Her er fem funfacts om meg:
2. Jeg har drevet med oppdrett av perserkatter
3. Jeg har fire barn, men aldri vært gravid
4. Jeg er særdeles glad i lakris
5. Jeg har fem tatoveringer på fem forskjellige steder på kroppen
God helg til dere!
Klem fra
Skuddårspia
Jeg har ved flere anledninger vært så uheldig å ende opp med bruddskader. Fire ganger. Første gang da jeg gikk i sjette klasse på grunnskolen, siste gang i 2014 i forbindelse med en fjelltur. Med gips på bein og armer har det ikke vært vanskelig for andre å se hvorfor jeg har vært sykemeldt fra jobb.
Så finnes det en del mennesker som har sykdommer og syndrom som ikke vises utad. Fibromyalgi er en av disse. Cirka 3% av befolkningen lider av fibromyalgi, og de fleste er kvinner. Mange av disse har endt opp som ufør, helt eller delvis uten at det er mulig for andre å se hvorfor. Før de får godkjent uførhet, er de oftere syk og sykemeldt enn «folk flest», og det er sannsynligvis mange som har fått høre at de er late, at de skulker eller simulerer syk. Å ta seg sammen er ikke så lett for noen som har mer enn nok med å klare hverdagen.
De som lider av fibromyalgi, sliter med kroniske muskelsmertene. Smerten varierer ofte fra dag til dag og er ofte uforutsigbare. De føler seg også sjelden uthvilt når de våkner. Andre vanlige plager i tillegg til muskelsmertene er søvnforstyrrelser, humørsvingninger, indre frost, hodepine, nummenhet, hovenhetsfølelse, synsforstyrrelser, forverring ved psykisk press/uro eller stress, øresus, munntørrhet, svimmelhet og kvalme. Ingen av disse symptomene er mulig å se for andre.
En rekke tilstander, slik som irritabel tarm, kronisk underlivssmerte, endometriose, kjeveledds dysfunksjon, revmatiske sykdommer, migrene, depresjon og angst samt posttraumatisk stresslidelse kan forekomme samtidig med fibromyalgi. Irritabel tarm syndrom er særlig hyppig hos personer med fibromyalgi, i enkelte studier så hyppig som hos sju av ti pasienter.
Smerter og plager kan være intense i perioder og mildere i andre perioder. Dette betyr at en person med fibromyalgi kan ha gode perioder hvor h*n har overskudd til å trene eller være sammen med venner, som igjen medfører at andre kan tro at de med fibromyalgi ikke egentlig er syke. Det blir ikke bedra av at pasientene ofte føler seg mistrodde og lite respektert av mange leger.
Min datter er en av de mange som har fått diagnosen fibromyalgi etter å ha slitt med utmattelse og smerter i kroppen i lang tid. Før hun fikk denne diagnosen hadde hun i mange år hatt diagnosen kronisk irritabel tarm som altså er vanlig hos mange med fibromyalgi. Hennes hverdag har endret seg dramatisk fra å være ei aktiv ungjente som nå tilbringer dager i senga eller på sofaen fordi hun ikke har overskudd til mer. Hun hadde en jobb hun stortrivdes i, men overlever nå økonomisk på arbeidsavklaringspenger. Selv om hun har familie og venner som ser og skjønner hvor mye hun sliter, så er det ikke til å skjule at også hun har vært mistenkeliggjort av andre, også leger. Siden fibromyalgi er et syndrom hvor årsaken er uklar, tror hun selv at det for hennes del kan være at hun sist i tenårene hadde kyssesyken. Mange som har hatt denne virusinfeksjonen sliter i lang tid med kronisk tretthet. En tretthet som i noen tilfeller aldri helt forsvinner.
Neste gang du møter en person som er sykemeldt eller sågar ufør uten at du SER hvorfor, trekk pusten et lite øyeblikk før du eventuelt beskylder vedkommende for å være en latsabb. Hun eller han kan ha utallige sykdommer og diagnoser som ikke vises utenpå, men som likevel er like reelle som mine benbrudd har vært. De skal ikke trenge å føle skyld i tillegg til de sykdommer og plager de ellers har å stri med.
