Allerede før finalen i Eurovision Song Contest startet, ble det spekulert i hvor store utgiftene ville bli dersom det norske bidraget fra Subwolfer skulle vinne det hele. Det ble anslått en utgift på en kvart milliard for NRK. Den siste finalen Norge arrangerte i 2010 kostet 200 millioner kroner. Det er kanskje greit nok at det ikke ble Norge som vant, ikke bare av musikalske årsaker. Ja jeg elsker ESC men det finnes langt bedre ting å bruke så mye penger på. Også for stakkars Ukraina som ser for seg å arrangere neste års finale i Mariupol, byen innerst i Svartehavet som er bomber sønder og sammen av Russland. Bare å bygge opp igjen byen kommer til å koste sitt om det i det hele tatt er mulig til den tid. Og så kommer utgiftene til ESC finalen på toppen av det. Jeg har mer enn en gang tenkt tanken på at det burde bygges opp to eller fire komplette stadionanlegg hvor sommer og vinter OL kunne blitt arrangert år etter år, men med nye vertskapsland. På den måten vil alle anlegg og fasiliter bli gjenbrukt i stedet for å måtte rives eller bare stå til de ramler sammen av seg selv. Denne ideen har jeg videreført til ESC. En scene med tilhørende innkvartering et sted i Europa hvor fjorårets vinnere kunne ta seg av selve gjennomføringen av finalene uten tanke for lokalitetene. Enn så god jeg synes min egen ide er, både mht til OL og ESC, så ser jeg ikke for meg at det overhodet vil bli enighet om hvor disse idrettsanleggene og scenen skal bygges. Det kriges og krangles så busta fyker om langt mindre, så hvorfor da bli enige om noe såpass stort? Men at det vil være penger å spare det kan det umulig være tvil om.
Nord Korea’s leder Kim Jong-un har hevdet at det ikke har vært et eneste koronatilfelle i Nord-Korea. Fram til nå. Hvorvidt det har vært sant, er vel umulig å få noe svar på, men i et land hvor svært få, om noen, har hatt mulighet å reise utenlands, og kunne dratt viruset med seg tilbake, så er det egentlig ikke helt umulig. Motsatt så er det vel heller ikke så flust av turister fra utlandet som drømmer om å oppleve Nord-Korea at faren for import av korona har vært veldig stor. Men nok om det. Nå er det visst nasjonal koronakrise i landet etter at de offisielt har fått sine første koronatilfeller. Eller som det statlige nordkoreanske nyhetsbyrået KCNA sier, en feber med uidentifisert opphav har spredd seg i landet siden sent i april. Det sies at rundt 350.000 har vist symptomer på denne feberen, og er også rapportert om dødsfall. Det innføres karantene og andre tiltak som resten av verden har levd under de to siste årene. Nå er det Nord Koreas tur. Landet har et av verdens dårligste helsevesen så det kan bli mer enn katastrofalt om viruset fortsetter å spre seg. Offisielt er ingen av de 25 millioner innbyggere vaksinert, og Sør-Korea har nå tilbudt seg å sende vaksinedoser til sin nabo i nord. Nå vet jeg ikke om Nord Korea har takket ja til disse vaksinedosene, men det slår meg å være litt i seneste laget. Det bor ca 25 millioner i landet og det vil nødvendigvis ta tid å få vaksinert alle, ikke bare en gang men også to ganger mens smitten enda er på et lavt nivå.
I forbindelse med den pågående krigen i Ukraina, så har Posten Norge hatt en tjeneste hvor det har vært mulig å sende uadresserte hjelpepakker gratis til Ukraina. Slik som portoen for pakker etter hvert har blitt, så har denne tjenesten gjort det mulig for alle å sende humanitær hjelp til landet uten at portoen langt har oversteget verdien av innholdet i pakken. Jeg har dann og vann sendt pakker til utlandet, så jeg vet hva det kan koste. Nå utvides postens spesialtjeneste til også å gjelde adresserte pakker. Det betyr at om du kjenner noen personlig i Ukraina, så kan du sende humanitær hjelp uten at selve forsendelsen koster deg et øre. Hjelpepakkene bør inneholde mat med lang holdbarhet, medisinsk utstyr, hygieneartikler eller andre sårt tiltrengte varer. Selv har jeg en brevvenn i landet, så nå skal jeg sjekke om han og hans familie med to døtre har behov for hjelpepakker.
Da Taliban tok makten i Afghanistan i august i fjor, lovet de en mykere linje enn da de styrte landet mellom 1996 og 2001. Til tross for denne lovnaden, har kvinners rettigheter og muligheter blitt stadig mer begrenset. I mars ble videregående skoler og universitet åpnet for kvinnelige studenter, for så bli stengt noen timer senere. Det siste er at kvinner nå i mai ble beordret til å bære burka. Nå sier Afghanistans fungerende innenriksminister Haqqani at det jobbes med en «mekanisme» som åpner for at jenter kan gå på skole også etter barnetrinnet og at det snart vil komme gode nyheter om dette. Denne mekanismen skal være koblet til kleskoder. Da skolene ble åpnet som snarest i mars, måtte allerede de kvinnelige studentene kle seg i henhold til Islam. Så hvordan skal de kle seg nå for å få lov til å studere? Burka er de allerede pålagt å bruke utenfor hjemmet. Burka er en heldekkende drakt hvor det kun er mulig å se ut gjennom et vevd tøystykke. Ifølge Haqqani er påkledningen for å sikre at kvinners ære og sikkerhet blir ivaretatt. Det blir spennende å se hvor mye mer kvinner vil bli hemmet for å kunne ta utdanning. Om de i det hele tatt vil få muligheten igjen.
Den kvinnelige biskopen i Stavanger, Anne Lise Ådnøy kom for en tid siden med følgende bønn på sin Facebook side:
«Gode Gud, du som skapte kvinner i ditt bilde. Gjør det mulig for de amerikanske kvinnene som blir ufrivillig gravide å avbryte svangerskapet innenfor lovlige, trygge rammer. Amen.»
Kampen for kvinners rettigheter til å ta avgjørelse angående egen kropp og helse, er under press fra høyresiden i amerikansk politikk. Dette er foranledningen til biskopens bønn, som av mange har blitt tatt ille opp og andre igjen har uttrykt støtte til. Vi vet alle at før abort ble lovlig i Norge og andre land, så ble aborter utført illegalt og det kunne gå riktig galt med kvinnene som tok dette valget. Er det dette USA vil tilbake til? Hvor kvinner som av utallige årsaker ikke ønsker/kan bære fram et barn, blir henvist til ulovlig abort med døden til følge i verste fall? Og hvor de som har økonomi til det, kan sette seg på et fly til land hvor abort kan utføres på en lovlig og trygg måte på en helseinstitusjon. Lovlige, trygge rammer i sitt egen hjemland er det kvinner trenger når de har blitt ufrivillig gravide, enten det er med ungdomskjæresten, fordi de er blitt voldtatt av en naboen eller vært gjennom årevis med seksuelt misbruk fra familiemedlemmer.
Klem fra
Skuddårspia