Svaret er mest sannsynlig nei hvis jeg skal legge meningsmålingen jeg la ut på Instagram til grunn. Visstnok er det ingen av mine følgere der som flagget på Frigjøringsdagen etter andre verdenskrig 8.mai. Utrolig trist. Frihet er langt fra en selvfølge, det ser vi så tydelig i disse dager. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Må det en krig til for at vi nordmenn skal sette pris på den friheten vi faktisk har? I så fall kan det vel hende vi blir bønnhørt om vår nabo i øst gjør noen grep vi egentlig ikke ønsker.
Ingen flagget visst på frigjøringsdagen
Selv flagger jeg alltid på 8 mai. Riktignok har jeg aldri hatt flaggstang, men balkongflagget kommer alltid opp denne dagen. Jeg har ikke opplevd krig, men kjenner de som har det og det er ikke noe jeg unner noen å oppleve. Dessverre er visst brorparten av mine medborgere temmelig lunken og uinteressert i å markere at vi, enn så lenge i hvert fall, lever i et fritt og demokratisk land.
Det er flagget som vaier i vind
Jeg har tidligere år kjørt lange strekninger på 8.mai og sett den ene flaggstangen etter den andre uten flagg. Det er så man kan gråte. Jeg leser også på sosial medier at flere enn meg har merket seg med de nakne flaggstenger på 8.mai. Jeg kan bare håpe at flere neste år og årene etter velger å markere denne viktige dagen i Norges historie.
Dagene går – ukene går. 18 så langt dette herrens år 2022.
For meg har det vært en uke på det helt jevne. To arbeidsdager og tre treninger. En mindre enn planlagt, men av og til tar latskapen overhånd.
Været har så menn ikke vært særlig å skryte av, men jeg vet hvor jeg bor og jeg vet vi sågar kan ha «vinter i juli» som Veslefrikk synger, men la oss endelig håpe at så ikke skjer.
Hestehoven blomstrer, så det blir nok vår i år også
Jeg er med i en gjeng voksne damer som møtes en gang i måneden på omgang hos hverandre. De siste to årene har det vært litt sånn i rykk og napp ettersom korona restriksjonene har vært. Nå var det nytt treff denne uken. Hyggelig gjensyn med alle. I neste måned er det min tur til å være vertinne i tillegg til at vi skal bruke loddpenger til en bedre middag på kommunens gjestegård.
På lørdag var jeg på besøk hos mine Eritreiske venner som har bodd her i kommunen i åtte år. Nå skal familien med sine seks barn flytte til sommeren og det blir et savn for meg. Familien er vel integrert, både mor og far jobber og barna går skole, spiller fotball og har norske venner. Det er gjestfrie mennesker og det ble servert nystekt søtt brød av et slag som nok er mer vanlig i Eritrea enn her på berget. Jeg fikk også sett deler av fotballkamp hvor en av de yngste jentene var i aksjon. De tapte stort, men moro likevel for en gammel fotballspiller som meg. Under kampen skiftet været skiftet mellom solgløtt og snøbyger, som sagt jeg vet hvor jeg bor.
Jeg har tidligere nevnt at jeg tenker leie ut et anneks på eiendommen gjennom Airbnb. Jeg har omsider fått innredet annekset, dvs det mangler bla et klaffebord og en hylle for oppbevaring. Bilder har blitt tatt og jeg har fått registrert bygningen for utleie. Dersom noen her har behov for ei seng på gjennomfart, book gjerne hos meg, eller tips andre som skal forbi her om muligheten til ei grei og billig overnatting.
Det går unna med serier her hos oss. De to første sesongene av The Bridgertons er unnagjort, likeså seks sesonger av Outlander. Nå venter vi i spenning på neste sesong av begge disse seriene. I påvente av disse har vi startet å se «I ville vesten» og «Into the vest» som begge handler om mer eller mindre det samme. I først nevnte møter vi familien McCahan, i sistnevnte familien Wheeler. Begge anbefales for de som er western interessert eller historieinteresserte da begge seriene handlinger tar utgangspunkt i virkelige hendelser på 1800 tallet.