Klem fra
Skuddårspia
Rekk opp hånda de som trodde at Talibans besøk her i Norge tidligere i år ville bety lovnader de aktet å holde? Mulig utenriksdepartementet som hadde invitert Taliban til Norge for flere samtaler, trodde det? Det må de jo ha gjort siden de kunne bruke syv skattemillioner til transport og sikkerhet i forbindelse med besøket. Det var i beste fall naivt å tro noe slikt. Taliban hadde tidligere og i forbindelse med møtet lovt at kvinners rettigheter og menneskerettigheter skulle bli ivaretatt i den nye Islamske staten. Hva har skjedd så langt når det gjelder kvinners rettigheter. Jo la meg se….
- Malerier og gatekunst i Kabul som viste kvinner ble overmalt i samme øyeblikk som Taliban inntok byen
- Kvinnelige utstillingsdukker har fått hodene kappet av
- Jenter eldre enn 12 år får ikke ta utdannelse
- Kvinner må nå ha heldekkende burka og niqab for å bevege seg utendørs.
Det er sikkert langt mer det går an å trekke fram når jeg først bringer dette på banen, men det er mer enn nok til å vise at Taliban aldri har hatt intensjoner om å holde det de har lovt ovenfor verdenssamfunnet. De henviser til stadighet at kvinners rettigheter må være i samsvar med sharia lovgiving. Nå er jeg langt fra noen ekspert der, men det er jo ganske så tydelig at ifølge denne lovgivningen så er ikke kvinner verd mer enn å føde barn og ta seg av disse barna og hjemmet.
Fra Afghanistan til Russland, er jo umulig å ikke nevne sistnevnte i dag heller. Putin og Russland har konfiskert ca 400 passasjerfly som russiske flyselskaper hadde leid fra utlandet. På grunn av sanksjonene mot Russland skulle alle disse flyene egentlig ha vært tilbakelevert til eiere. Men nå har Putin fått vedtatt en lov som gjør at disse flyene kan registreres og brukes i Russland. Det høres unektelig veldig enkelt ut at en land kan vedta en lov som sier at andres eiendeler tilhører dem. Jeg kaller det et særs frekt tyveri og det vil jeg tro resten av verden også mener. Tipper også at Russland har strafferammer for tyveri som overgår den norske straffeloven.
Jeg tar en til når jeg først er i gang. Fargekombinasjonen blått og gult er nå forbudt i Russland. Alt som kan minne om det ukrainske flagget blir fjernet eller malt over. Offentlige bygninger og fasilitet skifter farge. Logoer likeså. Til og med sandkasser. Gud forby at små barn skal oppleve vestlig propaganda på lekeplassen.
Jeg har tidligere nevnt at jeg tenker leie ut et anneks på eiendommen gjennom Airbnb. Jeg har omsider fått innredet annekset, dvs det mangler bla et klaffebord og en hylle for oppbevaring. Bilder har blitt tatt og jeg har fått registrert bygningen for utleie. Dersom noen her har behov for ei seng på gjennomfart i nordre del av Trøndelag, book gjerne hos meg, eller tips andre som skal forbi her om muligheten til ei grei og billig overnatting.
