris kan gi høyt blodtrykk, hodepine, muskelsmerter og diare.
Om du som meg, elsker lakris, så er den altså ikke bare av det gode. Siden jeg har høyt blodtrykk i utgangspunktet, må jeg spise lakris med forsiktighet. Det er helt umulig for meg å holde meg helt unna.
Lakris brukes som sagt ofte i søtsaker og gotteri, men også i baking og i mat. Jeg har bakt formkaker, sjokoladekaker, småkaker og pikekyss med lakris, også brukt lakris i glasur på kaker og i karameller. Og selvfølgelig som saus på iskrem. I mat derimot, har jeg vært forsiktig, men kanskje det er noe jeg må prøve meg på, sånn etter hvert.
Pikekyss med lakris Kjeks med lakris Sjokolade- og lakriskake
I tillegg til lakrisrot, finnes det både krydder og grønnsaker som smaker som lakris. Anis og fennikel. Anis bruker jeg i aniskringler som jeg baker til jul hvert år. Fennikel kan brukes rå, lettkokt, wokket eller gratinert og smaker nydelig.
Aniskringler
I anledning dagen, tenker jeg å prøve meg på en lakrismilkshake i kveld. Det kan ikke annet enn bli godt.
Og til sist et lite lakristips. Om du ikke allerede har smakt Royalis med lakris fra Diplomis, så har du noe godt i vente om du er lakriselsker.
Nok en uke er over, og en ny og ubrukt står for tur. Det er palmesøndag og starten på påsken. Så langt kan jeg ikke si at det har vært noe supert påskevær her hos oss, heller det motsatte. Da er det greit å sitte inne og høre på vær og vind.
Det ble tre treninger denne uka, ikke for lite men kunne gjerne vært flere. Men sånn er det. Ikke alltid tiden rekker til eller at jeg er helt motivert. Så lenge alt er bedre enn ingenting, så får jeg si meg fornøyd.
På fredag gikk jeg og mannen i huset i gang med å pynte til påske. Det er ikke gjort i en håndvending. Vi skifter gardin på kjøkkenet, gule vårlige, legger på påskeduker og skifter også putetrekk på putene i sofaen og på benken på kjøkkenet. På peishylla setter vi fram harer, høner, haner, kyllinger og egg. Påskepynt havner også andre steder på kjøkken, stue og ganger. To påskeris ble pyntet, et på kjøkken og et i stue.
I går hadde jeg invitert en liten frøken og hennes mamma på besøk på formiddagen, og serverte vafler.
Alexandra sin tegning
Det var surdeigsdagen i går. Det er noe jeg aldri har prøvd meg på, men har fått med meg at mange har kastet seg over både brødbaking og baking med surdeig i løpet av korona tiden. Men siden det var surdeigsdagen i går, så bestemte jeg meg for å prøve meg, så jeg fant meg ei oppskrift på nettet og gikk i gang. Så får de neste dagene vise om jeg lykkes eller ikke.
Sammalt rug og vann til surdeig
Å fylle tanken på bilen nå for tiden er en dyr fornøyelse. 500 hundre kroner rekker ikke langt, men artig når telleapparatet stopper på presis 500,-.
Stesønn Jack ankom Kvamsveien 286 lørdag morgen. I dag hadde vi felles søndagsfrokost, det skjer ikke så alt for ofte, siden vi begge bare har ei av fire helger fri. Ei som alltid benker seg til søndagsfrokost sammen med oss, er Sitare Pelperte. Hun elsker ost.
Sitare the cat
Har hatt to arbeidsdager på kjøkkenet denne uka, neste uke blir det to dager på kjøkkenet og to dager i barnehagen. Det er to uker siden sist vakt i barnehagen så jeg gleder meg til å se barna igjen, de som ikke allerede har tatt påskeferie da.
Jeg skrev for litt siden, at det visstnok finnes en dag for alt. Og jammen er det ikke den internasjonale søskendagen i dag. Søskendagen ble startet av amerikanske Claudia Evart som mistet to av sine søsken i ung alder. At det ble 10.april og ikke hvilken som helst annen dato, er fordi hennes søster Lisette ble født da.
