Menyen var lovende og prisene burde tilsi jeg valgte en restaurant av de bedre å spise middag på i kveld. Men sånn feil kunne jeg ta. Det startet bra med at vi fikk tildelt et bord og bestilt oss en drink mens vi sjekket menyen. Først en halvtime senere fikk vi bestilt mat, men drinkene glimret med sitt fravær. Det gjorde de nesten en halv time til. Da de endelig kom på bordet, kom maten hakk i hel. Før drinker og mat kom, hadde guttene fått sine øl som de hadde bestilt til middagen. Mens mitt glass vin først kom etter å ha etterspurt etter at middagen var servert. Logistikk problemer får en si.
Jeg hadde utsikt til baren. Bak bardidken ble det knust glass, tømt drinker overende (bla min) og den unge frøkna som var bartender, sklei og datt bak der. Glass ble også knust på vår side av bardisken og det hørtes også ut som ett og annet gikk i gulvet på kjøkkenet også.
De unge jentene som jobbet der, gikk fra det ene til det andre. Smått var de bak bardisken og ordnet noe, så dekket de et bord her og serverte et bord der. Drinker og andre drikkevarer fra baren ble ofte stående og blomstre for sec selv ei god stund før en eller annen servitør vi servert kunden(e). Det virket rett og slett litt kaotisk og ustrukturert. Da vi bad om regning etter måltidet, gikk servitøren bort til kassa, for så å forsvinne til motsatt side av restauranten og bli borte såpass lenge at vi ei stund vurderte om vi bare skulle gå.
I dag våknet vi her i Reykjavik til nyheten om at det er streik blant flyteknikere. Streiken vil sansynligvis ikke få noen konsekvenser for flygninger nå i helga. Men hva når streiken trappes opp på mandag? Da kan det fort bli ombookinger og kanselleringer på SAS, Norwegian og Widerøe sine flygninger.
Det er ikke de som skal reise ut det blir værst for, selv om de taper penger og alt annet som følger med endrede ferieplaner eller arbeidsreiser. De som skal hjem til Norge blir det værre for. Vi har billett hjem til Norge med SAS på onsdag. Om vi kommer oss hjem i rett tid, eller i værste fall blir værende her på ubestemt tid, er ikke godt å si. Vi har alle tre jobb å komme hjem til og en utsettelse av hjemreisa blir krise.
Men vi må bare krysse fingrene for at alt går som planlagt og at vi kommer oss hjem som vi skal. I tiden fram til onsdag, får vi tenke minst mulig på flystreik og reisekomplikasjoner og konsentrere oss om å nyte dagene her på Island.
I dag feirer Island sin nasjonaldag. Da passer det bra at jeg sitter på Gardermoen snart klar for å gå ombord i et fly som skal ta meg til Reykjavik.
Frokost på Starbucks
Alle våre fire barn har fått en overraskelsestur i gave på sin 18års dag. Endelig, fem år etter han ble 18, reiser vi nå på tur med Hamid. Ikke før innsjekk visste han destinasjonen. Ellers ville det jo ikke vært noen overraskelse.
Vi setter altså snart nesen mot Islands hovedstad. Det blir camp base til over helgen når vi reiser videre til Vestmannaeyjar.
For en tid tilbake ble den kristne palestinske kvinnelige journalisten Shireen Abu Akleh med amerikansk statsborgerskap skutt i hodet og drept mens hun var på jobb på Vestbredden. Her rapportere hun fra Israelske styrkers operasjon mot en flyktningleir. Både hun selv og hennes journalistkolleger bar skuddsikre pressevester og pressehjelmer. Israel nekter for at det er israelske snikskyttere som har skutt og drept den 51 år gamle journalisten. Hennes kollegaer som var til stede, er ikke i tvil om at israelske soldater henrettet henne med overlegg. Det var ingen vill skyting hvor et streifskudd kunne ha kommet på avveie. Videobilder viser at det ikke var store folkemengder, eller opptøyer der journalistene befant seg. Hun ble rett og slett drept av et velplassert skudd som traff der hennes pressehjelm sluttet, under det ene øret. Shireen Abu Akleh er ikke den første journalisten som blir drept, ei heller den siste. Journalister er til stede der andre ikke tør eller kan være, ofte i områder med krig og opptøyer. Deres jobb er å dokumentere og formidle det som skjer. Pressevesten burde være en beskyttelse, men blir ofte et mål. Fordi noen ikke ønsker at sannheten skal blir formidlet. Shireen Abu Akleh hadde på seg blå pressevest. Hun hadde på seg hjelm. Snikskytteren var presis. Vedkommende skjøt for å drepe. Skuddet traff gapet mellom hjelmen og den eksponerte nakken. Mens Abu Akleh lå nede, satt en kvinnelig kollega, også hun med pressevest og hjelm, rett ved. Hun sier at hver gang hun strakk fram hånden, ble hun beskutt. De som skjøt, visste at de skjøt på journalister som var der for å gjøre jobben sin.