Det har vært presidentvalg på Filippinene. Der ligger det an til at sønnen til tidligere president Ferdinand Marcos blir ny president. Ferdinand Marcos styrte Filippinene med jernhånd i de cirka 20 årene han satt med makten. I 1986 ble han styrtet av folket i et sivilopprør. Sønnen Bongbong Marcos ønsker å renvaske farens navn og ønsker landet tilbake til «glansdagene» under hans far. Disse glansdagene bestod for vanlige folk av politisk motiverte pågripelser, offentlig sløseri, korrupsjon og brutal vold. Ferdinand Marcos og hans familie derimot levde i sus og dus. I president palasset ble det funnet 15 minkkåper, 508 gallakjoler, 1000 håndvesker og 1060 par sko. Fru Imelda flyttet store offentlige fond ut av landet i løpet av deres 20 års lange diktatur. For disse midlene ble det bla kjøpt eiendommer i New York og opparbeidet en kunstsamling av kjente kunstnere. Ferdinand Marcos døde i 1989, mens Imelda fortsatt lever, over 90 år gammel. Nå som det ser ut til at hennes sønn skal innta presidentpalasset, kan man stille spørsmålet om Imelda får enda flere gallakjoler og sko på bekostning av vanlige innbyggere i landet, eller er det den kommende presidentfruen som kan vente seg et liv i luksus? Det merkeligste av alt er at det filippinske folk har stemt fram den tidligere diktatorens sønn som ny president. The New York Times har beskrevet valget som «en kamp mellom de som husker fortiden og de som forsøker å forvrenge den». Så gjenstår det å se om den vanlige filippinske mann og kvinne får noe igjen for å ha stemt fra Bongbong Marcos som ny president eller om det blir en reprise på årene mellom 1966 og 1986.
Onsdagsklem fra
Skuddårspia
Svaret er mest sannsynlig nei hvis jeg skal legge meningsmålingen jeg la ut på Instagram til grunn. Visstnok er det ingen av mine følgere der som flagget på Frigjøringsdagen etter andre verdenskrig 8.mai. Utrolig trist. Frihet er langt fra en selvfølge, det ser vi så tydelig i disse dager. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Må det en krig til for at vi nordmenn skal sette pris på den friheten vi faktisk har? I så fall kan det vel hende vi blir bønnhørt om vår nabo i øst gjør noen grep vi egentlig ikke ønsker.
Selv flagger jeg alltid på 8 mai. Riktignok har jeg aldri hatt flaggstang, men balkongflagget kommer alltid opp denne dagen. Jeg har ikke opplevd krig, men kjenner de som har det og det er ikke noe jeg unner noen å oppleve. Dessverre er visst brorparten av mine medborgere temmelig lunken og uinteressert i å markere at vi, enn så lenge i hvert fall, lever i et fritt og demokratisk land.
Jeg har tidligere år kjørt lange strekninger på 8.mai og sett den ene flaggstangen etter den andre uten flagg. Det er så man kan gråte. Jeg leser også på sosial medier at flere enn meg har merket seg med de nakne flaggstenger på 8.mai. Jeg kan bare håpe at flere neste år og årene etter velger å markere denne viktige dagen i Norges historie.
Klem i rødt, hvitt og blått fra
Skuddårspia
Dagene går – ukene går. 18 så langt dette herrens år 2022.
For meg har det vært en uke på det helt jevne. To arbeidsdager og tre treninger. En mindre enn planlagt, men av og til tar latskapen overhånd.
Været har så menn ikke vært særlig å skryte av, men jeg vet hvor jeg bor og jeg vet vi sågar kan ha «vinter i juli» som Veslefrikk synger, men la oss endelig håpe at så ikke skjer.
Jeg er med i en gjeng voksne damer som møtes en gang i måneden på omgang hos hverandre. De siste to årene har det vært litt sånn i rykk og napp ettersom korona restriksjonene har vært. Nå var det nytt treff denne uken. Hyggelig gjensyn med alle. I neste måned er det min tur til å være vertinne i tillegg til at vi skal bruke loddpenger til en bedre middag på kommunens gjestegård.
På lørdag var jeg på besøk hos mine Eritreiske venner som har bodd her i kommunen i åtte år. Nå skal familien med sine seks barn flytte til sommeren og det blir et savn for meg. Familien er vel integrert, både mor og far jobber og barna går skole, spiller fotball og har norske venner. Det er gjestfrie mennesker og det ble servert nystekt søtt brød av et slag som nok er mer vanlig i Eritrea enn her på berget. Jeg fikk også sett deler av fotballkamp hvor en av de yngste jentene var i aksjon. De tapte stort, men moro likevel for en gammel fotballspiller som meg. Under kampen skiftet været skiftet mellom solgløtt og snøbyger, som sagt jeg vet hvor jeg bor.
