Finnvali naturpark

Det finnes massevis av naturperler over det ganske land. Noen i din bakgård, i nabolaget og andre et stykke hjemmefra. En av disse perlene er Finnvali naturpark som ligger ved Kykkelvatnet i tidligere Skjerstad kommune som ble sammenslått med Bodø kommune i 2005. 

Her finnes det meste en familie kan ønske seg for en dag med utendørsaktiviteter. Båt og kano kan leies, både for fiske og for å nyte noen timer på vannet. For de som ønsker å bade, er det en flytebrygge og en nydelig sandstrand her.  Det finnes flere grillplasser, gapahuk og grillhytte, bord og benker og hengekøye. Det er sandvolleyballbane, lekeområder og sjørøverskute. Lavvo kan leies for overnatting og det er plass til to bobiler/campingvogn på parkeringen. 

Melkespannholding som på Farmen

Ikke bare finnes alt dette og mer til, men på hele området er det små kunstnerverk og rariteter som vil bringe fram smil og latter. 

Det koster litt bruke fasciittene som grunneieren har bygd opp ved Kykkelvannet. For en familie på inntil 5 personer koster det 250 kroner. Det må være overkommelig når en tenker på hvilket fantastisk område en kan boltre seg på. Selv feiret vi en bursdag der for noen år tilbake, etter forslag fra bursdagsbarnet som ble 19 år. Både han og gjestene var strålende fornøyde med dagen selv om været kunne vært hakket bedre. 

Klem fra

Skuddårspia 

 

Den syvende himmel

Den sjuende himmel er ansett å være gudenes tilholdssted. Utenfor planeten Saturn ender den virkelige verden, og drømmene, ønskene og fantasien overtar. Uttrykket “å være i den syvende himmel” betyr å ha kommet til et fantastisk sted eller å være i en spesiell glad stemning. 

Åtte år gamle Angelina Jorden vant Norske talenter i 2014. I 2021 kom hun med den nydelige sangen “7th heaven”. Her synger hun blant annet at livet burde bli levd med håp og at du ikke må gi opp. Selv om livet og verden kan føles vanskelig, så er det viktig å ikke gi opp, men leve med håpet om at morgendagen blir bedre. 

Men Angelinas nydelige stemme ønsker jeg alle en fin-fin helg!

 

Klem fra

Skuddårspia 

Natur og kultur

Den ca 50 mil lange Vildmarksvägen går fra Vilhelmina i Västerbotten till Strömsund i Jämtland og videre tillbake til Vilhelmina via Hoting og Dorotea.  Den 170 km lange strekningen mellom Stalonnæset i Vesterbotn lan og Geddede i Jämtland er den høyeste og mest fjellnære strekningen langs Vildmarksvägen. 

Utsikt fra rasteplassen på Stekenjokk 

Her ligger Stekenjokk høyfjellsområde som grenser til Børgefjell nasjonalpark på norsk side. Høyeste punkt på vegen er 876 m o h. Vegstrekningen er vinterstengt mellom 15.oktober til 6.juni. Deler av området inngår i naturreservatet Skåarnja hvor det gjelder regler for parkering, opphold og bruk. Stekenjokk er en del av samenes sommerbeite. Mellom 1976 og 1988 ble det drevet uttak av kobber fra Stekenjokk kobbergruve. 

Informasjonstavle om gruven om Stekenjokk
Høyeste punkt på vegen 
Fika som det heter på svensk

Til dette området var det vi tok vår lille utflukt her en dag tidligere da vi kjørte fra Geddede til Klimpfjell. Selv har jeg aldri vært i dette området tidligere. På grunn av meg og min fot, fikk vi ikke sett annet enn det vi så langs vegen, og det betyr at vi må ta turen ved en senere anledning for å kunne gå i terrenget utenfor kjørbar veg. 

Kaffe og klenning produsert i Lierne 

Vi gjorde en lengre stopp i Ankarede, som er en samisk møteplass i tilknytning til Ankarede kirkested. Her finnes foruten Ankarede kapell fra 1896 og tilhørende kirkegård, et lite samisk museum, et trettitalls trekåter, forsamlingshus, cafe og andre bygninger. Området er svært idyllisk der hvor Ankarälven och Lejarälvan møtes og renner inn i Blåsjøen. 

Ankarede kapell 
Trekåter 
Skaller i det samiske museumet 

Når det kan bli at vi tar turen pånytt, er ikke godt å si, men jeg har allerede sjekket ut overnatting- og spisemuligheter. 

