Etter å ha sittet mer eller mindre pal i en sofa de siste to ukene, lest, skrevet brev og sett TV, begynte jeg kjede meg mer og mer. Det kriblet overalt for å gjøre noen annet, men her var jeg stuck pga ankelbrudd og fot med ankelortose. Ja jeg kommer meg framover, sakte, men sikkert ved hjelp av krykker, men noe maratonløp er jeg langt fra klar for. Forresten, det blir jeg aldri. 

Siden værvarslet for søndag viste oppholdsvær så kom forslaget om å kjøre en tur over grensen til Sverige og se på Hallingsåfallet, et majestetisk fossefall. Vi bruker å ta med gjester dit, men pga korona restriksjoner har det selvfølgelig ikke vært mulig de siste to årene. Vi fikk derfor ikke tatt vår familievenn Rheinhart med dit da hun var på besøk sommeren 2020. Men nå kunne det passe. 

Som sagt, så gjort, piknik kurv ble pakket med te og kaffe, boller og andre godsaker. Og så bar det av gårde med meg i baksetet for å kunne ha venstre fot i setet. Ikke spesielt behagelig pga setebeltet og lås som knog seg inn i låret. Men hva gjør man ikke for å kunne slå i hjel noen timer utenfor sofaen. Fra oss og til Hallingsåfallet er det ca 80 km og vel en times kjøring. 

Hallingsåfallet er et fossefall og et naturreservat i Strømsund kommune i Jamtland fylke. Fossen har en høyde på 43 meter og fortsetter videre ca 800 meter i et juv som sannsynligvis ble skapt under istiden for ca 9000 år siden. Dette er visstnok det lengste juvet i Sverige. På grunn av luftfuktigheten vokser det vekster her som er på tur å dø ut, som mose, lav og sopp. I 1971 ble det vedtatt å opprette et naturreservat. Området er godt til rette lagt for besøkende og også for handicappede. Det er anlagt en bred gangveg fra parkeringsplass ned til selve fossen. Her kan både rullestoler og barnevogner komme fram. Det er benker langt vegen og når man kommer ned til fossen, er det bygd bru over den for å kunne beundre den både fra oven og fra andre siden. Det er også grillplasser. Det samme er det ved parkeringen hvor det også finnes toalett og informasjonstavle. 

Området er altså tilrettelagt for at også slike som meg (som skader ankler stup i ett) skal kunne få sett denne flotte fossen. Vi fikk tatt flere fine bilder og filmsnutter. Da solen tittet så vidt fram bakom skyene, fikk vi også sett den fine regnbuen som viser seg. 

Matpause tok vi et lite stykke tilbake langs vegen som fører til Hallingsfallet. Her er det også en fin rasteplass med grill, wc og benker. På tur tilbake til Norge svingte vi innom tettstedet Gaddede hvor nordmenn i dette området av Norge ofte drar til for å handle. Vi tok en runde langs hovedvegen ned til campingplass og hotell i sørenden av Kvarnbergsvattnet. Det ble også en tur innom Ica som har åpent for søndager. Så gikk turen heimover. Alt i alt ble det en fin søndagstur og noe annet enn å kjede seg i en sofa. 

Klem fra

Skuddårspia 

Nok en uke har gått av juli måned, og enda en uke jeg har tilbragt på sofaen, for det meste. Jeg produserer brev, leser og ser serie. Fikk akkurat sett ferdig sesong tre av “Good girls” i går kveld. En sesong med 16 episoder gjenstår. 

Været har vært veldig høstlig med mye vind, og det virker ikke akkurat så positivt på humøret. Til og med katten Sitare tilbringer dagene med å sove, for å jakte en time eller to om natta. 

Onsdag var jeg på kontroll på sykehuset i Namsos. Ny røntgen viste at bruddet ikke hadde “rørt” på seg og legen sa det ikke var nødvendig med operasjon. Yeah. En bra ting i hvert fall. Mens vi var i Namsos, hadde selvfølgelig med meg sjåfør, fikk jeg kjøpt meg dampvasker og ny bærbar pc. Har hatt en bærbar pc som har stått i nesten fire år uten å bli rørt fordi den var så utrolig treg. Mindre mobilitet den senere tid har gjort behovet for en ny mer prekært. Oppstart og konfigurering osv er ikke min, eller vår sterke side. Så det gikk dårlig, og nå må vi ta den med til Namsos neste gang vi er der, kanskje ikke før jeg skal på ny kontroll om fire uker. 

