Fem midt i uken

Kvinnesykdommer har jevnt over hatt mindre fokus og blitt forsket mindre på enn sykdommer som oftest rammer menn. En av disse kvinnesykdommene er endometriose. Den rammer opp mot hver tiende kvinne i fertil alder. Likevel er det bare 1,6 prosent som får riktig diagnose. Og det gjerne etter årevis med kraftige smerter. Mange blir avfeid hos legen med at det er normalt med smerter under menstruasjonen. Derfor går det gjerne mange år og utallige legebesøk og behandlinger før de blir tatt på alvor og de får en diagnose som forklarer de kraftige blødningene og kraftigere smerter enn hva som er vanlig for en kvinne som menstruerer. Ikke bare er dette vondt og slitsomt for den det gjelder, men studier har vist at kvinner med denne underlivssykdommen i snitt taper 11 timer med produktivitet i løpet av en arbeidsuke. Dermed får sykdommen også store sosialøkonomiske konsekvenser. Men hvorfor er det slik at kvinnesykdommer ikke blir tatt på alvor eller neglisjert? Hvorfor har hjerte/kar sykdommer blitt forsket på i årevis og hvorfor blir pasienter hvor det mistenkes slike sykdommer sporenstreks sendt til sykehus, mens kvinner som lider i mange år pga endometriose bare får beskjed om at dette må de som kvinne lære seg å leve med, det er en del av det å være kvinne? Jeg bare spør!  

Jeg har selv ved flere anledninger opplevd å få servert mat jeg ikke har vært 100% fornøyd med. I beste fall gir jeg beskjed, men oftest spiser jeg maten uten noe som helst slags oppstyr. Andre tar til våpen når noe slikt skjer. En kunde som fikk servert kalde pommes frites på en McDonald’s-restaurant i New York, kontaktet sin sønn som så i neste omgang tok med skytevåpen og konfronterte den ansatte i kassen. Deretter ble den ansatte skutt utenfor restauranten. Den ansatte døde senere av skadene.  

Fra McDonalds i New York til McDonalds i Sarpsborg. Der mistet en ambulansearbeider en pasientjournal. Heldigvis ble denne funnet av noen som tok kontakt med AMK-sentralen og journalen ble deretter hentet. Menneskelige feil kan skje alle, men sykejournaler bør ikke ligge verken i lommene på ambulansearbeidere eller på gulvene på McDonalds.  

Norske myndigheter har nylig uttrykt skuffelse over Taliban. For min egen del så må jeg si at Taliban aldri har gjort annet enn å skuffe. Eller, egentlig har jeg aldri hatt store forhåpninger til dem, i motsetning til hva norske myndigheter tydeligvis har hatt. Besøket noen av lederne i Taliban hadde her i Norge i januar i år, var helt klart bortkastet. Naiviteten må ha vært stor dersom noen faktisk trodde eller hadde forhåpninger om at det ville komme noe godt ut av de samtalene som ble holdt med terrorgruppen som nå styrer Afghanistan. Årsaken til at norske myndigheter nå utrykker skuffelse, er at en av lederne av terrororganisasjonen al-Quida ble skutt in Kabul, og at faktum at han befant seg nettopp der, er et tegn på at det fortsatt er kontakt mellom de to organisasjonene. Dette til tross for at Taliban har gitt løfter om at Afghanistan ikke skal bli et fristed for internasjonale terrororganisasjoner. Det siste er vel årsaken til at verdenssamfunnet har latt det afghanske folket i stikken. Så lenge vi kan sove noenlunde trygt, spiller det ingen rolle om et helt folk ikke verken kan sove eller leve trygd. Generelt går utviklingen i Afghanistan feil vei, spesielt når det gjelder menneskerettigheter. Kvinner og jenter har mistet det lille de hadde av frihet, skolegang er innskrenket vesentlig og påbud om burka og niqab utendørs gjør ikke akkurat at kvinners rettigheter er noe Taliban har imøtekommet norske myndigheter på. Det er grunn til å være skuffet, men ærlig talt, ikke noe av dette kunne være noen bombe for noen, andre enn de som har hatt skylapper på når det gjelder Taliban.  