Kultsjön ved Klimpfjell

Klem fra 

Skuddårspia 

Fem midt i uken

Mange unge har pådratt seg kredittkortgjeld som de sliter med å nedbetale. 22 år gamle Celine er en av disse. Hun starter snart på andre året på Oslo for å utdanne seg til barnevernspedagog. Hun merker at alt koster mer, mat, strøm og drivstoff. I stedet for å sette tæring etter næring, så ønsker hun og andre unge å delta på aktiviteter og kjøpe klær fordi de ikke ønsker å skille seg ut og bli stemplet som en som ikke har råd til noe utenom det nødvendige. Hun og andre pådrar seg derfor kredittgjortgjeld. Årets sommerferie til Praha er delvis betalt med kredittkort. Tall fra Kredinor viser at aldersgruppen mellom 18 og 25 er den eneste som har økt gjelden sin i løpet av første halvår og inn mot sommeren. Nordmenn flest har brukt feriepenger til å nedbetale inkassogjeld og annen gjeld. Unntaket er den yngre garden som lever over evne. Inkassogjeld og betalingsanmerkninger vil kunne gi problemer på lang sikt. Renten på kredittkort er skyhøy og gjeld og betalingsanmerkninger kan gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Celine på 22 føler et press fra sosiale medier om å bruke mer penger enn hun har. Hun opplever en del skam rundt det å ha gjeld. Hvem har ikke, eller har hatt gjeld? Studielån, billån og boliglån er noe de fleste er innom i løpet av livet og er en nødvendighet for alle uten søkkrike foreldre Kreditkortlån for å betale utenlandsferien er noe helt annet. Jeg har selv ungdommer som ikke har peiling på økonomi og ikke tenker lengre fram enn det nesen peker. Jeg håper likevel ikke de er så dumme at de lever over evne nå når de vet hvilke ekstra utgifter som kan komme. Jeg håper studenter og andre kan la det gå sport i å bruke minst mulig for å spare mest mulig. Det vil komme en dag da de vil prise seg lykkelig for de ikke sitter med mer enn studielån eller at de har noen kroner på bok, for eksempel på BSU konto.  

I 2012 var det en skolemassakre Sandy Hook Elementary School i Connecticut, USA. Til sammen 26 mennesker, herav 20 skolebarn ble drept. I etterkant har det florert konspirasjonsteorier rundt skoleskytingen på internett. Mange har beskyldt myndighetene for å ha isenesatt massakren for å legitimere strengere våpenlover. Seksåringen Jesse Lewis er en av de drepte. Radiovert og konspirasjonsteoretiker Alex Jones er en av de som hevder at Jesse Lewis aldri ble drept, men at han og andre var skuespillere i en iscenesatt bløff. En annen kar skrev boken «Inge døde på Sandy Hook». Jesse Lewis sine foreldre må i tillegg til sorgen over å ha mistet sønnen, leve med påstandene fra de som tror på konspirasjonsteoriene. Både de og andre foreldre har opplevd å bli angrepet på åpen gate og fått sine boliger beskutt. Alex Jones er nå saksøkt for ærekrenkelse på grunn av hans påstand om at skytingen og drapene var en bløff. Han hevder at rettsaken er et angrep på hans ytringsfrihet. Foreldrene som har saksøkt han sier at hans påstander er så ondsinnede og åpenbart falske at de ligger langt utenfor ytringsfriheten som er garantert i amerikansk grunnlov. Alex Jones er allerede erklært konkurs på grunn av rettsaken. La oss håpe han også blir dømt for ærekrenkende påstander og må betale de pårørende for den ytterligere sorg han har påført dem i de ti årene som har gått siden denne skolemassakren. 