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Ved hjelp av vår venninne Rheinhart som er på besøk, har jeg bakt litt denne uken. Både for å teste ut et par ny oppskrifter, for å gjøre noe annet og for å ha noe til kaffen. Hos oss er det som regel både formiddagskaffe og ettermiddagskaffe/kveldskaffe. Ikke rart vi ser ut som vi gjør. Vi bakte en enkel kokos/bringebærkake og en rullekake med blåbær/hvit sjokoladekrem. 

Det er ikke til å komme fra at jeg kjeder meg en smule. Det er grenser hvor gøy jeg syns det er både å lese og skrive brev når det nesten er det eneste jeg får gjort. Været i går var en smule bedre enn det har vært, så da kom forslaget om å kjøre oss en tur til Hallingsåfallet, et område på svensk side ikke langt fra der vi bor. Langt er relativt selvfølgelig, men ikke hva vi regner som langt. Piknik kurv ble pakket og av gårde bar det. Men før vi kom så langt, brukte jeg et kvarter på å få på meg ei fjellbukse, det er ikke så enkelt med denne foten min og ankelortosen jeg bruker. Rheinhart var her to måneder sommeren for to år siden, men pga pandemien og reiserestriksjonene, fikk vi ikke tatt henne med det Hallingsåfallet da, noe vi ofte gjør når vi har gjester. 

Det er fem måneder til jul, men jeg er allerede i gang med juleforberedelser. Har pakket to adventskalendere denne uken. Den ene er til Rheinhart og den andre til stesønn Jack. Rheinhart treffer jeg ikke mer dette året, og Jack ikke før til jul, i beste fall. Jeg storkoser meg med å pakke inn pakkegavene, selv om det tar tid. Akkurat nå, er tid det eneste jeg har for mye av. 

I uken som ligger foran meg, planlegger vi bursdagsfeiring for to familiemedlemmer. Rheinhart reiser på torsdag, og da blir dagene enda mer stille. Ellers er det ingenting spennende på programmet. Men hvem vet, kanskje det dukker opp noe undervegs…

Klem fra 

Skuddårspia 

70- og 80 talls bandet Veslefrikk sang om «vinter i juli», og selv om denne sangen handler om helt andre ting enn meteorologiske fenomener, så har denne sangen runnet meg i hu de siste par dagene. Vi skriver 16. juli og om vi ikke akkurat har hatt vintervær, så har vi den siste uken hatt vind som ikke står tilbake for høststormer. Hadde dette vært i september eller oktober, hadde det vært koselig å sitte innomhus å høre stormen kaste og ule utenfor. Men ikke når jeg så gjerne helst skulle sittet utendørs i sol og varme midt på sommeren. 

Det kan ikke være annet enn klimaforandringene som er årsaken til dette. Alt vær er så ekstremt. Vi hadde en uke med varme i månedsskiftet juni/juli og da var det rundt 30 grader. Jeg er mer enn fornøyd med 22 grader og sol. Alt over blir fort for varmt for meg. I Sør-Europa har det vært hetebølge og lite nedbør. Det har vært opp mot 40 grader flere steder. Det er 70 år siden det var like varmt i Italia, i Spania og Portugal 1200 år siden. italienske elven Po har tørket inn og vannstanden i Gardasjøen har sunket kraftig. Tørke medfører feilslåtte avlinger, halvert kraftproduksjon, vannrasjonering i store områder og skogbranner som i Sør-Frankrike og Hellas. Samtidig er det flom og oversvømmelser i andre deler av verden som også medfører problemer for matproduksjon. Hadde enda varm og nedbør fordelt seg noenlunde jevnt over hele kloden, så hadde det vært fantastisk. Dessverre er dette umulig. Kanskje vil klimaforandringene vi ser medføre at det faktisk blir vinter i juli om noen år. For lite og for mye skjemmer alt, så også når det kommer til vær. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Klem fra

Skuddårspia 

Hva har disse tre til felles? Jo alle tre er firmaer hvor firmanavn er så intetsigende at det er vanskelig å vite hva de egentlig driver med. 