Jeg har tidligere nevnt at jeg tenker leie ut et anneks på eiendommen gjennom Airbnb. Jeg har omsider fått innredet annekset, dvs det mangler bla et klaffebord og en hylle for oppbevaring. Bilder har blitt tatt og jeg har fått registrert bygningen for utleie. Dersom noen her har behov for ei seng på gjennomfart, book gjerne hos meg, eller tips andre som skal forbi her om muligheten til ei grei og billig overnatting.
Koselig lite anneks – Gjestehus til leie i Lierne, Trøndelag, Norge – Airbnb
Det går unna med serier her hos oss. De to første sesongene av The Bridgertons er unnagjort, likeså seks sesonger av Outlander. Nå venter vi i spenning på neste sesong av begge disse seriene. I påvente av disse har vi startet å se «I ville vesten» og «Into the vest» som begge handler om mer eller mindre det samme. I først nevnte møter vi familien McCahan, i sistnevnte familien Wheeler. Begge anbefales for de som er western interessert eller historieinteresserte da begge seriene handlinger tar utgangspunkt i virkelige hendelser på 1800 tallet.
Uke 19 står for tur. Her ligger det an til fire skift på kjøkkenet og forhåpentligvis minst like mange treningsøkter om ikke latskapen tar meg nå også. Så er det time hos både naprapat og lege. Ellers får tiden vise hva uken bringer.
Klem fra
Skuddårspia
Det er ingen hemmelighet at jeg elsker ESC. Jeg kan ikke huske en tid hvor ESC ikke var et av årets høydepunkt. Jeg var ti år da ABBA vant i 1974, så jeg burde husket det, men gjør det ikke. Uvisst av hvilken grunn fordi Waterloo holder seg enda, snart 50 år senere. Derimot husker jeg Sandie Shaw og «Puppet on a string» som vant i 1967 og det skal ikke være mulig. For det første fordi jeg bare var tre år gammel og fordi jeg ikke tror vi hadde TV hjemme hos oss på den tiden. Men jeg kan teksten den dag i dag. Faktisk husker jeg flere av de tidligere vinnerne langt bedre enn de som har vunnet de siste 20 årene. Gammelt betyr ikke nødvendigvis dårligere selv om det er annerledes enn dagens musikk
De senere år er det sjelden og aldri at det bidraget jeg har likt best, har vunnet. For eksempel fjorårets vinner, Måneskinn. Etter min mening ble Malta snytt for sin første seier. Melodi Grand Prix så jeg ikke i mange år, nettopp fordi jeg bare ble irritert over hvilken sang som vant og skulle representere Norge. I år var jeg så heldig å være med i folkejuryen i forkant av delfinaler og finale i MGP i tilfelle teknikken skulle svikte som den har gjort en par ganger tidligere. Da jeg hørte første bidraget i første delfinale, «Hammer of Thor» med Oda Gondrosen, tenkte jeg, hvis ikke denne vinner, da vet ikke jeg. «Fly» med Maria Mohn var min andre favoritt. Dessverre var det ingen av disse som vant og det er Subwolfer som skal representere Norge i Torino.
Hva er det som gjør at jeg liker et bidrag i konkurransen? For det første må den skille seg ut fra alle andre. Det nytter ikke om sangen er fin og vokalisten/e kan å synge hvis den ikke skiller seg ut i mengden av tilsvarende sanger, enten det er ballader eller rock. Det er mer enn en gang jeg ikke kjenner igjen vinnersangen om jeg hørte den på radio dagen etter. For meg er det også alltid et pluss om den synges på eget språk og gjerne med etniske elementer. I ESC tidligste år var det et must å synge på eget språk. Etter at bidrag kunne fremføres på uansett språk, var det mange år hvor de fleste foretrakk å synge på engelsk. Heldigvis er det nå flere og flere som synger på sitt eget språk. Bra musikk kan føles med hjertet og da spiller det ingen rolle om det synges på et språk jeg ikke forstår. God sangstemme på bekostning av sexy fremtreden og minimal konfeksjon er også noe som tiltrekker meg. Men det må sies at om sangen er fengende, så kan jeg se igjennom fingrene om sangferdighetene svikter noe. Men ingen lurer meg med pene mennesker og naken hud. Det jeg opplever som mest turn-off er anstrengt pusting etter hver verselinje eller mengder av oh-ooh og na-na-na puttet inn her og der for å skjule dårlige tekster. Dessverre er det altfor mange av dagens artister som har en irriterende pusting når de synger.