Uke 19 står for tur. Her ligger det an til fire skift på kjøkkenet og forhåpentligvis minst like mange treningsøkter om ikke latskapen tar meg nå også. Så er det time hos både naprapat og lege. Ellers får tiden vise hva uken bringer.
Det er ingen hemmelighet at jeg elsker ESC. Jeg kan ikke huske en tid hvor ESC ikke var et av årets høydepunkt. Jeg var ti år da ABBA vant i 1974, så jeg burde husket det, men gjør det ikke. Uvisst av hvilken grunn fordi Waterloo holder seg enda, snart 50 år senere. Derimot husker jeg Sandie Shaw og «Puppet on a string» som vant i 1967 og det skal ikke være mulig. For det første fordi jeg bare var tre år gammel og fordi jeg ikke tror vi hadde TV hjemme hos oss på den tiden. Men jeg kan teksten den dag i dag. Faktisk husker jeg flere av de tidligere vinnerne langt bedre enn de som har vunnet de siste 20 årene. Gammelt betyr ikke nødvendigvis dårligere selv om det er annerledes enn dagens musikk
De senere år er det sjelden og aldri at det bidraget jeg har likt best, har vunnet. For eksempel fjorårets vinner, Måneskinn. Etter min mening ble Malta snytt for sin første seier. Melodi Grand Prix så jeg ikke i mange år, nettopp fordi jeg bare ble irritert over hvilken sang som vant og skulle representere Norge. I år var jeg så heldig å være med i folkejuryen i forkant av delfinaler og finale i MGP i tilfelle teknikken skulle svikte som den har gjort en par ganger tidligere. Da jeg hørte første bidraget i første delfinale, «Hammer of Thor» med Oda Gondrosen, tenkte jeg, hvis ikke denne vinner, da vet ikke jeg. «Fly» med Maria Mohn var min andre favoritt. Dessverre var det ingen av disse som vant og det er Subwolfer som skal representere Norge i Torino.
Hva er det som gjør at jeg liker et bidrag i konkurransen? For det første må den skille seg ut fra alle andre. Det nytter ikke om sangen er fin og vokalisten/e kan å synge hvis den ikke skiller seg ut i mengden av tilsvarende sanger, enten det er ballader eller rock. Det er mer enn en gang jeg ikke kjenner igjen vinnersangen om jeg hørte den på radio dagen etter. For meg er det også alltid et pluss om den synges på eget språk og gjerne med etniske elementer. I ESC tidligste år var det et must å synge på eget språk. Etter at bidrag kunne fremføres på uansett språk, var det mange år hvor de fleste foretrakk å synge på engelsk. Heldigvis er det nå flere og flere som synger på sitt eget språk. Bra musikk kan føles med hjertet og da spiller det ingen rolle om det synges på et språk jeg ikke forstår. God sangstemme på bekostning av sexy fremtreden og minimal konfeksjon er også noe som tiltrekker meg. Men det må sies at om sangen er fengende, så kan jeg se igjennom fingrene om sangferdighetene svikter noe. Men ingen lurer meg med pene mennesker og naken hud. Det jeg opplever som mest turn-off er anstrengt pusting etter hver verselinje eller mengder av oh-ooh og na-na-na puttet inn her og der for å skjule dårlige tekster. Dessverre er det altfor mange av dagens artister som har en irriterende pusting når de synger.
Etter å ha sett og hørt bidragene til årets ESC, er det selvfølgelig noen jeg likte bedre enn andre. Dette kan endre seg når semifinaler og finale går av stabelen i kommende uke, både fordi en video kan være både forvirrende, men også forsterke sangen i forhold til en ren sceneopptreden. Både sang og musikk kan også mekkes til i en video, da er det vanskelige å skjule manglende sangstemme på direkten. Så langt er det bidragene fra Frankrike, Nederland, Island, Armenia, Estland, Kroatia, Litauen, Malta og Spania jeg likte best. Om en av disse stikker av med seieren, er ikke godt å vite. Om en uke vet vi.