Shireen Abu Akleh på jobb
Polen har et av de strengeste abortlovene i Europa. Nå er det innført nye tiltak som skal forhindre at kvinner tar abort. Det er bestemt at alle graviditeter skal registreres. Det betyr at det som av ulike årsaker kanskje vurderer abort, ungår å oppsøke helsevesenet, men får utført abort på egen hånd med risikable, og gjerne dødelige metoder. Etter innstramminger i den polske abortloven i fjor, har det blitt utført ca 1000 lovlige aborter i året. Antall ulovlige aborter er anslått å ligge mellom 80.000 og 200.000, altså mange ganger høyere enn antall lovlige aborter. Fortsatt vil det være mulig for kvinner med utdanning, nettverk og penger å kunne reise utenlands på en trygg måte for å få utført en lovlig abort i landet de reiser til. Andre som ikke har de samme ressursene, har valget mellom å føde eller å få utført en ulovlig abort med fare for sitt eget liv og helse. Det har allerede vært dødsfall pga kvinner som har blitt nektet abort, bla døde en kvinne som bar på to døde foster fordi hun ikke fikk utført abort i tide. Det pågår også en straffesak i Polen mot en kvinne som er tiltalt for å ha hjulpet en annen kvinne med abortpiller slik at hun kunne gjennomføre en trygg abort. Man skulle tro det fantes mer graverende saken som den polske rettstaten kunne befatte seg med i stedet for å straffeforfølge denne typer saker. For eksempel kunne vold i familien være et sted å starte. Dette er et stort problem i Polen, spesielt ute på landsbygda. Jeg vil tro det finnes mange polske kvinner som ønsker abort fordi de ikke ønsker (flere) barn i et ekteskap hvor både hun og barna opplever psykisk og fysisk vold. Hvis myndighetene og rettsapparatet i Polen hadde tatt tak i dette problemet og sørget for bedre forhold for kvinner og barn, så tipper jeg at ønsket om å ta abort hadde blitt vesentlig redusert.
Polske kvinner protesterer mot den strenge abortloven
I går hadde jeg medarbeidersamtale i en av mine jobber. Samtalen gikk aldeles smertefritt og greit, men jeg kom i tanke en helt annen medarbeidersamtale for noen år tilbake. Jeg hadde sagt opp min daværende jobb, og min nærmeste overordnede hadde fått beskjed om å gjennomføre en medarbeidersamtale med meg før jeg sluttet. Det hadde vært en del storm og uvær på arbeidsplassen og rådmannen mente jeg kunne ha noen tilbakemeldinger som gikk å ta lærdom av til senere. Jeg var i forkant særdeles spent på hvordan samtalen ville forløpe og hvordan min overordnede ville gripe det an. Den ble ikke lange samtalen for å si det slik. Jeg ble spurt om jeg hadde noe jeg ville si. Da jeg dro litt på det….var h*n snar å avslutte samtalen. Jeg var mildt sagt en smule sjokkert. Og lattermild. Her var det noen som absolutt ikke ønsket å høre hva jeg eventuelt hadde å si og som kviet seg for å gjennomføre en medarbeidersamtale slik den skal være. Jeg følte absolutt et visst overtak når det ikke skulle mer til for å feige ut. Takk og pris for de medarbeidersamtalene jeg har hatt etter denne noe selsomme opplevelsen.
Nok er uke er snart passert. Pinse er unnagjort og om ikke alt for lenge står St. Hans for tur.
Andre pinsedag hadde vi besøk av Alexandra og hennes familie. De har nettopp vært på ferietur til Kypros og jeg fikk fin sydengave. Det var hyggelig.