I 2003 ble produksjonsvirksomheten utskilt fra Statens vegvesen som et eget aksjeselskap. Og barnet fikk navnet Mesta. Alle skjønner hva Statens vegvesen driver med, og selv om de fleste vet hva Mesta driver med, så er det ingenting i firmanavnet som tilsier at de driver med vegvedlikehold. 

Equinor er det nye navnet på Statoil. Alle skjønner hva Statoil drev med, det ligger i selve navnet. Olje. Equinor, derimot, hva er det? Ut fra navnet kan de drive med hva som helst. Og Cirkle K som selger drivstoff fra Equnor er like ille. 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Tellus er visstnok det nye navnet på en mer eller mindre lokal bedrift som het Namsen Auto. Auto er bil, så alle skjønner dette er en forretning eller bedrift som driver med biler, salg eller verksted. Tellus kunne like gjerne ha vært en elektroforretning. Det var i hvert fall det jeg gjettet da jeg hørte navnet. 

Jeg vet ikke om det fortsatt gjøres, men tidligere ble det årlig kåret den norske bedriften med det beste navnet. Juryen som står, eller stod, for kåringen, leita etter et kreativt firmanavn som forteller noe hva bedriften leverer, og som samtidig har positive assosiasjoner som gjør at det er et firmanavn som er enkelt å huske. 

Her er et lite knippe utvalg av slike firmanavn

Bare rør AS 

På ramme alvor 

Spenning AS 

Tusen tikk 

Gira trafikkskole 

Johansken AS 

Felgen trafikkskole

Lappedilla

Skjerp deg knivslipere 

Agaton Sax

Alle (i hvert fall de fleste) skjønner hva disse bedriftene driver med. Så hvorfor skal firmanavn på død og liv være engelsk klingende og intetsigende? 

Fredagsklem fra

Skuddårspia 

Våknet opp til øspøsende regn etter ei god natts søvn. Etter frokost og utsjekk fra glampingen, tok vi oss en siste tur rundt på øya. Blant annet gjorde vi en stopp ved den lille søte stavkirken som var en gave fra Norge til Island i forbindelse med tusenårsjubileet for den første kirken som ble bygd på Island av Olav Tryggvasson i år 1000.

Det siste vi gjorde før det var tid for å stille seg i fergekø, var en tur innom Isey Skyr Bar, en isbar med masse godsaker. Jeg elsker lakris, så det ble en med mye lakris på meg for å sikre meg et høyt blodtrykk allerede før turen over til fastlandet i ruskevær.

Været var ikke spesielt mye bedre på fastlandet, men før det ble riktig ille, tok vi turen til Seljandsfoss og Skogafoss. Sistnevnte er en av Islands vakreste fosser og ble fredet i 1987. Det er et sagn om at det er gjemt en kiste med gull bak fossen. Før vi dro derfra, ble det islandsk kjøttsuppe med lam til lunsj.

Hamid kunne tenke seg å se Gullfoss, men været ble etter hvert enda mer regnfullt og tåkete. Det ble derfor et stop på Lava Center i stedet. Dette er et interaktivt museum som viser vulkan- og jordskjelvaktivitetene på Island. Vi så bla en film som viser noen av de siste vulkanutbruddene på Island, bla Eyjafjallajøkulls utbrudd i 2010. Vulkansk aske rammet flytrafikken i store deler av Nord-Europa i lang tid etter dette utbruddet. Mange husker sikkert uttrykket askefast fra denne tiden. 

Etter besøket i Lava senteret, satte vi nesen mot Keflavik, hvor siste natt skulle tilbringes på hotell like ved flyplassen. Det ble en etterlengtet dusj på alle tre, litt avslapping og så middag. Skuffet må jeg si vi ble av den såkalte lammeleggen vi spiste på hotellets bistro. Jeg elsker lammelegg, men her fikk vi serverte en liten bit kjøtt som kunne stammet fra alle andre deler av dyret, tvilsomt fra leggen i hvert fall. Tilbehør var enkelt med bakt potet og en salat bestående av salatblad og rå rødløk, absolutt liten finesse ved retten og serveringen. Og til den nette pris av 5190 IKR eller ca 400 norske kroner. Det meste er dyrt på Island, men lam og sau springer rundt over alt, og det kan i hvert fall ikke være tilbud og etterspørsel som har styrt prisen her. 

