Skuddårspia – Reisebrev fra Island

Søndag ble en våt fornøyelse. Av to grunner. Vi var i den blå lagune og det regnet.

Den blå lagune er kanskje Islands største turistattraksjon. Det er et utendørs spaanlegg som er åpent året rundt. Historien bak Den blå lagune går tilbake til 1976, da den formet seg ved siden av det geotermiske kraftverket Svartsengi. Jeg har alltid trodd at lagunen er en naturlig varm kilde, men det stemmer ikke. Vannet i lagunen er spillvann fra kraftverket, som borer etter damp og varmt vann. Gjennomsnittstemperaturen på vannet er 39 °C hele året. Alt vann blir skiftet ut i løpet av 48 timer, og er helt rent uten kjemikalier, bare naturlige mineraler. Det varme er rikt på mineraler som silisiumoksid, som gjør underverker for huden din. Og det kan jeg skrive under på. Jeg har normalt veldig tørr hud, men fortsatt, over to uker etter at vi var i Lagunen, er huden min mye mykere enn vanlig. Da vi var der, regnet det til og fra det meste av tiden, men hva gjorde vel det så lenge badevannet var godt og varmt.

Det gråe været spilte ingen rolle mens vi var i Lagunen. Derimot etterpå. Vi kjørte videre til den lille fiskebyen Grindavik og videre langs kysten i leiebilen vi hadde leid for siste del av av oppholdet . I Grindavik ble det en liten matbit. Lammekoteletter på to av oss og de overgikk i aller høyeste grad den lammemiddagen Hamid fikk servert dagen før.

Når været er grått og vått, er det ikke så enkelt å få sett så mye av det som er rundt. Å stoppe for å prøve ta noen bilder var totalt bortkastet på alle vis. Det gjorde meg bare våt og kald og noe særlig til bilder ble det heller ikke. Så det ble forholdsvis tidlig retur til Reykjavik, med håp om bedre vær de kommende dagene.

Det ble sein middag på en av de mange restaurantene i byen. Vi valgte lam og hestebiff. Sistnevnte er undervurdert og det er synd dette møre kjøttet ikke i større grad ender opp på norske middagsbord og i restauranter. Som oftest ender hestekjøtt i pølser, om det i det hele tatt blir benyttet til menneskeføde.