Skuddårspia De små ting i livet og de store ting i verden

Hvor ofte hører man vel ikke folk si at de ikke er interessert i politikk, eller at de ikke bryr seg om politikk. Definisjonen på politikk er:

Politikk er en aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen. 

Politikk  handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Politikk handler altså om samfunnet og samfunnsutvikling, hvordan goder/rettigheter og byrde skal fordeles. Politikk handler om alle de små tingene i hverdagen, som kanskje de fleste ikke tenker over som politikk. Alt det et samfunn består av, er til syvende og sist politikk. Tenk bare etter: 

Skal det bygges gang- og sykkelveg, eller ikke? Kan fartsgrensen i stedet settes ned langs farlige skoleveger?

Skal det være lov for homofile å adoptere, eller er det en mulighet som bare heterofile par skal ha?

Skal det være gratis frukt i skolen, eller bør det ikke prioriteres? 

Har vi nok asylsøkere i Norge, eller er det plass til flere? 

Bør lekser i skolen avskaffes, eller trenger elever kanskje mer lekser?

Skal helsehjelp være gratis, eller ikke?

Skal begge foreldre ha mulighet til å ta permisjon for å være sammen med sitt lille barn, eller bør det være forbeholdt mor?

Skal det bygges ny skole, eller skal det i stedet bygges idrettshall?

Er det greit at de som er uten jobb får økonomisk støtte fra staten, eller ikke?

Skal tannhelse være gratis, skal vi betale egenandel eller må alle betal full pris? 

Skal fartsgrensene på riksveger økes, eller er den høy nok som den er?

Skal vi satse på egenprodusert mat, eller importere mer? 

Skal videregående opplæring være gratis i Norge, eller bør studenter betale alt selv?

Alt dette og mye mer er det politikere som bestemmer. Noe er bestemt langt tilbake i tid, noe ganske nylig, mens andre spørsmål igjen er opp til jevnlig debatt. Og til syvende og sist er det aller meste i livet politikk, selv om mange ikke tenker over det. Kanskje samfunnsinteressert er et bedre ord å bruke? Jeg tror at ikke bare folk flest, men alle som bor i et samfunn, er interessert i hvordan samfunnet bør være, og hva er viktig for de som bor der.  

Siden “alle” er interessert i det samfunnet de lever i, bør alle stemme når det nå er stortingsvalg om ikke lenge. Selv om du syns politikere er kjedelig og snakker over hodet ditt, er det å avgi stemme ved valg, en mulighet som alle bør benytte seg av. Også om du ikke tror din stemme har noen betydning for resultatet. Men det er bare de avgitte stemmene som bestemmer kursen framover, også din og min. Mange har for lenge siden funnet ut hva de skal stemme, mens andre lurer på det helt fram til de står i stemmelokalet. Det er kanskje ikke så enkelt å finne ut av, fordi mange politiske parti er like, og alle deler samme oppfatning i en eller flere saker. Det du da bør gjøre, er å ta en valgomat eller partitest og resultatet viser hvilket eller hvilke politiske parti du er mest enig i. 

Uansett om resultatet etter en partitest, er på venstre, høyre eller i sentrum av norsk politikk, så anbefaler jeg alle å avgi stemme den 13. september. 

Godt valg!

Klem fra 

Skuddårspia 

Tøffe, tøffe toget, gjennom berg og dal.

Tuter i tunellen tut-tut-tut.

Stanser på stasjonen, der går passasjeren av.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Tusen takk for turen, ha det riktig bra!

Jeg synes tog er et veldig greit framkomstmiddel. Et bedre alternativ enn buss synes jeg. Og fly, når det kommer til komfort. Man har forholdsvis god plass til føtter og medbrakt, man har plass å bevege seg, man kan innta mat i spisevogn eller på plassen sin, og man får sett landet som passerer forbi. Derfor tar jeg gjerne tog når jeg kan. Miljøvennlig er det også, og forholdsvis billig om man er tidlig ute med å bestille billett. 