Etter å ha sett og hørt bidragene til årets ESC, er det selvfølgelig noen jeg likte bedre enn andre. Dette kan endre seg når semifinaler og finale går av stabelen i kommende uke, både fordi en video kan være både forvirrende, men også forsterke sangen i forhold til en ren sceneopptreden. Både sang og musikk kan også mekkes til i en video, da er det vanskelige å skjule manglende sangstemme på direkten. Så langt er det bidragene fra Frankrike, Nederland, Island, Armenia, Estland, Kroatia, Litauen, Malta og Spania jeg likte best. Om en av disse stikker av med seieren, er ikke godt å vite. Om en uke vet vi.
Klem fra
Skuddårspia
Det hender noen ganger i livet at man må velge mellom to onder, ofte benevnt som pest eller kolera. Hvis man får, eller må ta, dette valget, skal man alltid velge kolera. Årsaken er at kolera er lett å gjenkjenne og lett å kurere. Pest kan riktignok også behandles på en grei måte med antibiotika, men clouet er å kjenne igjen sykdommen.
Den svenske barnebokforfatteren Astrid Lindgren blir i en russisk kampanje påstått å være nazist. Sannheten er at hun foraktet Hitler og avskydde nazismen. Men hvor mye enn nazisme skremte henne, mente hun at det var større grunn til å frykte Russland, Stalin og bolsjevismen. I et pest- eller koleravalg mellom Adolf Hitler og Josef Stalin hadde Astrid Lindgren foretrukket førstnevnte. Og dermed har hun i Russland blitt stemplet som nazist. Russland lever og styrer etter mottoet om at alle som ikke er med oss, er nazister. Legger jeg i disse dager denne enkle verdensoppfatningen til grunn, så er også jeg nazist. Om jeg ville valgt Hitler foran Stalin? Tatt i betraktning av at jeg har minst ¼ samisk blod i årene, og dermed ville ha vært utsatt for å bli sendt i konsentrasjonsleir som ikke-arisk, så vet jeg jammen ikke hva jeg hadde valgt, pesten eller koleraen.
Klem fra
Skuddårspia
Det er jammen godt jeg bor på et sted hvor det vanligvis er mulig å la bil stå ulåst og med nøkkelen i, sågar med motoren i gang uten at den blir stjålet. I går glemte jeg bilnøkkelen på et bord i venterommet til frisør og naprapat før time hos sistnevnte. Det hadde tatt seg nydelig ut om både nøkkel og bil var stjålet mens muskler fikk seg en dose juling hos naprapaten.
Russlands president Vladimir Putin fortsetter å insistere på at invasjonen av Ukraina er en “nødvendig” “militær spesialoperasjon” utført i selvforsvar, og at Russland ikke prøver å skade sivile. Vi kan alle se TV bildene og høre rapportene fra Ukraina. Boligblokker bombes, mennesker blir skutt på åpen gate, mange er funnet bakbundet i massegraver og hjelpeforsyninger til beleirede byer og området blir hindret i å komme fram. Jeg vil si at Russland tvert imot prøver å gjøre mest mulig fysisk skade på sivile, deres hjem og infrastruktur generelt i landet for å tvinge fram en kapitulasjon fra Ukraina sin side.