Dagen derpå var vi tidlig oppe for å pakke kofferter og gjøre oss klare til å forlate sagaøya. Hotellfrokosten som vi hadde gledet oss til, var heller ikke noe særlig å skryte av, men drosjen vi hadde bestilt for å kjøre oss til flyplassen var på plass fem minutter før tiden, så noen lyspunkt var det jo. Flyet til Oslo var 15 minutter forsinket, men det er jo bare blåbær sammenlignet med en kansellering i verste fall. Umulig å vite nå i disse streiketider hva som venter en når en skal ut å reise med fly. Flyet fra Oslo til Trondheim var 20 min forsinket, fortsatt bare blåbær. Kunne se flere flygninger på tavlen som var kansellert, så vi var absolutt svært tilfredse med å komme oss helt hjem i rett tid. 

Selv om været har ødelagt en del for oss denne uken på Island, så har vi sett og opplevd mye. Og han som fikk turen i bursdagsgave var absolutt fornøyd. Sikkert er det at det for mitt vedkommende blir flere turer til Island. Men først spare litt, for det er ikke den billigste destinasjonen. Men selv om det koster litt (mye) er det absolutt verd turen. 

Klem fra

Skuddårspia 

For femti år siden styrtet et militært Twin-Otter fly i nærheten av Harstad. 17 personer omkom, flere av disse var barn. I ettertid har det kommet fram at piloten var sterkt beruset og at han hadde hatt alkoholproblemer i lang tid. Den militære ledelsen var klar over dette, men lot han likevel fortsette som pilot. Havarirapporten var hemmeligholdt av Forsvaret i 33 år før sannheten kom på bordet. Ingen av de pårørende fikk erstatning da tingretten og lagmannsretten i 2009 og 2010 behandlet erstatningssøksmål mot staten. Tingretten fordi de mente saken var foreldet og lagmannsretten fordi de mente det var ikke var grovt uaktsomt å la en flyger med alkoholproblemer få fortsette i jobben. Først i 2012 fikk de etterlatte en beklagelse fra Forsvarsdepartementet ved daværende forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Det var ikke alt. I 2013 le fjellklatrerne som deltok i redningsaksjonen, hedret med forsvarsmedaljen. Innsatsen de utviste ble verken dokumenter at politiet eller Forsvaret, og de måtte skrive sin egen rapport om aksjonen. Der kommer det fram at klatrere og krimteknikere fra Kripos ble nektet helikopterassistanse for å hente ned de omkomne. Løsningen ble å dele opp likene i fjellsiden og bære de ned i sekker. Ikke bare mistet mange sine barn, sine ektefeller og sine foreldre fordi forsvaret tillot en alkoholiker å fortsette jobben som pilot. De pårørende måtte også oppleve at sine nære og kjære etter døden ble delt opp for å kunne få de ned fra ulykkesområdet. Det er til å spy av. Og da mener jeg spy av forsvarets handlinger og manglende sådanne.

Jeg har tidligere sagt, eller skrevet rettere sagt, at jeg stiller meg helt og holdent bak SAS pilotenes streik. Ikke det at jeg ikke har forståelse for de problemer streiken medfører for reisende, for det har jeg. SAS ledelsen gir skylden til pilotene for det som nå skjer, men de bør heller gå i seg selv. Framforhandlede avtaler i arbeidslivet og lovnader skal holdes. Det er dette streiken dreier seg om. Dersom SAS vinner gjennom med sin måte å pulverisere sitt ansvar ovenfor sine arbeidstakere, kan man jo bare tenke på når kommer andre firma til å forsøke seg på det samme? Neste gang er det kanskje deg og meg det gjelder. 