Det hender noen ganger i livet at man må velge mellom to onder, ofte benevnt som pest eller kolera. Hvis man får, eller må ta, dette valget, skal man alltid velge kolera. Årsaken er at kolera er lett å gjenkjenne og lett å kurere. Pest kan riktignok også behandles på en grei måte med antibiotika, men clouet er å kjenne igjen sykdommen.
Den svenske barnebokforfatteren Astrid Lindgren blir i en russisk kampanje påstått å være nazist. Sannheten er at hun foraktet Hitler og avskydde nazismen. Men hvor mye enn nazisme skremte henne, mente hun at det var større grunn til å frykte Russland, Stalin og bolsjevismen. I et pest- eller koleravalg mellom Adolf Hitler og Josef Stalin hadde Astrid Lindgren foretrukket førstnevnte. Og dermed har hun i Russland blitt stemplet som nazist. Russland lever og styrer etter mottoet om at alle som ikke er med oss, er nazister. Legger jeg i disse dager denne enkle verdensoppfatningen til grunn, så er også jeg nazist. Om jeg ville valgt Hitler foran Stalin? Tatt i betraktning av at jeg har minst ¼ samisk blod i årene, og dermed ville ha vært utsatt for å bli sendt i konsentrasjonsleir som ikke-arisk, så vet jeg jammen ikke hva jeg hadde valgt, pesten eller koleraen.
Det er jammen godt jeg bor på et sted hvor det vanligvis er mulig å la bil stå ulåst og med nøkkelen i, sågar med motoren i gang uten at den blir stjålet. I går glemte jeg bilnøkkelen på et bord i venterommet til frisør og naprapat før time hos sistnevnte. Det hadde tatt seg nydelig ut om både nøkkel og bil var stjålet mens muskler fikk seg en dose juling hos naprapaten.
Et utbombet Mariupol
Russlands president Vladimir Putin fortsetter å insistere på at invasjonen av Ukraina er en “nødvendig” “militær spesialoperasjon” utført i selvforsvar, og at Russland ikke prøver å skade sivile. Vi kan alle se TV bildene og høre rapportene fra Ukraina. Boligblokker bombes, mennesker blir skutt på åpen gate, mange er funnet bakbundet i massegraver og hjelpeforsyninger til beleirede byer og området blir hindret i å komme fram. Jeg vil si at Russland tvert imot prøver å gjøre mest mulig fysisk skade på sivile, deres hjem og infrastruktur generelt i landet for å tvinge fram en kapitulasjon fra Ukraina sin side.
Det er ikke ofte jeg er enig med Fremskrittspartiet, men jammen har det ikke dukket opp en sak hvor de får min fulle støtte. Saken det gjelder er krav om politiattest til de som skal jobbe med flyktninger. Fra før er det krav om at de som skal jobbe med barn og unge i skole, barnehage og innenfor idretten skal levere politiattest. Men det samme kravet gjelder ikke for de som skal jobbe med sårbare og traumatiserte flyktninger, for eksempel på flyktningmottak. Det finnes allerede eksempler på at flyktninger har vært utsatt for seksuelle overgrep. Med det store antall flyktninger som nå ankommer Norge, er det ikke utenkelig at personer med overgrepshistorikk forsøker å få innpass i flyktningarbeidet. Det kommer mange mødre med barn nå og det er ille hvis de opplever å unnslippe bombene i sitt hjemland for så å oppleve å bli utnyttet seksuelt. Det samme gjelder selvfølgelig alle flyktninger uansett alder og uansett kjønn. Alle burde skjønne at krav om politiattest vil bidra til å luke ut de som allerede er kjente for seksuelle overgrep og pedofili. De som ikke allerede har vært i politiets søkelys for slikt vil selvfølgelig fortsatt ha mulighet til å søke seg betalt jobb på mottak eller jobbe som frivillig for flyktninger, men ved å luke ut de som allerede har et rulleblad så reduserer det i hvert fall faren for overgrep.