Jeg skrev for en uke siden om rettsaken mot radiovert og konspirasjonsteoretiker Alex Jones som har hevdet at skoleskytingen ved Sandy Hook barneskole i 2012 var iscenesatt av skuespillere. Nå er Jones dømt til å betale de sørgende foreldrene til avdøde Jesse Lewis flere titalls millioner dollar. I tillegg kan han ble tiltalt for mened fordi han under rettsaken benektet å ha sendt eller mottatt tekstmeldinger angående Sandy Hook, noe som ble motbevist da telefonen hans ble sjekket. I tillegg venter ham ytterligere tre andre rettsaker vedrørende Sandy Hooks massakren. Erstatningen til Jesse Lewis foreldre vil aldri skaffe sønnen tilbake, men vil være et plaster på såret for å årevis ha blitt mistrodd på at sønnen faktisk noen gang har levd og dødd. 

 

Klem fra

Skuddårspia 

Min uke 31

Enda ei uke har passert.  Det betyr heldigvis at jeg er ei uke nærmere sykehuskontroll og at det kanskje snart er tilbake til normale tilstander. Selv om det ikke er slik at jeg raser rundt når jeg ikke er hemmet av et ankelbrudd, så blir jeg jo litt agelaus over at jeg ikke kommer meg noen steder og at jeg på en måte har mistet friheten med å kunne gjøre noe om jeg vil.

Jeg har nå lest ferdig første boken av Lucinda Riley om de seks jentene som blir adoptert fra alle verdenshjørner og som vokser opp som søstre i Sveits. Bøkene er tykke, mellom 500 og 800 sider, men det er klart jeg får lest en del når jeg verken skal på jobb eller andre steder. I går kveld startet jeg bok nr to i serien, handlingen der foregår i Norge, så det blir jo spennende å lese.

Første boken om de syv søstre

Jeg har tidligere nevnt at vi leier ut annekset gjennom Airbnb. På tirsdag reiste en svenske etter å ha leid i over tre uker. Han hadde først leid i to uker, men likte seg så godt at det ble vel en uke ekstra. I går kveld kom det en engelskmann på motorsykkel som kun trengte ei seng og tak over hodet for natta. Om det blir noen suksess og noe jeg kommer til å tjene noe særlig på, er vanskelig å si, men det er i hvert fall greit å ha noe å pusle med. Ja akkurat nå må jeg ha hjelp selvfølgelig til klargjøring mellom hver gjest, men satser på at jeg selv er i stand til det om ikke alt for lenge. 

Utsikt fra rasteplassen på Stekenjokk 

Tirsdag var det meldt ok vær, så da bestemte vi oss for en ny Sverigetur. Det ble høyfjellsområdet Stekenjobb på grensen mellom Vasterbotten lan og Jamtland lan. Vi kjørte helt til Klimfjell og var på tilbaketuren innom Ankarede. Jeg kunne godt ha tenkt meg å ta turen på nytt når jeg er i stand til å komme meg ut i terrenget. Om det blir allerede i høst eller om det må vente til neste år, er ikke godt å spå. 

Høyeste punkt 876 meter 
Ankarede kapell
Samisk museum på Ankarede 

Fredag var vi bedt på kaffe til et vennepar av oss. Hyggelig å se andre mennesker enn bare oss selv. Jeg antar at den dagen jeg kan gå uten ankelortose og krykker, så blir det massevis av besøksrunder på meg. Selv om jeg kanskje tenker at egentlig er det jeg som skulle hatt besøk. Nåja, man kan vel ikke få alt her i verden.

Kommende uke blir nok minst like rolig som uken som har gått. Stesønnen reiser nordover i morgen etter å ha vært her siden slutten av juni. Nå venter han to år med lærlingetid. Om været blir bra utover uken, og mannen i huset kan ta seg fri fra gårdsarbeid, så håper jeg vi kan kjøre oss en tur et eller annet sted for at jeg skal få sett noe annet enn mitt eget hus. 

Klem fra

Skuddårspia 

 

 

Finnvali naturpark

Det finnes massevis av naturperler over det ganske land. Noen i din bakgård, i nabolaget og andre et stykke hjemmefra. En av disse perlene er Finnvali naturpark som ligger ved Kykkelvatnet i tidligere Skjerstad kommune som ble sammenslått med Bodø kommune i 2005. 

Her finnes det meste en familie kan ønske seg for en dag med utendørsaktiviteter. Båt og kano kan leies, både for fiske og for å nyte noen timer på vannet. For de som ønsker å bade, er det en flytebrygge og en nydelig sandstrand her.  Det finnes flere grillplasser, gapahuk og grillhytte, bord og benker og hengekøye. Det er sandvolleyballbane, lekeområder og sjørøverskute. Lavvo kan leies for overnatting og det er plass til to bobiler/campingvogn på parkeringen. 