Koselig feriegave fra Kypros
Jeg har fått til to små treningsøkter med bevegelighetsøvelser denne uken. Jeg sliter fortsatt med smerter og stivhet i rygg, skulder og nakke. Jeg har hatt to behandlinger hos naprapat denne uken, og flere kommer i ukene framover.
Tirsdag var jeg på konsert med vinneren av Stjernekamp 2021, Bjørn Tomren og hans kompanjong Heine Bugge i duoen «Polkabjørn og Kleine Heine». Tomren har en superfin sangstemme, og repertoaret går i visesang, jodling og strupesang. Hans versjon av «I wanna dance with somebody» er helt nydelig. Den sang han også på Stjernekamp. Jeg setter stor pris på å kunne gå på konserter igjen etter disse to siste årene med koronarestriksjoner.
Polkebjørn Kleine Heine
Vår nevø Erik Melaku som ble konfirmert sist søndag, har denne uken vært utplassert på gården vår. Han har da også bodd hos oss disse dagene, da han selv bor ca 40 km herifra. På torsdag dresset han seg opp for å dra på vårball, og tok seg fortsatt bra ut i konfirmasjonsdressen.
Klar for vårball
Etter middag i dag setter jeg kursen mot Trondheim til min datter. Blir der til tirsdag er planen. Fredag reiser jeg, mann og sønn på en liten ferietur som sistnevnte fikk i 18 års gave. Av flere årsaker, deriblant korona og skolegang, så har turen ikke blitt tidligere til tross for at Hamid blir 23 år senere denne måneden. Bedre sent enn aldri. Hvor turen går, er en hemmelighet som blir avslørt på flyplassen, men vi gleder oss alle tre. Etter å lest litt vel mye om kaos på flyplasser, kansellerte flyavganger og en bebudet pilotstreik i slutten av måneden, så får jeg bare håpe vi kommer oss vel av gårde og tilbake i rett tid.
Det er slutt på finnebiff og negerboller. Og nå skal det jammen meg også bli slutt på kakemenn og kakekoner fra bakerikjeden Lagkakhuset. Nå skal det bli kakepersoner for å avspeile og omfavne mangfoldet som er i samtiden. Selv om jeg har noen prosent samisk blod i årene, har jeg aldri følt at finnebiff har vært et nedsettende ord i forhold til den samiske folkegruppen, men respekter at andre føler det slik og da er reinskav et veldig greit alternativ. Men nå går det over stokk og stein føler jeg. Uavhengig av seksuell legning, så er vi alle fysiske født som jente eller gutt, med vagina eller med tiss (de aller aller fleste av oss). Å omfavne mangfoldet av legninger må da være fullt mulig uten å fjerne kakemenn og kakekoner. Har aldri sett det blir tatt til orde for å få downskaker eller amputasjonskaker på markedet. Jeg regner med det kommer til å bli slutt på pepperkakemenn også nå. Jeg lurer på hvordan uteseende på disse kakepersonene vil bli, hvilket utseende som vil identifisere kakene en mangfoldskake. Vi baker ofte hvite kakemenn og koner til jul hos oss, og det kommer det fortsatt til å bli. I spedd ett og annet kakedyr eller kakehjerte.
Over og ut med kakemenn og kakekoner?