Med stadig færre barnekull, er det flere og flere som vokser opp som enebarn. I 2009 var det 204 444 norske enebarn. Selv er jeg så heldig å ha hele fire søsken, en søster og tre brødre som alle yngre enn meg. De har vært både til glede og sorg, for det er vel en kjent sak at ingen kan krangle slik som søsken kan. Men når det gjelder, står søsken gjerne sammen mot «de andre», hva nå enn de andre måtte være. Jeg skal være den første til å innrømme at min søster og jeg er veldig ulike og vi kan sjelden være lenge sammen uten at det blir uenighet om noe. Men mitt første beinbrudd fikk jeg på grunn av min søster. Ikke fordi hun og jeg sloss, men fordi en klassekamerat av henne sa noe mindre pent om henne. Det tolererte jeg ikke, så jeg banka han like godt opp og det resulterte da i at jeg brakk håndleddet på høyrehånden.
Jeg og mine fire yngre søsken
Alt skal det forskes på, og søsken er ingen unntak. Folkehelseinstituttet FHI sin forskning antyder at det å ha søsken kan ha positiv innvirkning på vår mentale helse. Mange søsken minsker derfor risikoen for psykiske problemer. Søsken gir ofte mer nærhet og mer sosial omgang. Mangelen på sosial omgang kan være en stressfaktor som bidrar til mentale problemer. Det å vokse opp med søsken gir oss trening i sosialt samspill, å ta hensyn til andre og samtidig ha noen å bryne seg på. En diskusjon og krangel i ny og ne er visst sunt for de fleste forhold, også søskenforhold. Det gir oss trening i konfliktløsning. Vi lærer underbevisst om å forhandle, ta hensyn og bli venner igjen. Når man er i familie tåler man også å krangle mer uten at man blir uvenner for livet.
Både i oppveksten og som voksen, har jeg hatt et bedre forhold til mine brødre enn min søster. Jeg har vel vært mer guttejente og hang oftere sammen med guttevenner. De var også lettere å forholde seg til enn jenter. Røffe gutter var langt bedre enn bitchy jenter. Både da og nå ser det ut til å være kul umulig for tre jenter å være venner over tid. Sammen med brødre og andre gutter lekte jeg indianer og hvit i skogen, spilte fotball og gjorde/lekte andre «gutteting».
Vi hadde strenge, men rettferdige foreldre. Det var ingen oppgaver som kun var for guttene og andre som kun var for jentene. Alle fem måtte stable ved og ta opp potet, og alle fem måtte vaske opp og støvsuge. Det er kanskje derfor at alle mine brødre er mist like gode på kjøkkenet som meg og min søster. Sistnevnte egentlig ikke. Selv om jeg vokste opp i et hjem uten særlig god økonomi, hvor ferieturer og luksus var mangelvare, så ble det folk av oss også. Eller kanskje nettopp derfor. Fire av oss har tatt utdanning på høyskolenivå, og det var ingen selvfølge da, og spesielt ikke når man tilhørte arbeiderklassen som vi gjorde.
Alle mine fire søsken bor langt unna, eller det er kanskje jeg som bor langt unna dem, siden de bor maksimalt 30 km unna barndomshjemmet. Det er derfor ikke så ofte vi møtes, og hvis jeg er på besøk på hjemtraktene er det kanskje heller ikke alle jeg får til å treffe i løpet av et besøk. Men det er alltid hyggelig når det først skjer, selv om det ikke nødvendigvis er et langvarig møte. Alle har egne familier og barn, og det beste med søsken, tror jeg må være å bli tante. Jeg er så heldig å ha ti tantebarn på min side.
Til slutt tenkte jeg å komme med noen tips til filmer som handler om søsken. Du kan jo se en av disse i kveld for å feire søskendagen.