Dette er en oversikt over jernbanenettet i Norge. Kartet viser bare halve landet, fordi det ikke er mulig å reise med tog i den nordligste delen av landet. Fauske er nordligste stasjon på Nordlandsbanen. Den ble bygget gjennom et tidsrom på 60 år, fra begynnelsen av 1900 tallet og fram til banene ble åpnet fram til Bodø i 1962. Dette var en tid da Norge ikke hadde flust med oljepenger, tvert imot var vi et fattig land, arbeidskraft var kanskje vår eneste rikdom. Likevel ble det lagt jernbanestrekninger i sør og fram til Bodø. Nå som vi i årtier har hatt oljepenger og oljefond og er rike som krøsus i verdensmålestokk, har vi ikke hatt råd å forlenge Nordlandsbanen videre nordover. Fra Fauske og til Kirkenes er det en strekning på 1400 km og en reisetid på 14 timer. Dette er cirka samme avstand og reisetid som mellom Oslo og Fauske. Det vil si at halve landet ikke jernbane. 

Regjering og statsminister sier at det ikke er samfunnsøkonomisk å forlenge banen nordover. Det bor da ikke folk i den nordligste landsdelen, eller ikke så veldig mange at det lønner seg at de kan reise med tog. Ja riktig nok var folketallet i de tre nordligste fylkene bare på rundt 485000 i 2019, men skal ikke denne nesten halve millionen med mennesker også ha mulighet til å reise med tog i likhet med den øvrige norske befolkning. Avstandene i nord er store og å reise med fly i nord koster skjorta. Så kan man legge til turister fra inn- og utland som garantert vil nyte en togtur i vår nordligste landsdel. Og i tillegg kommer alt det som skal fraktes til og fra landsdelen av råstoffer og gods osv. I dag fraktes gods med trailere som kan være både dårlig skodd på vinterføre og som har utenlandske sjåfører uten kjennskap til vær- og føreforhold i nord. Selv om vi ikke blir kvitt godstrafikk med trailere om Nordlandsbanen blir forlenget nordover, så vil mye av godset kunne fraktes via jernbane, som vil være både en miljøgevinst og en gevinst i forhold til bilulykker på norske veger i nord. 

Nå later det til å være et flertall på Stortinget for å forlenge Nordlandsbanen, og jeg er en av de som applauderer dette. Måtte det bare ikke koke bort i kål og unødvendige utredninger som i verste fall koster like mye som byggingen av banen vil koste. Ja jeg håper virkelig at folk i Bjerkvik, på Sætermoen, i Nordreisa og Indre Billefjord en dag, i ikke overskuelig framtid kan sette seg på toget for å besøke familie og bekjente eller for å komme seg på jobb. 

Klem fra 

Skuddårspia

På mandag måtte jeg dra hjem fra jobb i barnehagen midt på dagen fordi jeg ikke følte meg helt i form. Utover ettermiddagen og kvelden ble det bare verre og verre og da jeg gikk og la meg klokka ni var formen aldeles ikke noe å snakke om. Hoste, feber og hodepine. Dagen etter ringte jeg koronateamet her i kommunen og fikk avtalt å få tatt en koronatest for sikkerhetsskyld. Resultatet fikk jeg tidlig i går kveld og den var heldigvis negativt som jeg egentlig hadde regnet med. Så da er det altså bare en vanlig vinterinfluensa. Men det rare er at jeg i fjor høst tok influensa vaksine for første gang i historien, og derfor ikke skulle få influensa i det hele tatt. Trodde jeg altså. Når det gjelder formen, så er jeg absolutt på bedringens veg. Fortsatt litt hoste, men ikke av den hårde typen, og i morgen skal jeg være tilbake på jobb igjen.

Nå har det vært verdensmesterskap på ski og skiløpere fra mange nasjoner har gått i stim i flere dager med de farer for å pådra seg korona smitte som det medfører. Den italienske skitroppen ble for eksempel sendt hjem pga smitte. Jeg har lurt på hvorfor den gode gamle intervallstarten ikke har vært brukt på alle løp. Da skal det i teorien ikke oppstå klynger med løpere som potensielt kan smitte hverandre med viruset. Intervallstart på 5mila ville også hindret det som skjedde på oppløpet hvor Johannes Høsflot Klæbo etter løpet ble disket og tapte gullet. 