Melkespannholding som på Farmen

Ikke bare finnes alt dette og mer til, men på hele området er det små kunstnerverk og rariteter som vil bringe fram smil og latter. 

Det koster litt bruke fasciittene som grunneieren har bygd opp ved Kykkelvannet. For en familie på inntil 5 personer koster det 250 kroner. Det må være overkommelig når en tenker på hvilket fantastisk område en kan boltre seg på. Selv feiret vi en bursdag der for noen år tilbake, etter forslag fra bursdagsbarnet som ble 19 år. Både han og gjestene var strålende fornøyde med dagen selv om været kunne vært hakket bedre. 

Klem fra

Skuddårspia 

 

Den syvende himmel

Den sjuende himmel er ansett å være gudenes tilholdssted. Utenfor planeten Saturn ender den virkelige verden, og drømmene, ønskene og fantasien overtar. Uttrykket “å være i den syvende himmel” betyr å ha kommet til et fantastisk sted eller å være i en spesiell glad stemning. 

Åtte år gamle Angelina Jorden vant Norske talenter i 2014. I 2021 kom hun med den nydelige sangen “7th heaven”. Her synger hun blant annet at livet burde bli levd med håp og at du ikke må gi opp. Selv om livet og verden kan føles vanskelig, så er det viktig å ikke gi opp, men leve med håpet om at morgendagen blir bedre. 

Men Angelinas nydelige stemme ønsker jeg alle en fin-fin helg!

 

Klem fra

Skuddårspia 

Natur og kultur

Den ca 50 mil lange Vildmarksvägen går fra Vilhelmina i Västerbotten till Strömsund i Jämtland og videre tillbake til Vilhelmina via Hoting og Dorotea.  Den 170 km lange strekningen mellom Stalonnæset i Vesterbotn lan og Geddede i Jämtland er den høyeste og mest fjellnære strekningen langs Vildmarksvägen. 

Utsikt fra rasteplassen på Stekenjokk 

Her ligger Stekenjokk høyfjellsområde som grenser til Børgefjell nasjonalpark på norsk side. Høyeste punkt på vegen er 876 m o h. Vegstrekningen er vinterstengt mellom 15.oktober til 6.juni. Deler av området inngår i naturreservatet Skåarnja hvor det gjelder regler for parkering, opphold og bruk. Stekenjokk er en del av samenes sommerbeite. Mellom 1976 og 1988 ble det drevet uttak av kobber fra Stekenjokk kobbergruve. 

Informasjonstavle om gruven om Stekenjokk
Høyeste punkt på vegen 
Fika som det heter på svensk

Til dette området var det vi tok vår lille utflukt her en dag tidligere da vi kjørte fra Geddede til Klimpfjell. Selv har jeg aldri vært i dette området tidligere. På grunn av meg og min fot, fikk vi ikke sett annet enn det vi så langs vegen, og det betyr at vi må ta turen ved en senere anledning for å kunne gå i terrenget utenfor kjørbar veg. 

Kaffe og klenning produsert i Lierne 

Vi gjorde en lengre stopp i Ankarede, som er en samisk møteplass i tilknytning til Ankarede kirkested. Her finnes foruten Ankarede kapell fra 1896 og tilhørende kirkegård, et lite samisk museum, et trettitalls trekåter, forsamlingshus, cafe og andre bygninger. Området er svært idyllisk der hvor Ankarälven och Lejarälvan møtes og renner inn i Blåsjøen. 

Ankarede kapell 
Trekåter 
Skaller i det samiske museumet 

Når det kan bli at vi tar turen pånytt, er ikke godt å si, men jeg har allerede sjekket ut overnatting- og spisemuligheter. 