Spørsmålet om skoleuniformer i norsk skole blir debattert nå og da. En norsk forretningsmann som har bodd med familien i USA mener at skoleuniformer må innføres også her til lands. Han mener det vil bidra til å løse utfordringer som mobbing, motepress og økonomisk ulikhet. Venstreleder Abid Raja mener at kjøpepresset er en samfunnsutfordring, men at skoleuniformer ikke vil stanse mobbing blant barn og unge. Kjendisstylisten Jan Thomas mener at en skoleuniform ikke vil bidra til å viske ut klasseskille og få bukt med mobbing. De som kommer fra pengesterke familier vil uavhengig av skoleuniform kunne vise fram frisyrer, smykker, sko og vesker som indikerer penger. Han mener at foreldre må lære barn at penger og dyre vesker ikke gjør folk lykkeligere eller til bedre mennesker. Hele samfunnet må lære barn og unge og inkludere og akseptere hverandres ulikheter, uavhengig av hva disse ulikhetene består i. Selv er jeg delt i spørsmålet om skoleuniformer. Jeg vet fra land der disse brukes, at det kan være en stor utgift for en familie å utstyre sine barn med skoleuniform til skolestart. Riktignok vil ingen skille seg ut med dyre moteklær, eller motsatt ingen vil skille seg ut med klær fra Hennes & Mauritz som visstnok bare er for de som ikke har økonomi til å utstyre sine barn med klær fra Gant og andre svært kostbare klesmerker. Som Jan Thomas er inne på, med eller uten uniform vil rikmannsdøtre og sønner fortsatt kunne troppe opp på skolen med vesker i tusenkroners klassen, sko, smykker, mobiltelefoner og nyklipt og frisert til enhver tid. Og hva skjer etter skoletid når alle har vært hjemme og lagt fra seg skoleklærne og møter hverandre på fritidsaktiviteter eller bare henger, som det visstnok heter blant de unge nå for tiden. Da vil jo fortsatt klasseskillet kunne vises enda tydeligere. Jeg tror jeg heller til Jan Thomas sin oppfordring til foreldre om at dagens barn må lære at siste skrik i moteklær, siste modell av Iphone og stadige ferieturer til utlandet ikke gjør den heldige født med sølvskje i munnen til et bedre menneske, eller deg til et dårligere menneske. Som oftest er det kanskje motsatt. 

Hva er greia med å strø grillkrydder på pommes frites og annet tilbehør til ymse kjøttretter? Like lite som jeg liker rødløk på alt jeg få servert, liker jeg grillkrydder på potet og bearnaisesaus. Det fikk jeg i mengder da vi bestilte oss middag på en pizza sjappe på svensk side av grensen her om dagen. Dessverre husker jeg sjelden og aldri å si ifra om at de kan spare seg grillkrydderet. For seriøst, det må spares på. All mat blir nemlig ikke bedre med grillkrydder. 

Den 25.mai postet jeg et innlegg hvor jeg skrev om Erling Braut Haalands kontrakt med Manchester Citys og fotballagets eiere i de Forente Arabiske Emirater. Jeg er på ingen måte tilhenger av fotballklubben Brann, snarere tvert imot da det viktigste ikke er å vinne, men å slå Brann. Men nå har budskapet på banneret Brann tilhengere tok med seg til seriekamp mot Bryne, skapt store diskusjoner. Brann fansens markering er bla blitt kalt flaut og pinlig. Men hva er egentlig flaut og pinlig med at fotballspillere får kritikk i diskusjoner om hvitvasking av penger? Det er vel langt mer pinlig at noen lukker øynene for et økende problem innenfor idrett og fotball. 

Fra den ene fotballspilleren til den andre. 32 år gamle Ellen White ble nylig Europamester i fotball for det engelske damelaget. Som barn ble hun nektet å spille fotball sammen med guttene. En avisfaksimile fra lokalavisen Bucks Herald fra 1998 sirkulerer nå på nettet og viser en tydelig skuffet White på forsiden, da hun som niåring ikke fikk lov til å spille i gutteligaen – til tross for at hun var kaptein for sitt lag og hadde ikke mindre enn 100 scoringer året før. Fordi det engelske fotballforbundet kun tillot kjønnsblanding i fotballen fram til ti års alderen mente hennes far at ligaen sitter fast i middelalderen. Hva var det det engelske fotballforbundet fryktet på 1990 tallet? Var de redd jentene skulle ta lurven av guttene på fotballbanene? Var de redd jentene skulle bli taklet og skadet av langt kraftigere guttespillere? Som mangeårig trener for miniputtelaget som min datter i sin tid spilte fotball på, så vet jeg at jenter som trener og spiller sammen med gutter blir tøffere og sterkere enn de som kun trener og spiller med og mot andre jenter. Etter som årene går, er det likevel ikke mange jenter som kan hevde seg på et lag bestående av gutter/unge menn. Men de får som gjør det, burde absolutt ha muligheten til å få spille der og vise at de er like gode, og kanskje bedre enn enkelte av sine medspillere.  