Det er mange som mener at det er alt for enkelt for en asylsøker i Norge å få familien sin hit til Norge. De som mener dette, har ikke prøvd seg på en slik søknad. Jeg har nettopp hjulpet med søknadspapirer for noen som skal søke familiegjenforening. Jeg har jobbet i nesten hele mitt voksne liv innenfor offentlig forvaltning, og skjemaer har vært arbeidshverdagen min. Men skjemaene fra UDI var jammen ikke enkle. Søker er den/de som vil gjenforenes med familiemedlem i Norge, de må fylle ut søknadsskjema på internett, sørge for den nødvendige dokumentasjonen og levere alt på norsk ambassade. Ikke bare er det lite sannsynlig at familiemedlemmer i Afrika eller Midtøsten er spesielt kjent med skjemaer i det hele tatt, har mulighet for å kunne skrive ut alle vedlegg osv, men jammen må de også ha inngående kjennskap til norsk eller engelsk da dette er språkene søknadskjemaet er på. En av de opplysningene som kreves for å komme videre på søknaden på nettet, er adressen til søker, da med både gateadresse og postkode. Er det virkelig noen i UDI som tror dette er på stell på landsbygda i Afghanistan eller Eritrea? Et skjema som også skal fylles ut, omhandler familieoversikten til søker. Dette skjemaet skal fylles ut på engelsk, et språk jeg vil tro svært få behersker i de landene jeg har nevnt. Om jeg med mine engelskkunnskaper og datakunnskaper og kunnskap om norsk samfunn og skjema, hadde store problemer med å bistå i å fylle ut denne søknaden, hvordan er det ikke da for Noor i Syria å søke gjenforening med sønn i Norge eller for Daniel fra Eritrea å søke gjenforening med foreldre i Norge. Og da snakker jeg bare om selve søknaden. Når selve søknaden er et så stort hinder at for noen blir kanskje aldri en søknad levert. For de som med hjelp klarer å få sendt en søknad, så gjenstår fortsatt mange bøyger på vegen og ikke minst lang saksbehandlingstid, vi snakker om opptil to år og kanskje enda lenger. 

Torsdagsklem fra

Skuddårspia 

Etter mye ruskevær i går, våknet jeg til en fin søndag med sol og snødekt landskap. 

Snøen daler bedagelig ned,
fargene forsvinner sakte avsted,
om ikke lenge vil alt være hvitt,
se så fint det med vinteren har blitt.

Klem fra

Skuddårspia 

Det ligger i sakens natur at når jeg er født på skuddårsdagen 29. februar så er det bare hvert fjerde år jeg kan feire bursdag på riktig dato. Sånn sett er jeg så vidt fylt 14 år, og noen ganger føler jeg meg ikke veldig mye eldre selv om jeg i realiteten raskt nærmer meg 60 år. 

Selv om 1. mars er dagen etter 28.februar de årene 29.februar ikke er på kalenderen, så føler jeg at det er i februar og ikke i mars jeg er født. Derfor foretrekker jeg å «feire», i den grad det er noe feiring å snakke om, den 28. februar og ikke den 1.mars. 

Nå høvde det seg slik at jeg hadde arbeidshelg i helga, men da jeg kom hjem fra jobb i går ettermiddag, fikk jeg servert tre retters middag. Mannen i huset hadde disket opp til oss. Og det var jo veldig hyggelig, ikke bare få middag når en kommer hjem fra jobb (det gjør jeg som oftest likevel) men slik en storfin servering. Menyen var rekecocktail, gryte med elg og hjemmelaget potetmos og til dessert tjukkmelks pannacotta med multer. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Noen timer senere var det kaffe og kake, hjemmelaget bløtkake (dog kjøpt kakebunn) og gaver. Hadde fått noen hyggelige overraskelser i posten fra noen av mine brevvenner, og fra mann og hjemmeværende sønn var det fine gaver å få, men lurer på om de synes jeg trener for lite. Og når sønnen kjøper konfekt i hjerteformet eske og formen var det essensielle for han, da blir man jo rørt. 

Mange tror kanskje at det å være født på skuddårsdagen må være litt kjedelig, men det har jeg aldri syns. Tvert imot, det er en såpass spesiell dato at det synes jeg er helt topp. Nå kan jeg ikke feire bursdag på riktig dato før jeg blir 60 år, men det er helt greit det. Det viktigste er at man får levedager og får oppleve hver neste bursdag. 