Kultsjön ved Klimpfjell

Klem fra 

Skuddårspia 

Fem midt i uken

Mange unge har pådratt seg kredittkortgjeld som de sliter med å nedbetale. 22 år gamle Celine er en av disse. Hun starter snart på andre året på Oslo for å utdanne seg til barnevernspedagog. Hun merker at alt koster mer, mat, strøm og drivstoff. I stedet for å sette tæring etter næring, så ønsker hun og andre unge å delta på aktiviteter og kjøpe klær fordi de ikke ønsker å skille seg ut og bli stemplet som en som ikke har råd til noe utenom det nødvendige. Hun og andre pådrar seg derfor kredittgjortgjeld. Årets sommerferie til Praha er delvis betalt med kredittkort. Tall fra Kredinor viser at aldersgruppen mellom 18 og 25 er den eneste som har økt gjelden sin i løpet av første halvår og inn mot sommeren. Nordmenn flest har brukt feriepenger til å nedbetale inkassogjeld og annen gjeld. Unntaket er den yngre garden som lever over evne. Inkassogjeld og betalingsanmerkninger vil kunne gi problemer på lang sikt. Renten på kredittkort er skyhøy og gjeld og betalingsanmerkninger kan gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Celine på 22 føler et press fra sosiale medier om å bruke mer penger enn hun har. Hun opplever en del skam rundt det å ha gjeld. Hvem har ikke, eller har hatt gjeld? Studielån, billån og boliglån er noe de fleste er innom i løpet av livet og er en nødvendighet for alle uten søkkrike foreldre Kreditkortlån for å betale utenlandsferien er noe helt annet. Jeg har selv ungdommer som ikke har peiling på økonomi og ikke tenker lengre fram enn det nesen peker. Jeg håper likevel ikke de er så dumme at de lever over evne nå når de vet hvilke ekstra utgifter som kan komme. Jeg håper studenter og andre kan la det gå sport i å bruke minst mulig for å spare mest mulig. Det vil komme en dag da de vil prise seg lykkelig for de ikke sitter med mer enn studielån eller at de har noen kroner på bok, for eksempel på BSU konto.  

I 2012 var det en skolemassakre Sandy Hook Elementary School i Connecticut, USA. Til sammen 26 mennesker, herav 20 skolebarn ble drept. I etterkant har det florert konspirasjonsteorier rundt skoleskytingen på internett. Mange har beskyldt myndighetene for å ha isenesatt massakren for å legitimere strengere våpenlover. Seksåringen Jesse Lewis er en av de drepte. Radiovert og konspirasjonsteoretiker Alex Jones er en av de som hevder at Jesse Lewis aldri ble drept, men at han og andre var skuespillere i en iscenesatt bløff. En annen kar skrev boken «Inge døde på Sandy Hook». Jesse Lewis sine foreldre må i tillegg til sorgen over å ha mistet sønnen, leve med påstandene fra de som tror på konspirasjonsteoriene. Både de og andre foreldre har opplevd å bli angrepet på åpen gate og fått sine boliger beskutt. Alex Jones er nå saksøkt for ærekrenkelse på grunn av hans påstand om at skytingen og drapene var en bløff. Han hevder at rettsaken er et angrep på hans ytringsfrihet. Foreldrene som har saksøkt han sier at hans påstander er så ondsinnede og åpenbart falske at de ligger langt utenfor ytringsfriheten som er garantert i amerikansk grunnlov. Alex Jones er allerede erklært konkurs på grunn av rettsaken. La oss håpe han også blir dømt for ærekrenkende påstander og må betale de pårørende for den ytterligere sorg han har påført dem i de ti årene som har gått siden denne skolemassakren. 

Spørsmålet om skoleuniformer i norsk skole blir debattert nå og da. En norsk forretningsmann som har bodd med familien i USA mener at skoleuniformer må innføres også her til lands. Han mener det vil bidra til å løse utfordringer som mobbing, motepress og økonomisk ulikhet. Venstreleder Abid Raja mener at kjøpepresset er en samfunnsutfordring, men at skoleuniformer ikke vil stanse mobbing blant barn og unge. Kjendisstylisten Jan Thomas mener at en skoleuniform ikke vil bidra til å viske ut klasseskille og få bukt med mobbing. De som kommer fra pengesterke familier vil uavhengig av skoleuniform kunne vise fram frisyrer, smykker, sko og vesker som indikerer penger. Han mener at foreldre må lære barn at penger og dyre vesker ikke gjør folk lykkeligere eller til bedre mennesker. Hele samfunnet må lære barn og unge og inkludere og akseptere hverandres ulikheter, uavhengig av hva disse ulikhetene består i. Selv er jeg delt i spørsmålet om skoleuniformer. Jeg vet fra land der disse brukes, at det kan være en stor utgift for en familie å utstyre sine barn med skoleuniform til skolestart. Riktignok vil ingen skille seg ut med dyre moteklær, eller motsatt ingen vil skille seg ut med klær fra Hennes & Mauritz som visstnok bare er for de som ikke har økonomi til å utstyre sine barn med klær fra Gant og andre svært kostbare klesmerker. Som Jan Thomas er inne på, med eller uten uniform vil rikmannsdøtre og sønner fortsatt kunne troppe opp på skolen med vesker i tusenkroners klassen, sko, smykker, mobiltelefoner og nyklipt og frisert til enhver tid. Og hva skjer etter skoletid når alle har vært hjemme og lagt fra seg skoleklærne og møter hverandre på fritidsaktiviteter eller bare henger, som det visstnok heter blant de unge nå for tiden. Da vil jo fortsatt klasseskillet kunne vises enda tydeligere. Jeg tror jeg heller til Jan Thomas sin oppfordring til foreldre om at dagens barn må lære at siste skrik i moteklær, siste modell av Iphone og stadige ferieturer til utlandet ikke gjør den heldige født med sølvskje i munnen til et bedre menneske, eller deg til et dårligere menneske. Som oftest er det kanskje motsatt. 