Russetiden er i full gang med alt det innebærer. Hørte på nyhetene i går at en russebil med syv personer hadde kjørt av vegen i Orkanger i Sør-Trøndelag. En hadde hodeskader, de andre bare lettere skader. Bare sjåføren brukte bilbelte. Det er vel ikke usannsynlig at det vil bli flere slike ulykker i tiden framover. Unge sjåfører, stor fart og alkohol involvert. Jeg selv var rødruss på begynnelsen av 1980tallet. En hel mannsalder siden og i en tid hvor russens påhitt var langt mer troskyldig enn dagens russ til dels utagerende framferd. Ikke slik å forstå at det alltid gikk sømmelig for seg innenfor lovens rammer, men sammenlignet med dagens russ, så vil jeg påstå det som skjedde da var i en helt annen liga enn det som skjer nå for tiden. Spørsmålet jeg stiller meg, er det virkelig nødvendig å feste og ture (ikke alle fester like mye selvfølgelig) i ukesvis før skoleslutt, samtidig som tiden kanskje burde vært brukt til å lese til eksamen. Nå har jo de siste års eksamener på videregående skoler vært avlyst pga korona pandemien, men det er sikkert, burde i hvert fall være, heldagsprøver og den slags om er med på å danne grunnlaget for standpunktkarakteren. Det skader sikkert derfor ikke å lese litt skolepensum også disse siste to månedene før skoleslutt. Jeg høres sikkert ut som en skikkelig gledesdreper. Mulig det, men det burde vært mulig å feire at 12 års skolegang er over uten at det skal gå ut over egen helse, egen læring og naboskap.
Pave Frans har sagt at vi (i Europa) er rasister. Det kommer fram i en uttalelse til den italienske TV-stasjonen RAI. Flyktningene deles i grupper. Første klasse, andre klasse, hudfarge og om de kommer fra et rikt land eller et utviklingsland. Paven nevner ikke spesifikt Ukraina, men mer enn antyder at det er denne forskjellsbehandlingen han reagerer på. Ukrainske flyktninger tas i dag imot med åpne armer i europeiske land, mens flyktninger fra andre kriger møter stengte grenser. Godt å se at det er flere enn meg som reagerer på denne forskjellsbehandlingen, og mange flere burde gjøre som katolikkenes overhode og reagere. Ikke bare reagere, men også gjøre noe med holdningene som kommer fram. Flere millioner ukrainere har flyktet fra landet siden Russlands invasjon for over to måneder siden, og et flere av disse har reist til Polen. Der blir de ønsket velkommen mens flyktninger fra andre krigsherjede land møtes av en stengt grense når de forsøker å ta seg inn i Polen fra Hviterussland. Samtidig betaler også EU den libyske kystvakten for å stanse dem som forsøker å ta seg til Europa derfra. Ja vi er dessverre rasister og det er virkelig ille.
Litt har skjedd også denne uken. To assistentvakter på kjøkkenet i begynnelsen av uken. Bare to treningsøkter denne uken, en styrketreningsøkt og en bevegelighet søkt, begge hjemme. Oppsummering av treningene for april viser bare 9 treninger og en joggetur. Åtte treninger på treningsstudio og en hjemme. Til sammen 12,5 km på tredemølla.
Det bar av gårde til Trondheim på torsdag. Det ble besøk med overnatting hos min datter og en tur innom Ikea, Jysk og flere andre butikker. Det viktigste, Nordberg veggmontert klaffebord var ikke på lager på Ikea Leangen. Likevel var bilen full av alskens saker, mest interiør og mat, da jeg satte nesen hjemover på fredag ettermiddag. Jeg tror i grunnen det er greit at jeg bor et sted hvor det bare finnes noen få matbutikker. Torsdag kveld ble det middag på kinarestaurant.