Det er ikke ofte jeg er enig med Fremskrittspartiet, men jammen har det ikke dukket opp en sak hvor de får min fulle støtte. Saken det gjelder er krav om politiattest til de som skal jobbe med flyktninger. Fra før er det krav om at de som skal jobbe med barn og unge i skole, barnehage og innenfor idretten skal levere politiattest. Men det samme kravet gjelder ikke for de som skal jobbe med sårbare og traumatiserte flyktninger, for eksempel på flyktningmottak. Det finnes allerede eksempler på at flyktninger har vært utsatt for seksuelle overgrep. Med det store antall flyktninger som nå ankommer Norge, er det ikke utenkelig at personer med overgrepshistorikk forsøker å få innpass i flyktningarbeidet. Det kommer mange mødre med barn nå og det er ille hvis de opplever å unnslippe bombene i sitt hjemland for så å oppleve å bli utnyttet seksuelt. Det samme gjelder selvfølgelig alle flyktninger uansett alder og uansett kjønn. Alle burde skjønne at krav om politiattest vil bidra til å luke ut de som allerede er kjente for seksuelle overgrep og pedofili. De som ikke allerede har vært i politiets søkelys for slikt vil selvfølgelig fortsatt ha mulighet til å søke seg betalt jobb på mottak eller jobbe som frivillig for flyktninger, men ved å luke ut de som allerede har et rulleblad så reduserer det i hvert fall faren for overgrep.
Russetiden er i full gang med alt det innebærer. Hørte på nyhetene i går at en russebil med syv personer hadde kjørt av vegen i Orkanger i Sør-Trøndelag. En hadde hodeskader, de andre bare lettere skader. Bare sjåføren brukte bilbelte. Det er vel ikke usannsynlig at det vil bli flere slike ulykker i tiden framover. Unge sjåfører, stor fart og alkohol involvert. Jeg selv var rødruss på begynnelsen av 1980tallet. En hel mannsalder siden og i en tid hvor russens påhitt var langt mer troskyldig enn dagens russ til dels utagerende framferd. Ikke slik å forstå at det alltid gikk sømmelig for seg innenfor lovens rammer, men sammenlignet med dagens russ, så vil jeg påstå det som skjedde da var i en helt annen liga enn det som skjer nå for tiden. Spørsmålet jeg stiller meg, er det virkelig nødvendig å feste og ture (ikke alle fester like mye selvfølgelig) i ukesvis før skoleslutt, samtidig som tiden kanskje burde vært brukt til å lese til eksamen. Nå har jo de siste års eksamener på videregående skoler vært avlyst pga korona pandemien, men det er sikkert, burde i hvert fall være, heldagsprøver og den slags om er med på å danne grunnlaget for standpunktkarakteren. Det skader sikkert derfor ikke å lese litt skolepensum også disse siste to månedene før skoleslutt. Jeg høres sikkert ut som en skikkelig gledesdreper. Mulig det, men det burde vært mulig å feire at 12 års skolegang er over uten at det skal gå ut over egen helse, egen læring og naboskap.
Pave Frans har sagt at vi (i Europa) er rasister. Det kommer fram i en uttalelse til den italienske TV-stasjonen RAI. Flyktningene deles i grupper. Første klasse, andre klasse, hudfarge og om de kommer fra et rikt land eller et utviklingsland. Paven nevner ikke spesifikt Ukraina, men mer enn antyder at det er denne forskjellsbehandlingen han reagerer på. Ukrainske flyktninger tas i dag imot med åpne armer i europeiske land, mens flyktninger fra andre kriger møter stengte grenser. Godt å se at det er flere enn meg som reagerer på denne forskjellsbehandlingen, og mange flere burde gjøre som katolikkenes overhode og reagere. Ikke bare reagere, men også gjøre noe med holdningene som kommer fram. Flere millioner ukrainere har flyktet fra landet siden Russlands invasjon for over to måneder siden, og et flere av disse har reist til Polen. Der blir de ønsket velkommen mens flyktninger fra andre krigsherjede land møtes av en stengt grense når de forsøker å ta seg inn i Polen fra Hviterussland. Samtidig betaler også EU den libyske kystvakten for å stanse dem som forsøker å ta seg til Europa derfra. Ja vi er dessverre rasister og det er virkelig ille.