Hva er greia med å strø grillkrydder på pommes frites og annet tilbehør til ymse kjøttretter? Like lite som jeg liker rødløk på alt jeg få servert, liker jeg grillkrydder på potet og bearnaisesaus. Det fikk jeg i mengder da vi bestilte oss middag på en pizza sjappe på svensk side av grensen her om dagen. Dessverre husker jeg sjelden og aldri å si ifra om at de kan spare seg grillkrydderet. For seriøst, det må spares på. All mat blir nemlig ikke bedre med grillkrydder. 

Den 25.mai postet jeg et innlegg hvor jeg skrev om Erling Braut Haalands kontrakt med Manchester Citys og fotballagets eiere i de Forente Arabiske Emirater. Jeg er på ingen måte tilhenger av fotballklubben Brann, snarere tvert imot da det viktigste ikke er å vinne, men å slå Brann. Men nå har budskapet på banneret Brann tilhengere tok med seg til seriekamp mot Bryne, skapt store diskusjoner. Brann fansens markering er bla blitt kalt flaut og pinlig. Men hva er egentlig flaut og pinlig med at fotballspillere får kritikk i diskusjoner om hvitvasking av penger? Det er vel langt mer pinlig at noen lukker øynene for et økende problem innenfor idrett og fotball. 

Fra den ene fotballspilleren til den andre. 32 år gamle Ellen White ble nylig Europamester i fotball for det engelske damelaget. Som barn ble hun nektet å spille fotball sammen med guttene. En avisfaksimile fra lokalavisen Bucks Herald fra 1998 sirkulerer nå på nettet og viser en tydelig skuffet White på forsiden, da hun som niåring ikke fikk lov til å spille i gutteligaen – til tross for at hun var kaptein for sitt lag og hadde ikke mindre enn 100 scoringer året før. Fordi det engelske fotballforbundet kun tillot kjønnsblanding i fotballen fram til ti års alderen mente hennes far at ligaen sitter fast i middelalderen. Hva var det det engelske fotballforbundet fryktet på 1990 tallet? Var de redd jentene skulle ta lurven av guttene på fotballbanene? Var de redd jentene skulle bli taklet og skadet av langt kraftigere guttespillere? Som mangeårig trener for miniputtelaget som min datter i sin tid spilte fotball på, så vet jeg at jenter som trener og spiller sammen med gutter blir tøffere og sterkere enn de som kun trener og spiller med og mot andre jenter. Etter som årene går, er det likevel ikke mange jenter som kan hevde seg på et lag bestående av gutter/unge menn. Men de får som gjør det, burde absolutt ha muligheten til å få spille der og vise at de er like gode, og kanskje bedre enn enkelte av sine medspillere.  

 

Klem fra

Skuddårspia 

 

 

 

 

 

Vannmelonens dag

I dag er det visst vannmelonens dag i Sverige. Ikke er jeg svensk og ikke bor jeg i Sverige, men vannmelon er godt, så slår gjerne et slag for vannmelon i anledning dagen. 