Sist uke var jeg vertinne for «Kjærringklubben» en gjeng voksne damer som møtes en gang i måneden når det ikke henger koronarestriksjoner over oss. Selv er jeg ikke overvettes begeistret for ordet «kjærring», men der er meningene delt. Noe mener det kommer av «kjær ting» men når ordet blir brukt for å beskrive mannspersoner følgende måter «han kjører som ei kjærring» eller «laget spilte som kjærringer» da må ingen påstå til meg at det er et positivt ord. Ordet kjerring kommer fra gammelnorsk «kerling» og er avledet av ordet karl (=mann) og har ingenting med adjektivet kjær å gjøre. Ordet har følgende betydning:
Den første betydningen av ordet er utgangspunktet for den nedsettende bruken av ordet kjerring. Eksempler på dette er fantekjerring, legdekjerring og tiggerkjerring, helvetes kjerring, drittkjerring, skravlekjerring. Kvinne, kone eller dame blir ikke brukt på samme vis. Når en mann eller gutt blir kalt for kjerring, er det for å gi uttrykk for at han er feig og umandig, eller at han sladrer, skravler og farer med kjerringsnakk. Ikke noe av dette er spesielt positivt, verken for kvinner eller menn. For å si det slik, jeg reagerer
Ikke samme svung over ordet “drittkone” som over “drittkjerring”
Jeg har prøvd å finne ut hvor mange ukrainske flyktninger som har ankommet Norge, men finner ingen oppdaterte korrekte tall. Tallet er interessant fordi 4-5% av flyktningene har med seg kjæledyr og disse må i karantene for å forhindre at farlige sykdommer ikke skal spres. Likevel har norske myndigheter gjort en del unntak i regelverket for at flyktningene skal kunne ta med seg kjæledyr. Ikke bare er det katter og hunder som er kommet, men også kanarifugler, papegøyer, kanin, marsvin, rotter og slanger. Alle disse kjæredyrene koster norske myndigheter dyrt. Karantenetiden for hund og katt er 4 måneder og med en døgnpris på 400 og 250 kroner for henholdsvis hund og katt, koster karantenetiden 48000 for en hund og 30000 for en katt. Ikke akkurat småbeløp. Sluttsummer blir mange millioner, mattilsynet har satt av 30 millioner ekstra for å håndtere de ekstra utgiftene til dyr fra Ukraina. Jeg er selv katteeier, men jeg tviler på at katten er det jeg ville ha ofret flest tanker på å få med meg dersom jeg måtte flykte fra krigshandlinger. Flyktninger fra andre land har ikke med seg mer enn de står og går i når de flykter. Mobiltelefoner og klesskift får de tak i når de er kommet i sikkerhet. Jeg er sikker på at for en syrer eller afghaner som har flyktet, så høres det helt «horribelt» ut at flykninger prioriter og ta med seg et lite dyr som ei rotte eller en papegøye.
om de enn er søte, så bidrar ukrainske kjæredyr til millionutgifter for norske myndigheter
EU skal løse problemer, ikke skape nye. Det er nettopp det de gjør når det blir innført endring i holdbarhetsmerking av egg. Matsikkerhet er allerede viktig i Norge. Norske bønder bor spredt og sykdommer spres ikke like lett mellom gårdsbruk. Vi har derfor jevnt over færre dyresykdommer, bruker mindre antibiotika og har bedre dyrehelse. Her i Norge er salmonella ikke noe problem. Det er uholdbart at norsk mat skal pålegges større kostnader fordi det nå innføres et helt unødvendig tiltak gjennom EU regelverk. Med kortere holdbarhetsdato på egg, må egg fra norske gårder hentes oftere som innebærer økte utgifter. Matsvinnet vil øke som ikke er positivt på noen som helst måte. La de landene som har problemer med salmonella ta i bruk disse tiltakene, og la land som Norge hvor dette ikke er noe problem slippe dette totalt unødvendige tiltaket.
Salmonella er en type gramnegative bakterier i samme familie som E-coli bakterier
Etter to år med koronatiltak og restriksjoner, og hvor fraværsgrensen i videregående skole ble nullstilt, er det nå på tide å gjeninnføre den fra kommende skoleår. Videregående skoler har rapportert om at av en tredjedel av klassene er borte fra klasserommet. Det skyldes avlyste eksamener og lemping på fraværsregler. I andre land har det vært fult mulig å gjennomføre eksamener, og i langt større omfang enn hva som er vanlig i Norge. Den ene stakkarslige eksamenen som flertallet av avgangselevene i norsk videgående skoler må ha, hadde vært fullt mulig å gjennomføre hvis det hadde vært vilje til det. Når det gjelder fraværsgrensen så sutrer både studenter og politikere over gjeninnføring. Fraværsgrensen skal sørge for at udokumentert fravær/skulk holdes på et minimum, dokumentert fravær som legetimer osv blir noe helt annet. I arbeidslivet får det konsekvenser for de som har ureglementert fravær. Hvorfor skal da studenter bli opplært til at det er greit å skulke skolen? Motstanderne mot fraværsgrensen sier det vil få negative konsekvenser for de som sliter i skolen. I så fall er det helt andre tiltak som må på plass. Jo større fravær en elev har, uansett årsak, jo vanskeligere blir studielivet senere i livet. Når jeg sammenligner kravene for elever og studenter i andre land, både i Europa og utenfor Europa med «putesyingen» her i Norge, så er det skremmende hvor elendig den norske skolen er, faglig sett. Det er ingen grunn til å sy enda flere puter under armene på norske studenter ved å fjerne fraværsgrensen helt.