Klem fra

Skuddårspia 

Det var mange år jeg ikke så den norske finalen i Melodi Grand Prix, men hoppet rett på finalen i Eurovision Song Contest uten knapt å vite hvem som representerte Norge. Delfinalene har jeg aldri sett, det får være måte på å skvise MGP sitronen. Jeg hadde lenge irritert meg grønn over hvilke bidrag som ble stemt fram som vinner av MGP. Etter min mening ofte noen som ikke ville gjøre seg bemerket i det store utenlandske selskap. For å vinne ESC må det være en melodi/sang/stemme som skiller seg ut i mengden av tilsvarende sanger. Nå har jeg igjen noen år sett også den norske finalen, men jeg har bare blitt minnet på hvorfor jeg i mange år valgte å ikke se MGP. TIX er sikker en hyggelig fyr med bra sangstemme og for alt hva jeg vet, er sikker vinnersangen fin også. Men når han har markedsført seg sterkt gjennom intervjuer om sine psykiske plager, blir spørsmålet, var det musikken som vant eller var det vokalistens plager som vant støtte og sympati? Og vil den skille seg ut i Amsterdam? Tja, det tviler jeg på. For meg er det en ganske så kjedelig og anonym sang som det går tretten av på dusinet og som jeg personlig ikke tror har den minste vinnersjanse, ja jeg tviler faktisk på om den går til finalen. Hvorfor vant Portugal i 2017 og Israel i 2018? Man kan si hva man vil om disse bidragene, og personlig var det ikke mine favoritter, men de skilte seg i hvert fall ut blant alle de andre bidragene. Om jeg hadde hørt vinnermelodien fra i går på radioen i dag, hadde jeg ikke ant at det var vinnersangen i MGP, så lite spennende var den. Vinneren i fjor var av samme kategori. Ulrike er ei fin jente med bra sangstemme, men det hjelper lite når sangen hun skal opptre med er blottet for sjarm og egenart. Nå fikk vi aldri vite hvordan den hadde gjort det blant resten av de Europeiske bidragene, så mulig jeg tar helt feil der. I år som i fjor var det stemmetrøbbel, dog ikke like ille som i fjor. Da brøt stemmesystemet sammen og de fire gullfinalistene måtte kåres av en reservejury bestående av 30 personer. Jammen et representativt utvalg av Norges befolkning. Jeg har sterkt på følelsen at vinnerne de siste par årene har vært bestemt på forhånd og jeg vet at de forhåndsuttatte artistene har fått god reklame i NRK i et program som NRK selv arrangerer. Lukter litt muffens, eller hva. I 2022 kommer jeg til å velge bort finalen i MGP, da går jeg igjen rett på finalen i ESC, så får jeg heller kose meg med en bra film på MGP kvelden. 

Klem fra

Skuddårspia 

Forrige uke ble en uke med mye jobb og litt trening, og toppet seg på søndag med morsdagsfeiring, fastelaven og Valentine. 

Jeg jobber nå fast hver tredje helt som kokk på helsetunet i kommunen. Og mandag etter arbeidshelg tar jeg ikke vakt i barnehagen, da vil jeg ha en fridag for å få unna både klesvask og annet. Men så kom fem det arbeidsdager, først ei assistentvakt på kjøkkenet på helsetunet, tre vakter i barnehagen og til sist ei ny assistentvakt på kjøkkenet. I barnehagen var det karneval i slutten av forrige uke, med musikk og dans og både barn og voksne som hadde kledd seg ut. Jeg hører ikke til sistnevnte voksne, har ingen kostymer selv så jeg kom som meg selv i kjole, men lånte ei prinsesse tiara fra barnehagen. På helsetunet skulle de også feire morsdag på søndag, så på lørdag ordna jeg tre bløtkaker til fire avdelinger. Ellers går det for det meste i oppvask på assistentvaktene, men det kan også være rom for å bake om en ønsker det og har tid. Så bakte også ei bananskuffekake på lørdag. Dessverre ble den ikke helt vellykket siden den ble noe brent i kantene, men det brente skar jeg bare bort. 