Kom hjem nokså sent fredag kveld, en smule utslitt av å handle så mye. Joda, man kan bli sliten av det også. I Steinkjer ble det som alltid en nydelig mangosmoothie på Cielo som jeg drakk i bilen.
Søndag startet vi dagen med felles frokost med eggerøre og andre godsaker. På formiddagen ble det en tur i fjøsen sammen med tre år gamle Alexandra som jeg skal bli gudmor til, hennes eldre bror og bestemor. Alexandra elsker dyr og besøket var mer enn vellykket. Såpass mye at hun ville tilbake i fjøsen allerede på ettermiddagen.
Alexandra hilser på en av kalvene
I anledning Budapestbakkelens dag på svensk side, bakte jeg også Budapestbakkels til kveldskaffen. Må benytte alle anledninger til å bake, ikke for det, baker gjør jeg uansett, men greit å ha et påskudd eller et spark i rumpa om du vil.
Budapestbakkels med bringebær og mandarin
Kommende uke har jeg bare et skift i barnehagen om det ikke skjer endringer utover uken. Ellers har jeg to avtaler hos naprapat. Satser på at det kan bli litt mer trening denne uken enn den forrige, og planen er to treninger hjemme med de øvelsene som naprapaten min har gitt meg pluss to treninger til på treningsstudioet.
Hver gang jeg er til Østersund, må jeg ha et stykke budapestbakkels på en av byens konditorier. Men jeg har også laget denne kaken hjemme opptil flere ganger. Senest i dag siden 1. mai er Budapestbakkelsens dag i Sverige. Hvis du tror Budapestbakkels kommer fra Budapest eller Ungarn, så tar du feil. Den er visstnok helsvensk. Skapt av konditoren Ingar Strid som gav den navnet fordi han var veldig interessert i byen Budapest.
Budapestbakkels er en type rullekake med mandel- eller hasselnøttbunn fylt med pisket kremfløte og frukt. Det har ofte mandel flak utenpå og er pyntet med sjokolade.
Stivpisk 6 eggehviter og bland i 270 gram finkornet sukker. Jeg brukte melis i mangel på sukker. Når marengsen er blank og fin, rør forsiktig inn 175 gram malte mandler. Bre røren utover et bakepapir på en dyp stekeplate eller sprøyt ut i lange strimler. Strø over mandel flak. Stek på 175 grader i ca 15-25 minutter til kaken er lys brun. Hvelv den ut på et bakepapir og legg stekeplaten over til kakebunnen er kald. Pisk kremfløte og bre over bunnen. Jeg blandet kremfløten med litt vaniljekrem. Ha over bringebær og hermetisk mandarin, eller andre typer bær og frukt etter hva du liker. I mangel på friske bringebær, brukte jeg frosne. Rull forsiktig sammen. Smelt sjokolade og ringle over kaken.
Blank og fin marengsRør de malte mandlene forsiktig iSprøyter ut marengsmassen og strør over mandelsponKlar til å spises
En sannhet med modifikasjoner, den milde skjønne mai måned. I hvert fall på de kanter av landet der jeg har bodd. Snøvær i mai, helt vanlig. Minusgrader i mai, helt vanlig. Sur og kald vind i mai, helt vanlig. Men det må sies, jeg har også opplevd strålende fine maidager, og 17mai feiringer hvor bunadsantrekk har vært altfor varmt.
Fortsatt en del snø over fjellet
Mai 2022 er innledet med gråvær, litt vind og tre sure varmegrader. Det meste av snø er borte her på nesten 400 moh, i hvert fall der det er åpnet. Sikre vårtegn som hestehov og hvitveis er observert. Da er det bare å håpe og krysse fingrene for at de neste 30 maidagene blir fine, og at skogen atter blir grønn.