I forrige uke kunne vi si farvel til mai måned og ønske juni velkommen. Om det betyr bedre vær og sommer, er ikke godt å vite, men vi kan ikke annet enn håpe på sommerværet. Jeg våknet i dag tidlig med is på bilruten, så det har vært minusgrader i natt, ca klokka seks på morgenen var det + 0,6 grader.
Onsdag var jeg vertinne for «Kjærringklubben» en gjeng med voksne damer som møtes ca en gang i måneden. Nå har det ikke akkurat blitt en gang i måneden de siste to årene, det har vært lange perioder uten treff. Satser på at det blir jevnlige treff framover i hvert fall. Det serveres alltid kaffe/te og noe attåt på disse treffene og så går strikkepinnene og praten over kaffekoppen. Jeg serverte glutenfrie vafler, bringebær/lakris ostekake og rennende ostekake. Vertinnen stiller med gevinst og så kjøper alle et lodd og et skrapelodd som skrapes i spenning på storgevinsten. Så langt har det bare blitt noen smågevinster. Både loddpenger og skrapelodd gevinster går inn på konto hvor vi sparer til noen hyggelig å gjøre sammen. Nå har vi nok på kontoen til at det blir en bedre middag på en lokal gjestegård som sommeravslutning.
Bringebær og lakris ostekake
Det ble ikke en eneste trening på meg i forrige uke. Det føltes ikke som noen god ide siden jeg var veldig stiv i nakken det meste av uken og hadde såpass smerter at jeg måtte ta smertestillende to kvelder før jeg gikk å la meg. Hadde time hos naprapat på fredag, og etter behandlingen tapet hun meg for å avlaste musklene på høyre side. Det har hjulpet.
Sist helg (pinsehelgen) var min ordinære arbeidshelg, men pga konfirmasjon i familien i går, hadde jeg fått fri denne dagen. I stedet har jeg jobbet i dag. Det ble også en dag pluss noen timer jobb i barnehagen i forrige uke.
Barnebilde av konfirmanten
Det var vår nevø som ble konfirmert. Konfirmasjonsmiddagen foregikk på ovenfor nevnte gjestegård og det var elgsteik med tilbehør på menyen. Sjokoladefondant til dessert. Det var taler og bildefremvisning som seg hør og bør på en slik dag. Etter middag var det kaffe og kaker i konfirmantens hjem, gaveåpning, høytlesing av telegram og quiz om konfirmanten. Selv fikk jeg seks rette på ti spørsmål, så det kunne vært bedre. Bommet bla på høyden til konfirmanten og hvem som er hans idol.
Konfirmanten Erik Melaku
I anledningen denne familiebegivenheten, så kom datteren fra Trondheim og sønnen fra Namsos. Lørdag ble det grilling, selv om været absolutt ikke innbød til grilling. Grillingen foregikk utendørs og så spiste vi inne.
Grillmat med diverse tilbehør
For innebærende uke har jeg planlagte vakter så langt, men det kan jo endre seg i løpet av uken. Det gjør ofte det. I morgen skal jeg på konsert, og gleder meg til det. Den nybakte konfirmant har arbeidsuke og skal jobbe på gården vår. Søndag blir det en tur til Trondheim et par dager. Har bla et gavekort på spabehandling jeg fikk til jul som må brukes før det går ut på dato. Siden rygg og nakke kjennes mye bedre, skal jeg i hvert fall få til to treningsøkter denne uken. Det må være et overkommelig mål.
Min fredag startet med en telefon om jeg kunne komme på jobb i barnehagen. I og med at jeg hadde en avtale hos naprapat på formiddagen måtte jeg si det ble vanskelig. Naprapaten ønsker ikke at jeg skal jobbe, trene eller kjøre bil langt etter en behandling. Men det var visst krise, så det ble at jeg jobbet fram til avtalen hos naprapaten, bare litt over en time. Alltid hyggelig å tilbringe litt tid sammen med de små, i dag ble det de minste på 3-6 års avdelingen.