Dette skjedde på New York flyplass. Et fullt United Airlines fly var kansellert. En representant for flyselskapet holdt på å rebooke en lang kø av uheldige reisende. Plutselig var det en sint passasjer som brøt seg veg fram til disken. Han slo billetten i disken og sa:
«Jeg må bli med på denne turen og det må være første klasse»
Verdens helsedag markeres hvert år den 7.april. Dagen ble opprettet av World Health Organization i 1948. Dagen setter søkelyset på viktige tema som angår alles helse. Årets tema er «Vår planet, vår helse».
WHO anslår at mer enn 13 millioner årlige dødsfall i verden skyldes miljøårsaker. Disse dødsfallene er blant annet forårsaket av kreft, astma og hjertesykdommer. Sykdommer som delvis skyldes miljøet vi lever i. Vi er heldige som bor i et land hvor ren luft, vann og mat er tilgjengelig for alle. Det er langt fra tilfelle for alle verdens 8 milliarder mennesker. I store deler av verden er nok vann og friskt vann en luksus, mens vi er så privilegerte at vi kan drikke friskt vann direkte fra bekker, elver og vann. I andre land er elvene forurenset og udrikkelig for mennesker. Ren luft er heller ikke en selvfølge mange steder i verden. Spesielt i deler av Asia er luftkvaliteten så dårlig at den ikke er bare usunn, men også direkte farlig. Over 90% av alle mennesker puster inn usunn luft gå grunn av forbrenning av fossilt brensel. I land som Singapore og Indonesia var det vanlig med munnbind lenge før koronapandemien traff verden. Vi kan også spise oss mette i Norge. Selv om vi kan ha ekstremvær også her, så strir andre deler av verden med tørke, flom osv som gjør at det er vanskelig å brødfø befolkningen. Ekstreme værhendelser, landforringelse og vannmangel fortrenger mennesker og påvirker helsen deres. Forurensning og plast finnes på bunnen av de dypeste hav og de høyeste fjell og har kommet inn i næringskjeden vår. Bearbeidet, usunn mat og drikke driver fram en bølge av fedme, øker kreft og hjertesykdom samtidig som de frembringer en tredjedel av globale klimagassutslipp. Klimakrisen er derfor også en helsekrise.
Korona pandemien har vist oss vitenskapens helbredende kraft, men også ulikhetene i verden. Det er ikke bare inntekt, rikdom og makt som er urettferdig fordelt. Den allerede skjeve fordelingen av ressurser, har ført til at mennesker som lever i fattigdom og ustabilitet, ikke har kunnet nyte godt av vaksinene som de fleste av oss her i Norge har fått både en, to og tre ganger. Også andre helsebringende tiltak som virker mot spredning av sykdom, så som sosial avstand, jevnlig håndvask og isolasjon er luksus for en stor del av verdens befolkning. Da tenker jeg ikke bare på korona, men også på alle andre sykdommer forårsaket av virus og bakterier.
Også på dette området er det slik at «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt». Og alle kan faktisk gjøre litt for å ta vare på planeten og vår egen helse. Dette kan for eksempel være:
Gå eller bruk sykkel til jobben om du har mulighet til det eller velg offentlig transport om du kan.
Å reise med tog er avslappende synes jeg
Ikke ha høyere temperatur i rom enn nødvendig, 21,5 C er nok. Slå av lys i rom du ikke oppholder deg i.
Dropp den daglige dusjen om du ikke er direkte skitten eller svett. Ikke bare forbruker du mer oppvarmet vann enn nødvendig, det er heller ikke sunt for huden din.
Kildesorter det som er mulig i kommunen du bor i. Få politikerne til å innføre kildesortering eller utvide sorteringen til andre kategorier.
Totalt unødvendig plastemballasje
Kjøp mindre plast; dropp plastposer rundt banan, appelsin, avokado, kiwi og andre frukt og grønnsaker som allerede har naturlig emballasje. Kast for all del ikke plast i naturen, kast i søppeldunk eller ta med hjem for å kaste i ditt eget plastavfall. Pant plastflasker.