Visste du at vannmelon er et bær og ikke en frukt? Det har jeg lest, om det stemmer, er ikke godt å vite. Vannmelon kommer opprinnelig fra Afrika der den fortsatt vokser vilt. Nå dyrkes den rundt Middelhavet og i Asia.  En vannmelon består av over 90% vann og er derfor perfekt å spise på varme sommerdager. Bortsett fra å spise den som den er, kan den brukes i salat (noe vi ofte gjør om sommeren), på fruktfat, som juice, i smoothier, i drinker og i sorbet. Jeg tipper den har mange flere bruksområder enn dette i matlaging. Siden vannmelon inneholder kalium som bidrar til lavere blodtrykk, er det i hvert fall noe jeg burde spise enda mer av som selv har høyt blodtrykk. Skallet har samme effekten, så kanskje jeg ikke burde kaste det, men spise en bit av det i ny og ne.

Forfriskende melonskiver 

Kose deg med en bit vannmelon.

 

Klem fra

Skuddårspia

 

Min uke 30

Siger og skriver 1.august. Fem måneder til så er 2022 også over. Det går fort, selv om dagene mine virker lange som år for tiden. 

Det har vært nok en uke med lite og ingenting på tapeten. Jeg har skrevet en del brev og lest ut alle bøkene av Tracy Rees som jeg fikk sendt fra en nettbokhandel for ikke veldig lenge siden. Anbefaler bøkene hennes. Nå har jeg kjøpt via kjøp & salg på Facebook serien «De syv søstre» av Lucinda Riley. Har ikke startet med første bok der enda, da jeg har kjøpt de siste bøkene i Pocket seriene «Familien på Villa Solgry» og «Sønnavind». Sistnevnte kom ut med bok nr 114 i serien og førstnevnte har kommet med bok nr. to i serien. Begge er lettleste serier uten alt for innviklede historier.

Familiebilde. Bare eldstemann mangler 

Det har vært tre bursdager i familien i sommer. Av ulike årsaker har det ikke vært noen felles familiefeiring, men nå endelig fikk vi det til. Datter kom fra Trondheim og sønn fra Namsos. Derfor ble det feiring av en 53 åring, en 27 åring og en 23 åring på lørdag. Været har vært strålende i helgen og da ble det selvfølgelig grilling på lørdag. Diverse kjøtt og godt tilbehør som salat, ris, potetsalat, tzatziki, maiskrem og potetgull. 

Lita enkel bløtkake

Senere på kvelden ble det kaffe, kaker og gaveåpning. Fikk bakt et sukkerbrød og vaniljemuffins på fredag, og så gjorde vi det lettvint ved å kjøpe ferdige mini pavlover for pavlova er et must når vi feirer sommerbursdager. Mini pavlovane ble servert med en blanding av pisket fløte og vaniljekrem, og jordbær, blåbær, bringebær og aprikos. Bløtkaken ble denne gangen dynket med melk (dynker med det jeg syns passer i forhold til fyll), og fyllet var banan, hakket melkesjokolade og vaniljekrem, Smurt opp med pisket kremfløte og så sprøytet med krem og pyntet med skivede jordbær og hakket melkesjokolade. Vaniljemuffinsene ble pyntet med en krem av kremfløte, melis, ekte vanilje og mascarpone, og pyntet med fargerike sukkerkuler. Etter gaveåpning ble det servert punsjen jeg har lagt ut oppskrift på i et annet blogginnlegg. 

Vaniljemuffins

Alle tre bursdagsbarn fikk billett til Bruce Springsteens konsert i Oslo i juni neste år. The Boss er ingen ungdom, han blir snart 73 år, så nå er det om at han holder seg frisk og rask framover slik at det blir noe av konserten. Vi har vært på konsert med han før, i 2016 i Granåsen i Trondheim. En fantastisk opplevelse selv om det regnet katter og hunder den kvelden. Det vanket også andre gaver og datter ble spesielt fornøyd med hengekøye for å ligge ute i. Den ble prøvemontert og testet samme kveld. 

Montering av hengekøye på verandaen 

Datteren reise hjem allerede søndag formiddag, men før hun dro rakk hun å hjelpe meg med å farge håret. Det meste av farge fra siste farging var for lengst borte og det passet godt med en knallrød farge for å holde oppe humøret. Nå trenger jeg bare en klipp, så blir det bra. 

Nye farge prøvd ut 

Kommende uke står det ikke så mye på programmet som er verd å nevne. Vi har snakket om å kjøre en tur til Stekenjokk på grensen mellom Jamtland og Vesterboten lan i Sverige. Både for turen sin del og fordi jeg aldri har vært der tidligere. Det må bli en dag været er passe bra, i hvert fall oppholdsvær skal vi få sett noe særlig og tatt bilder. 

 

Klem fra

Skuddårspia