Behandlingen hos naprapaten var som vanlig en smertelidelse. Jeg har så lyst bare en gang å kunne skrike ut når behandlingen er som vondest, men ved å konsentrere meg om å puste rolig så går det på et vis. Tidligere denne uken har jeg vært så stiv i nakken at jeg rett og slett har måttet ta smertestillende et par kvelder før jeg gikk til sengs. Jeg som ikke har født selv, skjønner nå hvorfor gravide går på svangerskapskurs for å lære seg å puste (ikke bare det da, men det også). Det tar bort fokus på smertene. Da mine 30 minutter var overstått, fikk jeg først tapet høyre skulder før ble jeg sendt hjem med beskjed om å slappe av resten av dagen. Og gjerne blogge litt, som hun sa.
Og det har jeg gjort. Det ble litt «British bake off» på TV samtidig som jeg fikk skrevet et brev til Italia. Da brevet var gjort klart til å bli postet neste gang jeg drar fordi en postkasse (jeg har alltid et utvalg av frimerker hjemme) så måtte jeg sette meg ved tastaturet og prøve å få ned noe til bloggen. Føler ikke helt for å skrive om noe «stort» og seriøst noe, så her blir det bare litt babling i påvente av helgen. Bablingen på tastaturet kommer til å bli avlyst av mer brevskriving, litt husarbeid og garantert mer baking på TV.
Burde forresten ha bakt litt hjemme også, siden det er pinse. Vi får besøk i helgen i forbindelse med konfirmasjon og jeg har også invitert min blivende guddatter med familie på kaffe på mandag ettermiddag. Nå har jeg riktignok nesten en hel daimiskake stående i fryseren siden 17mai og den står seg godt så lenge den er godt innpakket, men burde kanskje hatt noe mer å by på….skal jeg kanskje prøve meg på ei enkel rullekake? Jeg har jo bebudet at det kommer til å bli kaken jeg skal bake en del av i sommer. Bringebær/lakris ostekaken jeg bakte tidligere denne uken er nesten oppspist.
Pinse og juni betyr ikke nødvendigvis god’vær. Heller motsatt er min erfaring. Det heter ikke pinse-ria for ingenting. En gang for over 20 år siden reiste jeg og ei venninne sørover til Gran på Hedemarken for å kjøre hjem en Chevrolet Corvette jeg hadde kjøpt meg. På turen nordover overnatta vi på Tynset, og på da vi våknet første pinsedag morgen, var det minusgrader og snø på bakken. Den lunefulle prinsessen jeg hadde gått til anskaffelse av, lot seg ikke starte. Vi ba, vi truet, vi lokket, men like urokkelig var hun. Vi visste ikke vår arme råd og det var selvfølgelig verken bensinstasjoner eller bilverksted oppe på en sådan dag. Heldigvis tok hun til vett, prinsessa, og starta så vi kom oss derifra. Ellers hadde vi vel kanskje enda stått på Tynset.
Været for kommende helg er ikke veldig lovende her jeg bor. Akkurat nå blåser det en del, men det er blå himmel litt her og der. Yr sier syv grader på dagtid i morgen og søndag, litt sol på søndag formiddag, men også regn. Andre pinsedag ser det bedre ut med 15 varmegrader på dagtid (men også nesten minusgrader natt til mandag). Været kan vi ikke gjøre noe med, så må vel heller bare kle oss passende. Finkjole, longs og regnjakke blir sikkert pent på søndagens konfirmasjon.
Jeg bor ute på landet, i en stor kommune når det kommer til areal og liten når det kommer til innbyggere. Det skjer ikke all verdens her, og som alle andre steder de siste to årene, knapt nok noe. Det finnes de som klager over at ingenting skjer og at det ikke finnes ditten eller datten der de bor. Disse finnes også her. Samtidig er de sjelden eller aldri å se når det faktisk skjer noe. Selv er jeg av den mening at man kan ikke klage over det ikke skjer noe, samtidig som man ikke møter opp når man kan. Man kan ikke klage når den lokale cafeen legges ned hvis man aldri har satt sin fot der. Det blir litt som valg, er man ikke med å stemme, er man heller ikke berettiget til å kritisere og klage i ettertid. Derfor prøver jeg å stille opp når noe skjer og jeg har mulighet. Nå på mandag var jeg på en liten konsert til inntekt for Ukraina og hadde en hyggelig stund der med korsang, toradermusikk og et par sanger av den oppvoksende generasjon.