Gjenbruk plastposer og annen plastemballasje. Det er helt unødvendig å kaste helt rene plastposer rundt brød. Og om plastposene er skitten, så går det faktisk an å skylle de og gjenbruke. Plastbokser det har vært for eksempel pålegg i, kan også vaskes og gjenbrukes.
Kjøp lokalprodusert mat, og unngå mat og drikke som er høyt bearbeidet. Høst av naturen det som er mulig der du bor.
Støtt lokale bønder og matprodusenter
Ikke kast matvarer. Middagsrester kan fryses ned eller spises til lunsj dagen etter. Det meste av slappe grønnsaker kan brukes i en suppe, gryterett eller omelett. Det du ikke selv kan spise, kan din hund eller katt få, og fuglene på fuglebrettet blir veldig takknemlig for en tørr brødskalk. Det betyr mindre innkjøp av fuglemat, som igjen er bra for din lommebok.
Reparer klær som det er hull i. Stopp lester og sy i nye knapper. Om du verken kan sy eller stoppe, få noen som kan til å gjøre det, kanskje mot en gjenytelse.
Oppsøk loppemarked og bruktbutikker. Der kan du finne mangt og meget, for eksempel utstyr til sønn eller datter som skal flytte på hybel.
Ikke bruk bilen mer enn høyst nødvendig. Planlegg kjøring slik at du får utført alle ærender på samme turen. Som bensin- og dieselprisene er blitt, så burde det siste være en selvfølge, ikke bare ut fra miljøhensyn, men også din egen økonomi.
Som ivrig brevskriver elsker jeg å gjenbruke papir til konvolutter. Bilder i kalendere, rester av gavepapir eller brukt gavepapir, bilder fra avis og magasiner, bilder i bøker kjøpt på loppemarked, tapetrester eller prøver. Ikke bare får du gjenbrukt en del papir som ellers ville gått rett i søpla, men du får også dine helt personlige konvolutter både til brev og bursdagskort. Det siste kan du også lage selv i stedet for å kjøpe ferdige.
Et knippe konvolutter lagd av tapetprøver
Alle disse tipsene er hver for seg, små bidrag i den store sammenhengen. Men sammen blir de små bidragene til et stort bidrag som kan hjelpe planeten Tellus. Og de bidrar også positivt til at din egen helse. Ikke bare fordi Jorden får det bedre, og dermed vi alle. Men også fordi flere av de små bidragene er et pluss for hver enkelt av oss, vår økonomi og ikke minst vår helse.
Jeg vet ikke om Norsk Tipping har fått tak i kvinnen fra Oslo som vant 14 millioner den 1.april. Til tross for flere oppringinger, svarte hun ikke. Kanskje trodde hun telefon fra Norsk Tipping denne dagen, var en aprilspøk. Uansett hva grunnen måtte være, jeg stiller meg mer enn gjerne til disposisjon dersom Norsk Tipping gjerne vil bli av med disse millionene.
I slutten av mars var det et snøskred i Balsfjord i Troms. Fem menn i 20-30 års alderen ble tatt av raset, tre nordmenn og to utlendinger. To av disse ble faretruende skadd. Fastboende i området advarer mot skikjøring her, da det i området går ras både sommer og vinter. Likevel skal noen på død og liv utfordre skjebnen. Jeg hørte på radioen at en av de fem, som også hadde mistet en venn i ras i Lyngen i fjor, lovte å være mer forsiktig i fremtiden. Vel, burde han ikke allerede ha blitt mer forsiktig etter å ha mistet sin venn? Jeg bare spør!
Her gikk raset i Blåruttinden
En oppfinnsom tysker fra Magdeburg ble tatt av politiet på et vaksinesenter. Da hadde han tatt 90 vaksiner og solgt pass til vaksinemotstandere. Dersom han ikke hadde blitt syk av denne mengden vaksiner, så burde det i seg selv være et bevis på at corona vaksiner ikke er spesielt farlige, og de han hadde solgt falske pass til, kunne like gjerne selv ha tatt vaksinen. Og det sier hun som selv bare har tatt to doser. Det er ikke fordi jeg er vaksinemotstander, men fordi jeg synes fordelingen av vaksiner verden over er mer en urettferdig.
