Mange unge har pådratt seg kredittkortgjeld som de sliter med å nedbetale. 22 år gamle Celine er en av disse. Hun starter snart på andre året på Oslo for å utdanne seg til barnevernspedagog. Hun merker at alt koster mer, mat, strøm og drivstoff. I stedet for å sette tæring etter næring, så ønsker hun og andre unge å delta på aktiviteter og kjøpe klær fordi de ikke ønsker å skille seg ut og bli stemplet som en som ikke har råd til noe utenom det nødvendige. Hun og andre pådrar seg derfor kredittgjortgjeld. Årets sommerferie til Praha er delvis betalt med kredittkort. Tall fra Kredinor viser at aldersgruppen mellom 18 og 25 er den eneste som har økt gjelden sin i løpet av første halvår og inn mot sommeren. Nordmenn flest har brukt feriepenger til å nedbetale inkassogjeld og annen gjeld. Unntaket er den yngre garden som lever over evne. Inkassogjeld og betalingsanmerkninger vil kunne gi problemer på lang sikt. Renten på kredittkort er skyhøy og gjeld og betalingsanmerkninger kan gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Celine på 22 føler et press fra sosiale medier om å bruke mer penger enn hun har. Hun opplever en del skam rundt det å ha gjeld. Hvem har ikke, eller har hatt gjeld? Studielån, billån og boliglån er noe de fleste er innom i løpet av livet og er en nødvendighet for alle uten søkkrike foreldre Kreditkortlån for å betale utenlandsferien er noe helt annet. Jeg har selv ungdommer som ikke har peiling på økonomi og ikke tenker lengre fram enn det nesen peker. Jeg håper likevel ikke de er så dumme at de lever over evne nå når de vet hvilke ekstra utgifter som kan komme. Jeg håper studenter og andre kan la det gå sport i å bruke minst mulig for å spare mest mulig. Det vil komme en dag da de vil prise seg lykkelig for de ikke sitter med mer enn studielån eller at de har noen kroner på bok, for eksempel på BSU konto.
I 2012 var det en skolemassakre Sandy Hook Elementary School i Connecticut, USA. Til sammen 26 mennesker, herav 20 skolebarn ble drept. I etterkant har det florert konspirasjonsteorier rundt skoleskytingen på internett. Mange har beskyldt myndighetene for å ha isenesatt massakren for å legitimere strengere våpenlover. Seksåringen Jesse Lewis er en av de drepte. Radiovert og konspirasjonsteoretiker Alex Jones er en av de som hevder at Jesse Lewis aldri ble drept, men at han og andre var skuespillere i en iscenesatt bløff. En annen kar skrev boken «Inge døde på Sandy Hook». Jesse Lewis sine foreldre må i tillegg til sorgen over å ha mistet sønnen, leve med påstandene fra de som tror på konspirasjonsteoriene. Både de og andre foreldre har opplevd å bli angrepet på åpen gate og fått sine boliger beskutt. Alex Jones er nå saksøkt for ærekrenkelse på grunn av hans påstand om at skytingen og drapene var en bløff. Han hevder at rettsaken er et angrep på hans ytringsfrihet. Foreldrene som har saksøkt han sier at hans påstander er så ondsinnede og åpenbart falske at de ligger langt utenfor ytringsfriheten som er garantert i amerikansk grunnlov. Alex Jones er allerede erklært konkurs på grunn av rettsaken. La oss håpe han også blir dømt for ærekrenkende påstander og må betale de pårørende for den ytterligere sorg han har påført dem i de ti årene som har gått siden denne skolemassakren.