Treningsstudioet i bygda var stengt noen uker på nyåret pga et koronatilfelle. Da startet jeg med korte treningsøkter hjemme med strikk og noen vekter jeg har. Yogamatte fikk jeg i julegave, så det passet jo perfekt. Etter at treningsstudioet åpnet igjen, har jeg fortsatt å trene en del hjemme, det er ikke alltid jeg føler for å trene rett etter jobb med mindre jeg har tidlig vakt i barnehagen, og å sette meg i bilen og kjøre ca en time til sammen fram og tilbake til treningsstudioet senere på kvelden er sjelden aktuelt. Sist uke ble det en tur i treningsstudioet og fire økter hjemme. Det får jeg si er bedre enn ingenting. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Søndag var det som sagt trippelfeiring. Ble vekket ca halv åtte på morgenen av sønnen som kom med kaffe på sengen. Synes det er veldig hyggelig overraskelse at en ung mann på 21 gjør sånt for sine norske foreldre. Så satte jeg bolledeig før frokost, og av deigen lagde jeg snurrer med vaniljekrem og daimkuler og en fastelavensstang etter inspirasjon av bakebloggeren Elin Vatnar Nilsen (krem.no). Middag fikk jeg spandert på kommunens eneste serveringssted, god mat og deilig dessert etterpå. Så hjem til kaffe og boller. I anledning Valentinsdagen, hadde jeg sendt i posten en liten overraskelse til noen venninner og tre stykk voksne barn. Mann og sønn som var hjemme fikk også en liten overraskelse. Jeg tenker at Valentinsdagen ikke bare er for kjærester, men like gjerne kan være å gjøre noe hyggelig for familiemedlemmer og/eller venner. I Finland er denne dagen viet til vennskap. 

Det var i korte trekk min forrige uke. Denne uken blir mye reprise på forrige uke. Noen vakter i barnehagen og forhåpentligvis tid til noen treningsøkter også.

Klem fra

Skuddårspia 

sies det……

Og i og med at det “bare” er februar og påsken kommer i slutten av mars, så skal jeg vise noen bilder tatt i desember som viser juleforberedelser og julefeiring. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Klem fra

Skuddårspia 

Nå er det jammen meg to måneder siden siste blogginnlegg. Det er ikke bevisst, det har bare blitt slik, dagene har rast av gårde med jobb, trening og julefeiring. 

Her kommer noen bilder tatt nå i 2021

Klem fra 

Skuddårspia

Ser det er en god stund siden siste innlegget her på bloggen, tiden har gått fort, vært en del jobb på meg og da blir det ikke så mye tid til alt annet. Mindre trening i november enn oktober har det blant annet blitt. Oppsummeringen for november sier likevel 16 treningsøkter og 41 km på tredemøllen, i tillegg til styrketrening. Regner med det blir enda færre treningsøkter nå i desember, men må prøve å prioritere minst et par stykker i uken. Første treningen denne uken ble i går, og det føltes allerede tyngre etter en liten uke uten trening. God form er virkelig ferskvare. 

Tirsdag hadde jeg billett til julekonserten til Christel Alsos i Olavshallen i Trondheim. Jeg elsker julekonserter, og bruker å få med meg så mange som mulig. Men i år blir dette eneste julekonserten på meg. Og for en konsert. For en stemme. Den må bare oppleves. Denne kvelden ble avsluttet med takeaway sushi sammen med datter og svigersønn. 

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

To dager senere hadde jeg time til gastroskopi ved sykehuset i Namsos 

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en TV-skjerm. 

Jeg har slitt med sure oppstøt/halsbrann til og fra i lengre tid og i tillegg fått smerter i brystet som har kommet og gått og som mest sannsynlig kom pga dette. Nå gikk hele undersøkelsen skeis, da slangen var på tur ned halsen på meg, fikk jeg en følelse av klaustrofobi og fikk såpass panikk at legen bare måtte avbryte hele undersøkelsen. Heldigvis hadde legen allerede en formening om hva som feilte meg, og ut fra har jeg fått medisiner og kostholdsråd. Satser på at det blir bedre framover. 

Andre søndag i advent i dag, hos oss har julebaksten omsider kommet i gang, noe forsinket i forhold til tidligere år. Har bestemt meg for å bake mindre enn jeg bruker, så får vi se om jeg klarer å holde meg til det. Det første jeg baker hvert år, er en kake med frukt- og romfyll som skal stå å modnes en stund før den spises. Den ble bakt tidligere denne uken, og i dag startet jeg dagen med å bake havrekjeks. De hører med til julens frokostbord. Mannen i huset bakte krumkaker mens jeg trente, så da er det unnagjort. I går gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på mange år, jeg sydde to lammeruller. Det blir spennende å se hvordan de blir. 

Nå venter jeg på finalen av Farmen, spennende å se hvem som vinner når Karianne gikk ut i semifinalen. Hadde satt henne eller Thor som vinner ganske tidlig i konkurransen, men slik blir det altså ikke.

Klem fra 

Skuddårspia