Skjønnlitteratur er fri fantasi. Persongalleriet er som regel oppdiktet og handlingene likeså. Likevel må miljøet eller omgivelsene handlingene skjer i være historisk riktige. Og likeså fakta som framkommer. Som et eksempel. Det tar seg ikke ut å skrive at Kong Olav var konge i Norge i ei bok hvor handlingen skjer på begynnelsen av forrige århundre. Selvfølgelig må forfatteren holde tungen rett i munnen for å få slike detaljer riktige, ikke bare skal handlingen drives fram. Jeg antar at det både blir lest korrektur og gjort fakta sjekk før bøker går i trykken. Jeg nevnte den nye serien jeg startet å lese i går, «Villa Solgry» hvor handlingen foregår i Fredrikstad i 1920årene. De tre barna i boken skal ut å plukke blomster til herbarium, og da kommer det fram at geitrams må de ikke plukke for de er giftige. Giftige, ja vel….Jeg har da vitterlig lagd saft av geitrams blomster og overlevd. Men kanskje det er andre deler av planten som er giftige, tenkte jeg. Og sjekket med dagens orakel fra Delfi, google. Det viser seg at ikke bare har geitrams blitt brukt til dyrefor, men den ble også kokt suppe på i dårlige år i Russland. Gulag (tvangsarbeidsleire og straffekolonier) fikk servert suppen fram til 1948. Nå var det mange som ikke overlevde oppholdet der, men ikke pga denne suppen. Planten har også vært brukt i folkemedisin mot diverse plager. Jeg kan i hvert fall slå fast at det ikke er noen grunn til å utelate blomster fra geitramsen i en blomstersamling fordi den er giftig. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Klem fra 

Skuddårspia 

REISEBREV FRA ISLAND – DEL 3

Etter tre døgn var det det utsjekk fra studioleiligheten vi leide i Reykjavik sentrum gjennom Airbnb. Og så satte vi kursen i retning mot Vestmannaeyjar. 

Men først Strokkur. Hvem, eller hva, er Strokkur lurer du kanskje på. Jo det er en geysir i det geotermiske området ved elven Hvita øst for Reykjavik og den eneste som har regelmessige utbrudd. Og vi fikk sett flere utbrudd. Men man må være påpasselig for å få filmet eller fotografert et utbrudd. Utbruddene kommer ca hvert 6-10 minutt i en høyde opp til 35 meter. Ingen utbrudd er like i høyde. 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Neste stop ble Landeyjahöfn for å ta ferge over til Vestmannaeyjar. Det er en vulkansk øygruppe hvor bare den største Heimaey er bebodd. På tur inn med ferga kunne vi se to andre med et bygg på. Jeg har senere funnet ut at dette er hytter man kan leie gjennom airbnb. Været var rufsete, og jeg var ikke veldig høy hatten. På Vestmannaeyjar bodde vi på Glamping & Camping i området hvor første mann bosatte seg på øya. Der var koselige små hytter med prismelys i taket. Mer enn jeg har hjemme. 

Været lettet, vinden stilnet og sola tittet såvidt fram, så det ble en tur opp til vulkanen Eldfell.

Eldfell hadde et utbrudd i 1973 hvor de 5300 innbyggerne måtte evakuere. Utbruddet varte fra 23.januar til midten av april. Vulkansk aske falt over mesteparten av øya og aske og lavastrøm ødela mange hus. Lavastrømmen rant ut i havet og økte øyas areal med 2 km2. Gjenoppbyggingen har kostet milliarder. 200 nye hus ble bygget, og det ble i 1975 bygget fire anlegg for å utvinne varme fra den størknede, men fortsatt varme lavaen. I dag bor det vel 4000 mennesker på øya som har det meste. Kirke, skoler, idrettsanlegg, butikker, cafeer og restauranter og selvfølgelig industribedrifter tilknyttet fiskerinæringen som er den viktigste på øya. 

Etter turen opp til Eldfell ble det middag på restauranten Gott hvor det ble en bedre middag. Dagens fisk på meg og tiramisu til dessert. 

Etter middag tok jeg meg en SoMe pause på Glampingen mens gutta tok turen opp på fjellet bak. Bratt var det opp og på toppen var det delvis bare en smal kant å gå på, så det var absolutt ikke noe for meg med min ekstreme høydeskrekk. 

Slik var vår fjerde dag på Island

Klem fra

Skuddårspia 

Siste uke ble absolutt ikke som planlagt. Var på ti-på-topp tur i Nordland sammen med ei venninne søndag for ei uke siden. Og før jeg ante ordet av det, var jeg på tur på sykehus for røntgen. Den viste brudd i venstre ankel. Og det betydde selvfølgelig slutten på ti-på-topp turene i denne omgang og en sommer som blir ganske annerledes enn jeg hadde tenkt. 

