Med fare for sitt eget liv, reiste den norske fotballpresidenten Lise Klavenes til FIFA kongressen i Qatar og holdt en tale det går gjetord om.
I likhet med Lise Klavenes elsket jeg å spille fotball, selv om jeg aldri sov med fotballen i senga. Jeg begynte ikke å spille organisert fotball før jeg begynte på videregående. Før den tid spilte jeg løkkefotball på skolen og på «leira» som vi kalte det i heimbygda mi. Jeg var eneste jente i en flokk med gutter. Da jeg i sjette klasse brakk armen og hadde legemelding på at jeg ikke kunne delta i gymtimene, sprang jeg ut så snart det ringte til friminutt, for å spille fotball. Etter at jeg fylte 16 år, har jeg spilt organisert damefotball til og fra fram til og med sesongen 2006. Etter at damefotballen hadde ligget nede en stund der jeg da bodde, fikk jeg stablet et 7-er-lag på beina. Det skjedde fordi jeg ikke fikk spille fotball på old-boyslaget, selv om jeg da for lengst var kommet i old-boys/old-girls-alder. Da gikk det en fan i meg, og det ble igjen damefotball både på meg og andre. Vi rakk å bli kretsmestrer og avdelingsmestrer før jeg for godt la fotballskoene på hylla i en alder av 42. Samtidig var jeg trener for et aldersbestemte lag, da jeg fulgte laget til min datter fra miniputt til småjenter. Det er derfor ikke noen tvil om at fotball har vært en del av mitt liv.
Jeg fulgte også med på nasjonal og internasjonal fotball. Mine favorittlag i England var bla Southampton og Queen Park Rangers, i Tyskland var det Schalke O4 og Kaiserslautern. Men noe har endret seg etter hvert. Pengene som etter hvert har styrt både fotball og andre idretter har gitt meg avsmak. Det er ikke lenger lidenskap som styrer klubber, spillere og fotballorganisasjoner, men kroner og øre, dollar og euro. Når så vel fotball VM og OL blir tildelt de land som kan legge mest penger på bordet, kanskje til og med under bordet, da blir det land som Russland, Qatar og Kina som vinner konkurransen som arrangør og vertskap. Verken Kina eller Qatar er land som ikke tar menneskerettigheter, demokrati og like muligheter så alvorlig, de respekterer verken kvinner, mennesker tilhørende LGBTQ eller minoriteter og som de utnytter arbeiderne og fremmedarbeidere som har bygget arenaer og tilhørende fasiliteter.
Tilbake til Lise Klavenes. Hun er norsk og svensk seriemester og cupmester. Hun har godt over 100 spilte landskamper på aldersbestemt og seniornivå. Hun er utdannet jurist. Hun ble valgt til president i Norges fotballforbund i mars. Hun er den første kvinnelige norske fotballpresident. I Qatar var hun eneste kvinnelige representant på FIFA kongressen. Hun lever i parforhold med en annen kvinne. Av den grunn, ble det gjort en sikkerhetsvurdering før hun reiste til FIFA kongressen, om det ville være trygt for henne. Homofile i Qatar risikerer syv års fengsel. Uredd holdt hun sin tale, som i hovedsak var kritikk rettet mot FIFA og tildeling av mesterskap. Som kvinne i en mannsbastion som FIFA er, som en kvinne som lever i et homofilt samliv og i tillegg taler om brudd på menneskerettigheter, mangel på sikkerhet for LGBTQ-publikummere og manglende demokratiske prosesser, provoserer hun mange. Eldre menn først og fremst. Gubbeveldet i FIFA, og IOC for den del, er ikke vant med å bli stilt til veggs på denne måten, og attpåtil av en kvinne. Men det måtte en kvinne til for å få sagt det mange mener, og som mange menn tydeligvis ikke har ryggrad nok til å si.
Fotballklem fra
Skuddårspia