 

Klem fra

Skuddårspia 

 

 

 

 

 

Vannmelonens dag

I dag er det visst vannmelonens dag i Sverige. Ikke er jeg svensk og ikke bor jeg i Sverige, men vannmelon er godt, så slår gjerne et slag for vannmelon i anledning dagen. 

Visste du at vannmelon er et bær og ikke en frukt? Det har jeg lest, om det stemmer, er ikke godt å vite. Vannmelon kommer opprinnelig fra Afrika der den fortsatt vokser vilt. Nå dyrkes den rundt Middelhavet og i Asia.  En vannmelon består av over 90% vann og er derfor perfekt å spise på varme sommerdager. Bortsett fra å spise den som den er, kan den brukes i salat (noe vi ofte gjør om sommeren), på fruktfat, som juice, i smoothier, i drinker og i sorbet. Jeg tipper den har mange flere bruksområder enn dette i matlaging. Siden vannmelon inneholder kalium som bidrar til lavere blodtrykk, er det i hvert fall noe jeg burde spise enda mer av som selv har høyt blodtrykk. Skallet har samme effekten, så kanskje jeg ikke burde kaste det, men spise en bit av det i ny og ne.

Forfriskende melonskiver 

Kose deg med en bit vannmelon.

 

Klem fra

Skuddårspia

 

Min uke 30

Siger og skriver 1.august. Fem måneder til så er 2022 også over. Det går fort, selv om dagene mine virker lange som år for tiden. 

Det har vært nok en uke med lite og ingenting på tapeten. Jeg har skrevet en del brev og lest ut alle bøkene av Tracy Rees som jeg fikk sendt fra en nettbokhandel for ikke veldig lenge siden. Anbefaler bøkene hennes. Nå har jeg kjøpt via kjøp & salg på Facebook serien «De syv søstre» av Lucinda Riley. Har ikke startet med første bok der enda, da jeg har kjøpt de siste bøkene i Pocket seriene «Familien på Villa Solgry» og «Sønnavind». Sistnevnte kom ut med bok nr 114 i serien og førstnevnte har kommet med bok nr. to i serien. Begge er lettleste serier uten alt for innviklede historier.

Familiebilde. Bare eldstemann mangler 

Det har vært tre bursdager i familien i sommer. Av ulike årsaker har det ikke vært noen felles familiefeiring, men nå endelig fikk vi det til. Datter kom fra Trondheim og sønn fra Namsos. Derfor ble det feiring av en 53 åring, en 27 åring og en 23 åring på lørdag. Været har vært strålende i helgen og da ble det selvfølgelig grilling på lørdag. Diverse kjøtt og godt tilbehør som salat, ris, potetsalat, tzatziki, maiskrem og potetgull. 

Lita enkel bløtkake

Senere på kvelden ble det kaffe, kaker og gaveåpning. Fikk bakt et sukkerbrød og vaniljemuffins på fredag, og så gjorde vi det lettvint ved å kjøpe ferdige mini pavlover for pavlova er et must når vi feirer sommerbursdager. Mini pavlovane ble servert med en blanding av pisket fløte og vaniljekrem, og jordbær, blåbær, bringebær og aprikos. Bløtkaken ble denne gangen dynket med melk (dynker med det jeg syns passer i forhold til fyll), og fyllet var banan, hakket melkesjokolade og vaniljekrem, Smurt opp med pisket kremfløte og så sprøytet med krem og pyntet med skivede jordbær og hakket melkesjokolade. Vaniljemuffinsene ble pyntet med en krem av kremfløte, melis, ekte vanilje og mascarpone, og pyntet med fargerike sukkerkuler. Etter gaveåpning ble det servert punsjen jeg har lagt ut oppskrift på i et annet blogginnlegg. 

Vaniljemuffins

Alle tre bursdagsbarn fikk billett til Bruce Springsteens konsert i Oslo i juni neste år. The Boss er ingen ungdom, han blir snart 73 år, så nå er det om at han holder seg frisk og rask framover slik at det blir noe av konserten. Vi har vært på konsert med han før, i 2016 i Granåsen i Trondheim. En fantastisk opplevelse selv om det regnet katter og hunder den kvelden. Det vanket også andre gaver og datter ble spesielt fornøyd med hengekøye for å ligge ute i. Den ble prøvemontert og testet samme kveld. 