Spørsmålet om skoleuniformer i norsk skole blir debattert nå og da. En norsk forretningsmann som har bodd med familien i USA mener at skoleuniformer må innføres også her til lands. Han mener det vil bidra til å løse utfordringer som mobbing, motepress og økonomisk ulikhet. Venstreleder Abid Raja mener at kjøpepresset er en samfunnsutfordring, men at skoleuniformer ikke vil stanse mobbing blant barn og unge. Kjendisstylisten Jan Thomas mener at en skoleuniform ikke vil bidra til å viske ut klasseskille og få bukt med mobbing. De som kommer fra pengesterke familier vil uavhengig av skoleuniform kunne vise fram frisyrer, smykker, sko og vesker som indikerer penger. Han mener at foreldre må lære barn at penger og dyre vesker ikke gjør folk lykkeligere eller til bedre mennesker. Hele samfunnet må lære barn og unge og inkludere og akseptere hverandres ulikheter, uavhengig av hva disse ulikhetene består i. Selv er jeg delt i spørsmålet om skoleuniformer. Jeg vet fra land der disse brukes, at det kan være en stor utgift for en familie å utstyre sine barn med skoleuniform til skolestart. Riktignok vil ingen skille seg ut med dyre moteklær, eller motsatt ingen vil skille seg ut med klær fra Hennes & Mauritz som visstnok bare er for de som ikke har økonomi til å utstyre sine barn med klær fra Gant og andre svært kostbare klesmerker. Som Jan Thomas er inne på, med eller uten uniform vil rikmannsdøtre og sønner fortsatt kunne troppe opp på skolen med vesker i tusenkroners klassen, sko, smykker, mobiltelefoner og nyklipt og frisert til enhver tid. Og hva skjer etter skoletid når alle har vært hjemme og lagt fra seg skoleklærne og møter hverandre på fritidsaktiviteter eller bare henger, som det visstnok heter blant de unge nå for tiden. Da vil jo fortsatt klasseskillet kunne vises enda tydeligere. Jeg tror jeg heller til Jan Thomas sin oppfordring til foreldre om at dagens barn må lære at siste skrik i moteklær, siste modell av Iphone og stadige ferieturer til utlandet ikke gjør den heldige født med sølvskje i munnen til et bedre menneske, eller deg til et dårligere menneske. Som oftest er det kanskje motsatt.
Hva er greia med å strø grillkrydder på pommes frites og annet tilbehør til ymse kjøttretter? Like lite som jeg liker rødløk på alt jeg få servert, liker jeg grillkrydder på potet og bearnaisesaus. Det fikk jeg i mengder da vi bestilte oss middag på en pizza sjappe på svensk side av grensen her om dagen. Dessverre husker jeg sjelden og aldri å si ifra om at de kan spare seg grillkrydderet. For seriøst, det må spares på. All mat blir nemlig ikke bedre med grillkrydder.
Den 25.mai postet jeg et innlegg hvor jeg skrev om Erling Braut Haalands kontrakt med Manchester Citys og fotballagets eiere i de Forente Arabiske Emirater. Jeg er på ingen måte tilhenger av fotballklubben Brann, snarere tvert imot da det viktigste ikke er å vinne, men å slå Brann. Men nå har budskapet på banneret Brann tilhengere tok med seg til seriekamp mot Bryne, skapt store diskusjoner. Brann fansens markering er bla blitt kalt flaut og pinlig. Men hva er egentlig flaut og pinlig med at fotballspillere får kritikk i diskusjoner om hvitvasking av penger? Det er vel langt mer pinlig at noen lukker øynene for et økende problem innenfor idrett og fotball.
Fra den ene fotballspilleren til den andre. 32 år gamle Ellen White ble nylig Europamester i fotball for det engelske damelaget. Som barn ble hun nektet å spille fotball sammen med guttene. En avisfaksimile fra lokalavisen Bucks Herald fra 1998 sirkulerer nå på nettet og viser en tydelig skuffet White på forsiden, da hun som niåring ikke fikk lov til å spille i gutteligaen – til tross for at hun var kaptein for sitt lag og hadde ikke mindre enn 100 scoringer året før. Fordi det engelske fotballforbundet kun tillot kjønnsblanding i fotballen fram til ti års alderen mente hennes far at ligaen sitter fast i middelalderen. Hva var det det engelske fotballforbundet fryktet på 1990 tallet? Var de redd jentene skulle ta lurven av guttene på fotballbanene? Var de redd jentene skulle bli taklet og skadet av langt kraftigere guttespillere? Som mangeårig trener for miniputtelaget som min datter i sin tid spilte fotball på, så vet jeg at jenter som trener og spiller sammen med gutter blir tøffere og sterkere enn de som kun trener og spiller med og mot andre jenter. Etter som årene går, er det likevel ikke mange jenter som kan hevde seg på et lag bestående av gutter/unge menn. Men de får som gjør det, burde absolutt ha muligheten til å få spille der og vise at de er like gode, og kanskje bedre enn enkelte av sine medspillere.
Klem fra
Skuddårspia