Det har igjen vært en masseskyting i USA; denne gangen i Sacramento, California. En mann skjøt hele 50 skudd utenfor en restaurant før han forsvant. Seks personer døde og minst 12 ble skadd. Både myndigheter og innbyggere toer sine hender etter slike hendelser. Tilhengere av de liberale våpenlovene i USA hevder det ikke er våpenet i seg selv som dreper, men personen som holder det. Jeg mener det er kombinasjonen av våpen til personer som ikke skulle hatt det. Dersom disse hadde blitt sjekket nærmere før de fikk tillatelse til å kjøpe våpen og dersom våpen ikke hadde vært så lett tilgjengelig, hadde det ikke vært like mange av disse hendelsene. Slik det er nå, vil de skje igjen og igjen. Amerikanere trenger ikke frykte utenlandske terrorister, det er langt større sannsynlighet for å bli skutt og drept av sine egne.
Blåmeis og dompaper
Våre leieboere som jeg har nevnt tidligere, spiser oss snart ut av huset. Fuglemateren blir fylt både en og to ganger om dagen, og like fort er den tom. I vinter har det vært mest blåmeis og kjøttmeis. Nå er det også dompaper, hun og han, svarttrost og grønnfink. Hvis jeg setter meg på en benk foran vinduet for å få tatt noen bilder, så flyr de til alle kanter, selv om det sekundet før var opptil flere som satt og spiste. Katten Sitare derimot, bryr de seg lite om, selv om hun ofte sitter i vinduet og stirrer ut på de.
Med fare for sitt eget liv, reiste den norske fotballpresidenten Lise Klavenes til FIFA kongressen i Qatar og holdt en tale det går gjetord om.
I likhet med Lise Klavenes elsket jeg å spille fotball, selv om jeg aldri sov med fotballen i senga. Jeg begynte ikke å spille organisert fotball før jeg begynte på videregående. Før den tid spilte jeg løkkefotball på skolen og på «leira» som vi kalte det i heimbygda mi. Jeg var eneste jente i en flokk med gutter. Da jeg i sjette klasse brakk armen og hadde legemelding på at jeg ikke kunne delta i gymtimene, sprang jeg ut så snart det ringte til friminutt, for å spille fotball. Etter at jeg fylte 16 år, har jeg spilt organisert damefotball til og fra fram til og med sesongen 2006. Etter at damefotballen hadde ligget nede en stund der jeg da bodde, fikk jeg stablet et 7-er-lag på beina. Det skjedde fordi jeg ikke fikk spille fotball på old-boyslaget, selv om jeg da for lengst var kommet i old-boys/old-girls-alder. Da gikk det en fan i meg, og det ble igjen damefotball både på meg og andre. Vi rakk å bli kretsmestrer og avdelingsmestrer før jeg for godt la fotballskoene på hylla i en alder av 42. Samtidig var jeg trener for et aldersbestemte lag, da jeg fulgte laget til min datter fra miniputt til småjenter. Det er derfor ikke noen tvil om at fotball har vært en del av mitt liv.
Fauske/Sprints damelag 1982. Jeg er spiller nr. 2 fra venstre i bakre rekke
Jeg fulgte også med på nasjonal og internasjonal fotball. Mine favorittlag i England var bla Southampton og Queen Park Rangers, i Tyskland var det Schalke O4 og Kaiserslautern. Men noe har endret seg etter hvert. Pengene som etter hvert har styrt både fotball og andre idretter har gitt meg avsmak. Det er ikke lenger lidenskap som styrer klubber, spillere og fotballorganisasjoner, men kroner og øre, dollar og euro. Når så vel fotball VM og OL blir tildelt de land som kan legge mest penger på bordet, kanskje til og med under bordet, da blir det land som Russland, Qatar og Kina som vinner konkurransen som arrangør og vertskap. Verken Kina eller Qatar er land som ikke tar menneskerettigheter, demokrati og like muligheter så alvorlig, de respekterer verken kvinner, mennesker tilhørende LGBTQ eller minoriteter og som de utnytter arbeiderne og fremmedarbeidere som har bygget arenaer og tilhørende fasiliteter.