Hva er greia med å brenne koranen? Hva er greia med å publisere bilder av Mohammed? Den eneste hensikten må være for å provosere. Når noen muslimer ikke syns noe om at karikaturtegninger av Mohammed blir publisert, hvorfor må det da på død og liv gjøres? Har det noen som helst nyhetsverdi? Likeledes brenning av koranen. Jeg er rimelig sikker på at det er mange som ville reagert om bibelbrenning ble en populær fritidssyssel hos folk, også de som ikke til vanlig er å se oftest i en kirke på søndager. Så vel koranen som bibelen og andre hellige skrifter er et symbol for religionen mange mennesker har. Hva med flaggbrenning? Er det akseptabelt? Jeg vil tro de aller fleste, om ikke alle, nordmenn ikke ivrer for brenning av det norske flagget. Og gjøres det, kan det ikke være for annet enn å provosere, og er likestilt med brenning av koranen. Selv synes jeg det det er respektløst om det norske flagget blir slept langs bakken. Det er en grunn for at de norske flaggreglene sier at et ødelagt eller slitt flagg skal sprettes opp i de enkelte farger. Tyske Lena Meyer-Landrut vant ESC i 2010 og etter seieren draperte hun seg inn i et tysk flagg som sopte i bakken. Ikke spesielt respektabelt etter mitt syn. Flagg og religiøse symboler må etter min mening behandles tilstrekkelig respektfullt selv om vi har ytringsfrihet er i landet.
Brenning av koranen er provoserende Brenning av det norske flagget likeså
I går var det 14 siden Josef Fritzl fra Østerrike ble kjent for å ha holdt sin datter Elizabeth innesperret i kjelleren i eget hjem. I ubegripelig 24 lange år, år fylt med voldtekt og syv barnefødsler. Er det mulig i vår del av verden at noen faktisk kan gjøre noe slikt uten å bli oppdaget tidligere. Syke mennesker finnes over alt, det kan vi lese om i nyhetene daglig, men er det så enkelt å bo midt i et lokalsamfunn uten at noe slikt kommer for en dag langt tidligere. Og hva med de som bodde sammen med Josef Fritzl, ante de ikke ugler i mosen? Naboer, venner og andre slektninger? Det er bare så sykt å tenke på, ikke bare hva stakkars Elizabeth og hennes barn har opplevd, men at det faktisk ikke kom før en dag før Fritzl selv tillot at Elizabeth fikk ta et av de syv barna med til sykehus. Hva om så ikke hadde skjedd? Hva om Elizabeth og de voksne barn fortsatt hadde bodd i et fengsel i kjelleren i Josef Fritzl hjem? Kanskje hadde det da blitt født flere generasjoner barn der, alle med Fritzl som far? Kunne noe slikt ha skjedd i Norge? Det skjer jo i mange andre land, land som ikke er så veldig ulike Norge. Så hvorfor ikke? Tidligere snakket man om «nabokjærringa» som på godt og vondt fulgte med på hva som skjedde i nabolaget. Ville en slik nysgjerrig nabokjerring hatt mulighet til å oppdage det ingen andre oppdaget i Amstetten?
Josef Fritzel, hans datter og huset i Amstetten hvor hun ble holdt fanget i 24 lange år
Mye er sagt og skrevet om den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj, de siste månedene. Han blir hyllet for sitt mot. Putin kaller han et jødisk kokaintryne. Rykter om både det ene og det andre dukker opp. Den amerikanske pro-russiske radioveren Lee Stranaham sprer rykter om at Zelenskyj har en formue på over 12 milliarder kroner. Hva så? Gjør en formue deg automatisk til et dårligere menneske? I så fall så ville en som går på trygd automatisk være et godt menneske. Verken det ene eller det andre er tilfelle. Hvilke verdier et menneske har, president eller ikke, er ikke i utgangspunktet synonymt med bankkontoen til vedkommende har. Å bruke som argument at president Zelenskyj, er god for millioner for å sverte han, blir mer enn tullete. Putin er anslått til å ha verdier for mellom 40 og 200 millioner dollar, og slår i så måte Zelenskyj med god margin. Men det er ikke pga sin store formue han er en drittsekk, men til tross for. Eller kanskje vi skal si, han har tilegnet seg mesteparten av sin formue pga at han er en drittsekk.