Torsdag ble jeg og bilen min, i motsatt rekkefølge, plukket opp og jeg kunne returnere til Trøndelagen. På turen sørover måtte jeg ha en stopp for å spise en av mine yndlingsretter møsbrømlefse. 

Og her sitter jeg nå med foten opp så mye som mulig, mens jeg hinker meg fram som best jeg kan ved hjelp av to krykker og tid. Hadde et ankelbrudd også i 2014 og da måtte jeg sove på sofaen i stuen i første etasje. Fryktet det ble reprise nå, men etter at et rekkverk som ble fjernet for mange år siden, ble satt opp igjen, klarer jeg å komme meg mellom etasjene. Men det går ikke fort altså. Er livredd for å få overbalanse eller snuble i egne føtter. Har ingen ønsker om at skaden skal bli verre. 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

På fredag fikk vi besøk av vår familievenn Rheinhart som har bodd i Stavanger de siste tre årene. Hun er fra Filippinene og er datter av min brevvenninne der. Vi har truffet hverandre flere ganger i løpet av disse tre årene, dette blir sjette gangen. Hun blir her i ca to uker. Hyggelig med besøk og noen å snakke med når jeg null mobil for tiden. 

Vi har startet å se en Netflix serie som heter «Good Girls». Det dårlige været den siste uken får ta skylden for det. Altså TV framfor å sitte ute. Den handler om tre venninner/søstre som begår ran fordi de alle tre trenger penger til ymse formål (boliglån, advokat i fm barnefordelingssak, medisin til datter med nyresvikt) og så baller det på seg. Det er fire sesonger, og vi er på slutten av første sesong. Det gjenstår derfor mye mer forviklinger og latter. 

I mangel på annet lesestoff som fristet, har jeg startet å lese første bok i en ny pocketserie som heter «Villa Solgry» som var med ei bok i en annen serie jeg leser. Historien virker spennende nok og boka er veldig lettlest, men jeg reagerer på en ting. Historien handler i hovedsak om en guvernante, hennes ti år gamle niese og familien tanten jobber hos. De tre barna som alle er på samme alder, har konversasjoner med hverandre og voksne som om de selv er voksne og det skurrer veldig i mine ører. Aldri i verden om mine egne barn snakket på den måten da de var i den alderen. 

I kommende uke skal jeg fortsette å sitte med foten høyt. Og så har jeg kontroll med røntgen på onsdag. Er spent på om bruddet har endret seg på noen måte. Ellers tviler jeg på om noe som helst av betydning kommer til å skje. Men jeg kan jo ta feil selvfølgelig. 

Forresten, jeg har fått min aller første utleie av annekset gjennom airbnb, så det kommer til å bli interessant. 

Klem fra

Skuddårspia 

Jeg er nok ikke den eneste som har mottatt denne, eller likelydende, meldingen på sosiale medier:

Hei. Unnskyld meg for at jeg kontakter deg på denne måten. Jeg så nettopp profilen din og tenkte at du er personen jeg trenger. Kort sagt, mitt navn er Sofia Odette, jeg er av nederlandsk opprinnelse og bor i Frankrike. Jeg lider av en alvorlig sykdom som dømmer meg til den sikre død. Jeg har kreft i halsen. Jeg har en sum på 550000 euro som jeg gjerne vil donere til en pålitelig og ærlig person slik at han får bruk for den. Jeg mistet min kone for 6 år siden, noe som har påvirket meg mye. Jeg har ikke klart å gifte meg pånytt. Vi hadde ingen barn. Jeg vil gjerne gjøre denne donasjonen før min død. Mine dager telles pga grunn av denne sykdommen som det ikke finnes noen kur for. Vær så snill, jeg ber deg om å akseptere tilbudet mitt fordi jeg ser at du er en godhjertet person