Tilbake til Lise Klavenes. Hun er norsk og svensk seriemester og cupmester. Hun har godt over 100 spilte landskamper på aldersbestemt og seniornivå. Hun er utdannet jurist. Hun ble valgt til president i Norges fotballforbund i mars. Hun er den første kvinnelige norske fotballpresident. I Qatar var hun eneste kvinnelige representant på FIFA kongressen. Hun lever i parforhold med en annen kvinne. Av den grunn, ble det gjort en sikkerhetsvurdering før hun reiste til FIFA kongressen, om det ville være trygt for henne. Homofile i Qatar risikerer syv års fengsel. Uredd holdt hun sin tale, som i hovedsak var kritikk rettet mot FIFA og tildeling av mesterskap. Som kvinne i en mannsbastion som FIFA er, som en kvinne som lever i et homofilt samliv og i tillegg taler om brudd på menneskerettigheter, mangel på sikkerhet for LGBTQ-publikummere og manglende demokratiske prosesser, provoserer hun mange. Eldre menn først og fremst. Gubbeveldet i FIFA, og IOC for den del, er ikke vant med å bli stilt til veggs på denne måten, og attpåtil av en kvinne. Men det måtte en kvinne til for å få sagt det mange mener, og som mange menn tydeligvis ikke har ryggrad nok til å si.
Det er visst en dag for alt, og i dag er det den internasjonale gulrotdagen. Den ble stiftet i 2003 for å spre kunnskap om gulroten og dens gode egenskaper. Gulrotplanten har sannsynligvis sin opprinnelse i Persia (i området som nå er Iran og Afghanistan) og ble opprinnelig dyrket for sine blader og frø. Det er funnet gulrotfrø i Sveits og Sør-Tyskland som kan dateres tilbake til 2000–3000 f.Kr. Gulroten har derfor i tusenvis av år vært en del av kostholdet til mennesker i så vel Asia som Europa og Amerika. I 2018 ble det produsert 40 millioner tonn gulrøtter og kålrabi. Kina er den største produsenten av gulrøtter, andre store produsenter er USA, Usbekistan og Russland. Rå gulrøtter består av så mye som 88 % vann og er en god kilde til vitamin A, vitamin K og vitamin B6. Og ikke minst smaker den godt, både rå og kokt og den kan anvendes på utallige måter.
Mange har sikkert hørt at betakaroten fra gulrøtter hjelper folk med å se i mørket, noe som ikke er tilfelle med mindre de lider av mangel på vitamin A. Myten oppsto under andre verdenskrig for å forklare hvorfor engelsk piloter hadde stor suksess under nattluftkamper. I realiteten var det tekniske framskritt som var årsaken og ikke at pilotene spiste mengder av gulrøtter. Likevel førte denne myten til at forbruket av gulrøtter i Storbritannia økte og det ble oppmuntret til å dyrke, lagre og bruke gulrøtter på forskjellige nye måter, inkludert gulrotsyltetøy og Woolton-pai. I 1942 var det et overskudd av 100 000 tonn gulrøtter på grunn av den ekstra produksjonen.
Fargeglade gulrøtter
Det produseres mer enn 20.000 tonn gulrot årlig i Norge, og det betyr at vi er nesten selvforsynt med gulrøtter. Markedsandelen av norsk gulrot var i 2021 på 94%. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 8 kg i året. I dag finnes det gulrøtter i alle farger på markedet, i tillegg til både knaskegulrøtter og ymse produkter av gulrot for eksempel gulrotjuice, gulrotsmoothie og gulrottortilla.
I anledning dagen, ble det gulrotsuppe til forrett her i huset, selv om det bare er en helt vanlig mandag.