Hvem er så djevelske at de putter bomber i barneleker? Visstnok russiske soldater. De russiske styrkene har trukket seg ut av Ukrainas hovedstad Kiev og innbyggerne vender tilbake til sine hjem. Men det har visst seg å være langt i fra trygt. Det er funnet miner og bomber plassert i sivile hjem. De finnes i kjøleskap og i vaser, under tepper og til og med i barneleker. BARNELEKER. Bombene er laget for å eksplodere når lekene løftes eller kjøleskapsdøren blir åpnet. Et barn plukker opp sin favorittleke, og da utløses bomben som dreper hele familien.
Den norske artisten Adrian Sellevoll har fått fjernet sin nyeste låt fra Spotify. Låten «Dilemma» er en coverlåt av Nelly og Kelly Rowland. Låten er ifølge musikkforlaget Warner fjernet fordi Sellevoll ikke fått godkjennelse fra personene som har skrevet den. Sellevoll syns det er tullete. Han har altså lånt en låt skrevet uten tillatelse og synes det er tullete at låten er fjernet fra Spotify og andre musikk medier. Han unnskylder seg med at det finnes flere coverlåter på Spotify, men hva vet vel han om tillatelse er gitt eller ikke? Jeg for min del synes det er tullete av Sellevoll å bli fornærmet når han blir tatt i å stjele andres arbeid.
I dag er det «Promenadens dag» i Sverige. Med Sverige som nærmeste nabo noen få km fra mitt hjem, så tenkte jeg det kunne passe å skrive litt om promenader, eller gåturer/spaserturer om du vil. Nå som det er vårlig og det er lengre lyse ettermiddager og kvelder, er det mange som velger å trekke utomhus, ikke bare for hagesysler, men også for å gå seg en tur. Langsetter vegen eller i skog og mark. Det har positive helsefordeler å røre på seg, og en spasertur, uansett tempo og lengde vil ha positiv effekt. Du får rørt på deg, du får frisk luft og tid til å filosofere. Det er ikke så rent lite mental hygiene i en spasertur. Og skaderisikoen, i motsetning til skitur, fotball eller fjellklatring, er minimal. Du kan selvfølgelig snuble og vrikke ankel eller sågar pådra deg et ankelbrudd, men sjansen er ikke spesielt stor om du ser hvor du setter føttene. Du risikerer selvfølgelig også å bli påkjørt om du spaserer langsetter offentlig veg, men holder du deg på vegkanten og ikke vingler langt uti kjørebanen så burde det være mulig å unngå. Å gå på asfalt kan over tid gi kne og ankelproblemer og er derfor ikke nødvendigvis spesielt gunstig for alle. Da er det om å gjøre å finne seg en skogsbilveg, sti eller skogsmark for sin spasertur. Ordet spasertur indikerer et tempo som ikke er alt for høyt, men det kan du gjøre noe med. Det går å gå raskere for å øke pulsen, det går å variere mellom lett jogg og gåing. Du kan gå i en halvtime eller du kan gå i flere timer.
Detaljer……detaljer….
….detaljer.
Jeg for min del er ikke spesielt glad i å gå langsetter asfaltvei, da det sliter på knærne mine. En tur langs en tursti er supert. Har man øynene med seg kan man få sett litt av dyreverden og planteverden, og jeg prøver å se spennende detaljer for å ta bilde. Det er klart om jeg skal stoppe hvert femte minutt for å ta et bilde eller tre, så blir effekten av turen så der, men går jeg lenge nok, har jeg mye igjen, ikke bare i form av bilder, men også i form av frisk luft og bevegelse.
Så til alle, dagen utfordring får være å ta deg en promenade i anledningen den svenske «Promenadens dag», og gjenta det gjerne flere ganger i uken, gjerne daglig, i hele barmarksesongen. Jeg for min del skal i gang med ei lita bevegelighetstrening. Det får være min promenade for i dag.