Montering av hengekøye på verandaen 

Datteren reise hjem allerede søndag formiddag, men før hun dro rakk hun å hjelpe meg med å farge håret. Det meste av farge fra siste farging var for lengst borte og det passet godt med en knallrød farge for å holde oppe humøret. Nå trenger jeg bare en klipp, så blir det bra. 

Nye farge prøvd ut 

Kommende uke står det ikke så mye på programmet som er verd å nevne. Vi har snakket om å kjøre en tur til Stekenjokk på grensen mellom Jamtland og Vesterboten lan i Sverige. Både for turen sin del og fordi jeg aldri har vært der tidligere. Det må bli en dag været er passe bra, i hvert fall oppholdsvær skal vi få sett noe særlig og tatt bilder. 

 

Klem fra

Skuddårspia 

Sommer punsj

I anledning trippel bursdagsfeiring i heimen i går, ville jeg lage en sommerlig punsj å servere. Jeg fant flere oppskrifter på sånne på nettet, men for alle gjaldt det at jeg ikke hadde (alle) de rette ingrediensene. Jeg måtte rett og slett lage min egen. Den ble såpass god at den fortjente et eget navn. Men hva ville passe som ikke allerede var brukt på alkoholholdige drinker. Summer blush var mitt første valg pga den lys rosa fargen, men det var allerede brukt. Det samme var Summer Breeze og Summer Fantasy. 

Punsj er en selskapsdrikk som består av en blanding av alkohol og andre ingredienser. Den blir ofte servert i en stor, vid bolle til mange gjester og har gjerne et lavere alkoholinnhold enn en drink eller cocktail. Punsj er kjent fra 1600-tallet, først i Ostindia (Sør- og Sørøst-Asia). Det engelske navnet punch kommer sannsynligvis fra pañc som betyr fem på mange indiske språk. Tradisjonelt ble punsjen laget med fem ingredienser. 

Men så min sommer punsj. Du trenger

2,5 dl vodka

2,5 dl konsentrert hyllebærsaft

Blandes og tilsettes en håndfull skivede jordbær. For å få den lys rosa fargen, er det en fordel om denne blandingen får stå en stund før servering. 

Ved servering tilsettes 1 liter Fanta Lemon og isbiter og så er det bare å nyte en kjølig forfriskende drink. 

Men hva skal barnet hete?

Klem fra

Skuddårspia 

Internasjonal vennskapsdag

FN har opprettet 30 juli som den internasjonale vennskapsdagen. Dagen skal markere ideen om at vennskap mellom mennesker, land, kulturer og individer inspirer til arbeid for fred og bygger broer mellom samfunn. 

Vennskap defineres som 

 et forhold av gjensidig affeksjon mellom mennesker

Av natur er vi sosiale dyr og for de fleste av oss er det naturlig å søke kontakt med andre mennesker. Venner betyr mye, men ikke alle venner er gode venner. Alle har vi vel opplevd at den vi trodde var en venn har snakket stygt om oss, har såret oss og har snudd oss ryggen når vi som mest trengte en god venn. 

Som barn hadde jeg vanskeligheter å finne venner, gode venner. Jeg var usikker på meg selv, kom fra en familie med langt dårligere råd enn andre og opplevde å bli mobbet av eldre jenter. Gjennom hele oppveksten syns jeg det var enklere å forholde meg til gutter enn til jenter. Du vet, to jenter går bra, tre blir en for mye. Slik var det da jeg vokste opp, og fortsatt er det slik mellom jenter. Jenter kan være svært bitchy mot hverandre over tid ved hjelp av ord, blikk og kroppsspråk mens gutter kan ta en fysisk fight og bli ferdig med saken. 

Denne usikkerheten med hensyn til venner har fulgt meg gjennom livet. Det tar lang tid før jeg åpner meg og jeg kan være nokså tilbakeholden når det gjelder å bli kjent med nye mennesker. Noe av det skyldes nok at flere jeg har ansett som mine venner later til å ha glemt meg i det øyeblikket den fysiske avstanden mellom oss har økt. Kan vel telle på mindre enn en hånd de jeg regner som venner i dag, de fleste regner jeg bare som bekjente. Ikke bare har jeg mistet venner fordi jeg har flyttet, en av mine beste venner som jeg delte det meste av dårlige dager og av gode dager med, døde brått og uventet i ung alder. Jeg tror ikke jeg hadde vært der jeg er i dag om det ikke hadde vært for henne. 