Unnskyld meg, jeg tror du tror jeg er en lettlurt person, ikke en godhjertet person. Noe jeg altså ikke er. Denne meldingen fikk jeg på Instagram i går, og jeg har tidligere fått lignende meldinger fra andre “personer”. Jeg kan virkelig ikke skjønne at noen vil finne på å gå på en slik henvendelse. Dersom jeg hadde 500000 euro og ingen arvinger, så ville jeg selvfølgelig ha testamentert beløpet til en en eller annen veldedig organisasjon. Kreftforskning ville vært nærliggende dersom jeg hadde lidd av kreft i halsen. 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Det hender rett som det er jeg blir kontaktet av andre svindlere på Instagram. Alle som en er jo så begeistret for mitt flotte utseende og er “deeply in love” etter to/tre meldinger av typen “hello” and “how are you”. LOL som ungdommen sier. Dersom jeg har tid så spiller jeg gjerne med en stund for å se hvor det bærer. De lurer i hvert fall ingen andre den tiden de er opptatte med å smigre meg. 

Klem fra 

Skuddårspia 

Pilotstreiken rammer hardt. Alle de som skal på ferie eller hjem fra en ferie de har gledet seg til i over to år. Fult forståelig at de reisende ikke er spesielt fornøyde med SAS i disse dager. En venninne med familie kom seg til Oslo. Derfra ble reisen til København kansellert og de er to dager senere på en strevsom reise hjemover med to barn. Det planlagte ferieoppholdet kostet og det gjør også den ekstra slitsomme reisen hjemover. De og andre har absolutt min fulle sympati. Heller ikke pilotene er særlig fornøyde med SAS, derav streiken. Det er ikke lønnen i seg selv som er det viktigste nå, men arbeidsvilkår og måten deres arbeidsgiver har tuklet med rettigheter til ansatte. Personlig støtter jeg derfor pilotene fullt ut. Det er irriterende å se adm.dir  Van der Werff skylde på pilotene når streiken ene og alene skyldes arbeidsgivers manglende vilje til å komme pilotene i møte om faste stillinger og forutsigbarhet om ferie og fritid. 

Nok en psykisk ustabil person har tatt til våpen i vårt nære nabolag. Denne gangen på et kjøpesenter i København. Jeg nevner ikke angrepet på en 4.juli parade i USA, selv om det er nettopp det jeg gjør, det er vel mer eller mindre vanlig over dammen. Tre personer hvorav to tenåringer ble drept i København. Jeg skal ærlig innrømme at hver gang jeg hører om slike angrep, så håper jeg av hele mitt hjerte at det ikke er utført av en innvandrer eller asylsøker fra fjernere strøk. Ingen hyler opp om at etnisk danske er livsfarlige når slikt som dette skjer, men hadde det vært en etnisk utlending så skal du se alle blir skjært over en og samme kam.

Pasientreiser skal sørge for at de som trenger det kommer seg trygt til eller fra behandling hos lege eller på sykehus. Nå har jeg nettopp hatt behov for deres tjenester og opplevd store geografiske forskjeller. I 2014 ble jeg sendt fra kommunal legevakt i Trøndelag til sykehus pga mulig brudd i ankel. Ble sendt i drosje. Etter røntgen og brudd var konstatert ble jeg sendt hjem i drosje. På søndag ble det reprise. Da ble jeg sendt med drosje fra kommunal legevakt i Nordland og til sykehus. Røntgen viste brudd i venstre ankel. Så skulle jeg hjem. Men drosjetransport ble det såvisst ikke. Jeg måtte selv sørge for å komme meg hjem, i dette tilfellet hjem til min mor hvor jeg for tiden oppholdt meg. Joda jeg kom meg hjem. På sykehuset var det påkrevd å sitte i rullestol, men nå måtte jeg først humpe meg ut til drosje med et nytt brudd. Inn og ut av denne. Så humpe meg rundt på bussholdeplass, inn og ut av buss. Og det kan jeg si var kraumete. Siste 30km hadde jeg valget mellom å gå, ta drosje for egen kostnad eller bli hentet. Det ble min gamle mor på 86 år som måtte hente meg. Så jeg kom meg da hjem til slutt. Jeg kan kreve refundert utgifter fra pasienreiser, men alt skal dokumentetes foran og bak. Bla må det foreligge dokumentasjon fra behandler dersom bil blir benyttet og det fikk jeg selvfølgelig ikke. Ergo forventer vel da pasientreiser at person med nytt brudd skal gå på egne bein der offentlig transport ikke er mulig. 

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Onsdagsklem fra

Skuddårspia