Støtte konsert for Ukraina
Vi skriver første juni i dag. Den første dagen i den måneden hvor mange, ikke bare elever og studenter, starter sin sommerferie. Det er nok mange nordmenn som ønsker å reise utenlands etter to år med pandemi og reiserestriksjoner. Fra nyhetene vet vi at mange vil få problemer med å skaffe seg nytt pass i rett tid. Reglene for nødpass er kraftig innskjerpet, så det holder ikke lengre at nytt pass ikke er kommet i tide for utenlandsturen. Det er også viktig at du har koronapasset på plass for reise til enkelte land, både innen Europa og utenfor. Selv om neppe alle turister kontrolleres ved innreise til de land som krever koronapass, så er det viktig at dokumentasjonen er med. I de syv Europeiske land hvor koronapass kreves, eks Frankrike og Malta, gjelder kravet for alle over 12 år. Noen steder gjelder det også alle over seks år. Det er derfor fortsatt viktig å sjekke koronarestriksjoner og krav til andre land utenfor Norge om man har tenkt seg på utenlandstur de kommende månedene.
Husk koronapass
Man skulle ikke tro at de norske stortingsrepresentantene lider noen nød. Alminnelig stor inntekt og fri bolig for de som må bo langt fra eget hjem. Kantine med rimelige priser. Likevel er det noen som finner grunn til å klage. På utvalget som tilbys i stortingskantinen. Klagene går bla ut på at det er for mye «hipp» mat, at det ikke er skrelte poteter hver dag eller øl i Stortingsrestauranten. Ikke vet jeg alderen på klageren(e) men man skulle tro norske politikere i «topp-klassen» er vant med hipp mat. Alkoholfritt øl er en ting, men en stortingsrepresentant som spiser lunsj i kantina, er vitterlig på jobb, og det er vel ingen andre norske arbeidsplasser hvor de er greit å drikke alkohol i arbeidstiden. De fleste klarer ganske sikkert greit å styre seg med ølsalg på jobb, men det finnes nok de stortingsrepresentanter, eller ansatte for den del, som kan bli fristet over evne. Skrelte poteter er nok vanlig på cafeer og restaurant over det ganske land, og sånn sett ikke noe spesielt kravstort ønske. En av representantene i brukerrådet som skal vurdere klagen, har forståelse for at voksenlivet byr på noen utfordringer. Det å komme inn på Stortinget og flytte hjemmefra kan være en stor overgang for mange. Selv flyttet han ut fra gutterommet for mange år siden. Men dersom folk trenger tips til hvordan ta klesvasken, knytte skolissene eller skrelle poteter så bistår han gjerne. Jeg tilbyr meg også gjerne å bistå i opplæring av helt elementære ferdigheter.
«Det viktigste av det uviktige, er fotball» heter det. Så viktig er fotball for enkelte at da det franske fotballaget Saint-Etienne tapte en dramatisk kamp sist søndag, og som et resultat av det, rykker ned en divisjon fra neste sesong, så gikk enkelte supportere amok. Illsinte Saint-Etienne supportere stormet inn på banen på jakt etter egne spillere. Disse måtte av hensyn til egen sikkerhet søke ly i spillertunnelen. Det ble kastet både bluss og fyrverkeri mot spillerne da de løp inn i spillertunellen. Så viktig er altså fotball at noen ikke kvier seg for å potensielt skade egne spillere fordi de ikke har levert det ønskede resultat. Det er kanskje verd å bli påmint at i enhver fotballkamp er det en vinner og en taper, med mindre alle kamper legges opp til et uavgjort resultat.
Kaotiske tilstander
I forbindelse med vårens konfirmasjoner dukker gjerne spørsmålet om servering av alkohol i konfirmasjoner opp. Jeg har selv aldri vært til stede i konfirmasjoner hvor alkohol har blitt servert og ser ærlig talt ikke hensikten. Hovedpersonen, konfirmanten selv er ca 14-15 år og alt for ung til å drikke alkohol lovlig. Om foreldre velger å servere alkohol i selskapet, hva er da viktigst, hovedpersonen eller egne behov for alkoholholdig drikke? Dersom også konfirmanten serveres alkohol, hva lærer han/hun da av sitt opphav? For det første at aldergrenser ikke spiller noen rolle og for det andre at alkohol må til for å ha det hyggelig. Begge deler er helt på trynet spør du meg. Selv skal jeg i konfirmasjon kommende søndag, og håper og tror at alkohol ikke er blant drikkevarene som serveres i selskapet.
Jeg synes ingenting om at alkohol serveres i konfirmasjoner