Av en eller annen grunn har det vært enklere for meg å knytte kontakt og vennskap med mennesker av utenlands opprinnelse. Kanskje fordi de har vært minst like usikre som meg i det å bli kjent med nye mennesker. En av de jeg regner som mine beste venner kunne jeg ha vært mor til, vi har helt ulik bakgrunn og oppvekst, vi bor langt fra hverandre, møtes ikke ofte og deler ikke en gang norsk som kommunikasjonsspråk. Likevel kan vi snakke om alt mellom himmel og jord. Eller rett og slett være tause sammen uten at det blir ubehagelig. 

Mangelen på venner «in real life» er kanskje grunnen til at jeg setter så stor pris på mine mange brevvenner. Sånn sett er det i tråd med FNs ide om at den internasjonale vennskapsdagen skal markere vennskap mellom land og kulturer. Jeg kan dele det meste med mine brevvenner, alt etter hvor nært forhold vi har og hvor lenge vi har brevvekslet. Dersom livet er vanskelig så hjelper det utrolig mye å sette ord på papir som jeg vet mottaker vil lese noen dager eller uker fram i tid. Det er klart jeg ville opplevd det samme dersom jeg hadde kunnet dele det samme med en person i stolen ved siden av meg. Men ofte har denne personen, eller disse personene glimret med sitt fravær. 

Jeg har hatt både godværsvenner og allværsvenner. De første deler man fest, moro og fjas med. De forsvinner ofte som dugg for solen når motgangen i eget liv melder seg. Og det gjør det før eller senere, selv om motgangen ikke nødvendigvis er verdens undergang, men ille nok til at jeg gjerne skulle hatt noen der som ville lytte. Når du foreller hvordan du har det, så svarer h*n bare «Å sier du det» og snakker videre som om du ikke hadde nevnt det du sliter med. Akkurat denne settingen har jeg selv opplevd på en trimtur med en venninne. Ut fra hennes reaksjon skjønte jeg fort at dette ikke var et tema hun var spesielt ivrig etter å snakke om. Altså en godværsvenn. Allværsvennene er de som lytter til deg, trøster og kommer med gode råd. Eller lar være å komme med råd fordi de ikke har så mye å bidra med, men som likevel ønsker å støtte deg. Disse står last og brast ved din side om det stormer og blås og om hus og tilværelse er i ferd med å rase sammen. 

Den kloke Ole Brumm har sagt at sanne venner er de få som blir med oss på reisen gjennom den tøffeste delen av livet. Og det har han så rett i. 

Klem fra

Skuddårspia 

Musikkglede

Fire årstider av Antonio Vivaldi er et av mine favoritt klassiske musikkstykker. Kombinasjonen av Vivaldi og disse sprudlende afrikanske jentene er uslåelig. Jeg ser denne lille videosnutten nesten hver dag, man kan ikke annet enn å bli glad av å høre dette. 

Takk og pris for at det finnes musikk i en verden som virker å være gått av hengslene på så mange måter. 

God helg!

Klem fra Skuddårspia 

Gratulerer med dagen Zakira

 

Det var nok ikke så mye å feire for denne jenta her, selv om hun ble 17 år i går. Hun er i Afghanistan og norske myndigheter har enda ikke behandlet klagen på avslag om familiegjenforening med Hamid. I mellomtiden så går dagene hvor Zakira må finne seg i å være hushjelp og slave hos sin onkel og hans familie. Hun må ikke bare forholde seg til ytre trusler i form av Taliban, men også trusler fra de hun bor sammen med. Selv om tvangsekteskap er nokså vanlig på de kanter, så er det ikke noe verken Zakira selv, hennes bror eller vi ønsker for henne. Men det er trusselen hun lever med. Vi ønsker henne trygt til Norge slik at hun kan feire de neste bursdagene slik alle burde få feire. Sammen med mennesker som er glad i henne, kake på bordet og en gave eller to. Hvorvidt det noen gang kommer til skje, er vanskelig å spå. Om UDI vil gi henne denne sjanse til et bedre liv, så skal mye klaffe for at hun fortsatt lever den dagen en slik beskjed kommer. Hun må tross alt reise til Pakistan for å gjennomgå intervju og DNA test, i verste fall i to omganger. En slik reise er litt av en prøvelse for en ung afghansk kvinne selv om hun er i følge med et mannlig familiemedlem. 

Klem fra

Skuddårspia