Oppskriften er veldig enkel. Du trenger 400 gram gulrøtter, ½ løk, 8 dl grønnsaksbuljong, 2 dl melk eller fløte, salt og pepper og litt frisk kruspersille.
Skrell gulrøtter, del gulrøtter og løk i grove biter. Kok de så vidt møre i buljong.
Mos grønnsakene med stavmikser og tilsett melk eller fløte. Jeg brukte en skvett fløte som var gått ut på dato, men likevel gullegod. Jeg lot det være litt småbiter av grønnsaker igjen i suppen. Smak til med salt og pepper.
Dryss over persille ved servering og gjerne også krutonger, som vi dessverre ikke hadde liggende.
Suppa smakte kjempegodt
Og gå så ut og gjør alle du kjenner til gulrotelskere.
Deilig å være ferdig med fire arbeidshelger på rad. Nå håper jeg på en fridag i morgen. Da blir det å leite fram treningsklærne og komme meg av gårde på trening. Nesten en uke siden sist. Det har vært ganske hektisk her faktisk.
Sist mandag håpet jeg også på en fridag, men fikk telefon på formiddagen om jeg kunne komme på jobb i barnehagen. Det gjorde jeg. Så jobbet jeg tirsdag og torsdag på kjøkkenet. Kjørte rett til Trondheim rett etter jobb på torsdag, det er ca fire timers kjøring. Overnattet hos datter og svigersønn, og dagen etter hjalp vi til med flytting til nytt bosted. Det gikk i ett med bæring, løfting, flytting, utpakking fram til vi måtte sette nesen hjemover siden jeg skulle på jobb igjen lørdag. Henger var leid hos Ikea og i f.m. at den ble levert tilbake, ble det tid til litt middag der og en særs rask tur gjennom kjøpesenteret. Det ble to nye hotelputer og litt stæsj på meg. Etter at alt var flyttet fra gammel til ny leilighet, ble det tid til en kaffekopp og noe attåt før vi satte nesen hjemover.
Donut fra Benny’s i Trondheim
Bortsett fra jobb og flyttehjelp, så har det ikke vært verdens mest spennende uke. Jeg fikk lest ferdig boka «Historiefortelleren» av Jodi Picoult, som handler om overlevende fra konsentrasjonsleirer i Tyskland og en av nazibødlene. Nå har jeg snart også lest ferdig boka «Gutten fra Mosul» av Tor Edvin Dahl. Den handler om en av de mange barneflyktningene som kom til Norge rundt 2015/16. Dette er ei bok alle burde lese, og som jeg mener burde vært pensum i norsk skole.
Hver kveld så fremt vi har tid, ser vi en episode av serien «Outlander». Vi er nå et godt stykke ut i femte sesong, og hver en times episode er fullt av spenning fra begynnelse til slutt.
Mer snø
Våren kommer og går, man har våren den ene dagen, mens neste dag er alle spor borte. Slik er april, lunefull.
Hva vil neste uke bringe tro? Et par arbeidsdager på kjøkkenet, en time hos naprapat, forhåpentligvis minst tre treningsøkter, og ellers tipper jeg det blir rutineoppgaver i hus og hjem. Det blir i hvert fall pyntet til påske neste fredag eller lørdag. Stesønn Jack kommer neste lørdag så da går startskuddet for påskeferien.
Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april. April er lunefull og en måned med mye ustabilt vær, vinter og vår på samme dag, ja kanskje flere ganger om dagen. Bjørnson valgte seg april fordi den stormer, feier, smiler og smelter, og det skal være sikkert og visst. April er også kjent som en måned hvor det kan komme mye nedbør i form av snø, nordpå ofte den største snø måneden. Jeg har normalt ikke noe imot vinter og snø, men når påsken er unnagjort, da vil jeg gjerne ha vår. På mine breddegrader er det nesen utopisk å håpe på. Er det solgløtt og finvær en dag, skal du se at neste dag våkner jeg til snødekt landskap eller sludd. Derfor er april absolutt ikke min favoritt måned.
