Pilotstreiken rammer hardt. Alle de som skal på ferie eller hjem fra en ferie de har gledet seg til i over to år. Fult forståelig at de reisende ikke er spesielt fornøyde med SAS i disse dager. En venninne med familie kom seg til Oslo. Derfra ble reisen til København kansellert og de er to dager senere på en strevsom reise hjemover med to barn. Det planlagte ferieoppholdet kostet og det gjør også den ekstra slitsomme reisen hjemover. De og andre har absolutt min fulle sympati. Heller ikke pilotene er særlig fornøyde med SAS, derav streiken. Det er ikke lønnen i seg selv som er det viktigste nå, men arbeidsvilkår og måten deres arbeidsgiver har tuklet med rettigheter til ansatte. Personlig støtter jeg derfor pilotene fullt ut. Det er irriterende å se adm.dir Van der Werff skylde på pilotene når streiken ene og alene skyldes arbeidsgivers manglende vilje til å komme pilotene i møte om faste stillinger og forutsigbarhet om ferie og fritid.
Nok en psykisk ustabil person har tatt til våpen i vårt nære nabolag. Denne gangen på et kjøpesenter i København. Jeg nevner ikke angrepet på en 4.juli parade i USA, selv om det er nettopp det jeg gjør, det er vel mer eller mindre vanlig over dammen. Tre personer hvorav to tenåringer ble drept i København. Jeg skal ærlig innrømme at hver gang jeg hører om slike angrep, så håper jeg av hele mitt hjerte at det ikke er utført av en innvandrer eller asylsøker fra fjernere strøk. Ingen hyler opp om at etnisk danske er livsfarlige når slikt som dette skjer, men hadde det vært en etnisk utlending så skal du se alle blir skjært over en og samme kam.
Pasientreiser skal sørge for at de som trenger det kommer seg trygt til eller fra behandling hos lege eller på sykehus. Nå har jeg nettopp hatt behov for deres tjenester og opplevd store geografiske forskjeller. I 2014 ble jeg sendt fra kommunal legevakt i Trøndelag til sykehus pga mulig brudd i ankel. Ble sendt i drosje. Etter røntgen og brudd var konstatert ble jeg sendt hjem i drosje. På søndag ble det reprise. Da ble jeg sendt med drosje fra kommunal legevakt i Nordland og til sykehus. Røntgen viste brudd i venstre ankel. Så skulle jeg hjem. Men drosjetransport ble det såvisst ikke. Jeg måtte selv sørge for å komme meg hjem, i dette tilfellet hjem til min mor hvor jeg for tiden oppholdt meg. Joda jeg kom meg hjem. På sykehuset var det påkrevd å sitte i rullestol, men nå måtte jeg først humpe meg ut til drosje med et nytt brudd. Inn og ut av denne. Så humpe meg rundt på bussholdeplass, inn og ut av buss. Og det kan jeg si var kraumete. Siste 30km hadde jeg valget mellom å gå, ta drosje for egen kostnad eller bli hentet. Det ble min gamle mor på 86 år som måtte hente meg. Så jeg kom meg da hjem til slutt. Jeg kan kreve refundert utgifter fra pasienreiser, men alt skal dokumentetes foran og bak. Bla må det foreligge dokumentasjon fra behandler dersom bil blir benyttet og det fikk jeg selvfølgelig ikke. Ergo forventer vel da pasientreiser at person med nytt brudd skal gå på egne bein der offentlig transport ikke er mulig.
Onsdagsklem fra
Skuddårspia