Klem fra
Skuddårspia
Litt har skjedd også denne uken. To assistentvakter på kjøkkenet i begynnelsen av uken. Bare to treningsøkter denne uken, en styrketreningsøkt og en bevegelighet søkt, begge hjemme. Oppsummering av treningene for april viser bare 9 treninger og en joggetur. Åtte treninger på treningsstudio og en hjemme. Til sammen 12,5 km på tredemølla.
Det bar av gårde til Trondheim på torsdag. Det ble besøk med overnatting hos min datter og en tur innom Ikea, Jysk og flere andre butikker. Det viktigste, Nordberg veggmontert klaffebord var ikke på lager på Ikea Leangen. Likevel var bilen full av alskens saker, mest interiør og mat, da jeg satte nesen hjemover på fredag ettermiddag. Jeg tror i grunnen det er greit at jeg bor et sted hvor det bare finnes noen få matbutikker. Torsdag kveld ble det middag på kinarestaurant.
Kom hjem nokså sent fredag kveld, en smule utslitt av å handle så mye. Joda, man kan bli sliten av det også. I Steinkjer ble det som alltid en nydelig mangosmoothie på Cielo som jeg drakk i bilen.
Søndag startet vi dagen med felles frokost med eggerøre og andre godsaker. På formiddagen ble det en tur i fjøsen sammen med tre år gamle Alexandra som jeg skal bli gudmor til, hennes eldre bror og bestemor. Alexandra elsker dyr og besøket var mer enn vellykket. Såpass mye at hun ville tilbake i fjøsen allerede på ettermiddagen.
I anledning Budapestbakkelens dag på svensk side, bakte jeg også Budapestbakkels til kveldskaffen. Må benytte alle anledninger til å bake, ikke for det, baker gjør jeg uansett, men greit å ha et påskudd eller et spark i rumpa om du vil.
Kommende uke har jeg bare et skift i barnehagen om det ikke skjer endringer utover uken. Ellers har jeg to avtaler hos naprapat. Satser på at det kan bli litt mer trening denne uken enn den forrige, og planen er to treninger hjemme med de øvelsene som naprapaten min har gitt meg pluss to treninger til på treningsstudioet.
Klem fra
Skuddårspia
Hver gang jeg er til Østersund, må jeg ha et stykke budapestbakkels på en av byens konditorier. Men jeg har også laget denne kaken hjemme opptil flere ganger. Senest i dag siden 1. mai er Budapestbakkelsens dag i Sverige. Hvis du tror Budapestbakkels kommer fra Budapest eller Ungarn, så tar du feil. Den er visstnok helsvensk. Skapt av konditoren Ingar Strid som gav den navnet fordi han var veldig interessert i byen Budapest.
Budapestbakkels er en type rullekake med mandel- eller hasselnøttbunn fylt med pisket kremfløte og frukt. Det har ofte mandel flak utenpå og er pyntet med sjokolade.
Her er oppskriften på den jeg bakte i dag:
Stivpisk 6 eggehviter og bland i 270 gram finkornet sukker. Jeg brukte melis i mangel på sukker. Når marengsen er blank og fin, rør forsiktig inn 175 gram malte mandler. Bre røren utover et bakepapir på en dyp stekeplate eller sprøyt ut i lange strimler. Strø over mandel flak. Stek på 175 grader i ca 15-25 minutter til kaken er lys brun. Hvelv den ut på et bakepapir og legg stekeplaten over til kakebunnen er kald. Pisk kremfløte og bre over bunnen. Jeg blandet kremfløten med litt vaniljekrem. Ha over bringebær og hermetisk mandarin, eller andre typer bær og frukt etter hva du liker. I mangel på friske bringebær, brukte jeg frosne. Rull forsiktig sammen. Smelt sjokolade og ringle over kaken.
Klem fra
Skuddårspia
