Vår statsminister Jonas Gahr Støre sier det er en lang norsk tradisjon å stille opp for flyktninger. Nå blir det anslått at 100.000 ukrainske flyktninger vil komme til Norge, og Norge og Europa står med åpne armer. I tillegg til å hente flyktninger direkte til Norge har regjeringen tilbudt EU å bidra med en luftbro for å frakte syke og skadde flyktninger med fly til Norge og til andre sykehus i Europa. På den måten vil helsevesenet i Ukrainas naboland bli avlastet. Hvor mange skadde og syke er blitt fraktet fra Afghanistan til europeiske sykehus for å få nødvendig helsehjelp både i tiden før Taliban og etter? Jeg ser heller ikke at det er samme bekymringer for Afghanistans naboland. Tvert imot bør, skal ifølge enkelte, flyktninger få hjelp der de er, eller aller nådigst i sine naboland. Et av disse nabolandene er Libanon. Det er det landet i verden med flest flyktninger per innbygger. Over en fjerdedel av landets innbyggere på 6,1 millioner er flyktninger fra Syria og Palestina. Det sier seg selv at det høye antallet flyktninger går ut over offentlige tjenester og infrastruktur i landet. For Norges del ville tilsvarende tall ha vært ca 1,3 millioner. Det reelle antallet flyktninger i Norge var 1. januar 2021 i underkant av 250.000, dvs ca 4,5% av vårt totale folketall. Landet Norge med lang tradisjon for å stille opp for flyktninger kunne aller nådigst hente ut 50 personer fra Moria leiren, noe som i tillegg tok sin tid å få gjennomført. Nå kan vi ikke få hjulpet mange nok, fort nok. I 2015 og 2016 kom det samlet sett i underkant av 35.000 flyktninger/asylsøkere til Norge. Dette antallet ble da betegnet som en stor flyktningkrise, for Norge må vite, ikke for den enkelte flyktning. Statsministeren sier det er viktig at Norge bidrar i de felles europeiske ordningene for å hjelpe de som er på flukt fra krigen. De samme europeiske ordningene som holder tusenvis av mennesker i Moria leiren og i andre flyktningeleirer utenfor Europa. De samme europeiske ordningene som gjør at andre flyktninger som søker trygghet, blir stoppet, banket, trakassert og fryser i hjel.
Silvi Listhaug har i alle år hevdet at godhetstyranniet rir Norge som en mare. Vi kan ikke hjelpe alle, vi kan ikke være hele verdens velferdskasse. Det er det da heller ingen som har hevdet, annet enn fru Listhaug og hennes meningsfeller. Nå mener Listhaug at Norge må ta sin del av ansvaret med å ta imot flyktninger fra Ukraina. De må også få arbeidstillatelse fra dag en. Vår tidligere statsminister fru Solberg er av samme oppfatning. Høyre tar til orde for et «hurtigspor» ut i arbeidslivet, fremfor et ordinært introduksjonsprogram slik andre flyktninger må gjennom. Flyktninger fra andre deler av verden må lære seg norsk, mens flyktninger fra Ukraina ikke trenger norskkunnskaper i det hele tatt.
Det er fult forståelig at mange av de flyktningene som allerede er i Norge, og som i mange år har hørt og lest hva som blir sagt og skrevet om dem, reagerer. Det er fult forståelig at de føler seg som fjerdeklasses mennesker, etter nordmenn, europeer/amerikanere og etter flyktninger fra Europa. Det smerter meg at så mange fine mennesker skal være nødt til å oppleve dobbeltmoralen som blant annet vår egen statsminister står for. Rett nok var det ikke nåværende regjering som i sin tid tok avgjørelsen om hvor mange som skulle hentes fra Moria leiren eller som har strammet inn på asylpolitikken, men det var Støre og nåværende regjering som kom til makten kort tid etter at Afghanistan falt i Talibans hender. Det er Støre og hans regjering som over et halvt år har kunnet gjort mer for flyktninger utenfor Europa, og som nå åpner sine armer for å ta imot mange ganger flere flyktninger fra Ukraina enn i «toppårene» for asylsøknader fra land som Syria og Afghanistan. Begge land hvor mennesker har opplevd langt verre ting enn flyktninger fra Ukraina, og det over svært lang tid. Noen timer i egen bil for å krysse grensen ut av Ukraina, er så himmelvid langt fra det en flyktning fra andre land har opplevd for å komme seg i trygghet. Statsministeren må gjerne skryte av den lange norske tradisjonen med å ta imot flyktninger, men denne tradisjonen gjelder visst bare ovenfor hvite flyktninger fra land i Europa.
Skuddårspia