REISEBREV FRA ISLAND – DEL 3
Etter tre døgn var det det utsjekk fra studioleiligheten vi leide i Reykjavik sentrum gjennom Airbnb. Og så satte vi kursen i retning mot Vestmannaeyjar.
Men først Strokkur. Hvem, eller hva, er Strokkur lurer du kanskje på. Jo det er en geysir i det geotermiske området ved elven Hvita øst for Reykjavik og den eneste som har regelmessige utbrudd. Og vi fikk sett flere utbrudd. Men man må være påpasselig for å få filmet eller fotografert et utbrudd. Utbruddene kommer ca hvert 6-10 minutt i en høyde opp til 35 meter. Ingen utbrudd er like i høyde.
Neste stop ble Landeyjahöfn for å ta ferge over til Vestmannaeyjar. Det er en vulkansk øygruppe hvor bare den største Heimaey er bebodd. På tur inn med ferga kunne vi se to andre med et bygg på. Jeg har senere funnet ut at dette er hytter man kan leie gjennom airbnb. Været var rufsete, og jeg var ikke veldig høy hatten. På Vestmannaeyjar bodde vi på Glamping & Camping i området hvor første mann bosatte seg på øya. Der var koselige små hytter med prismelys i taket. Mer enn jeg har hjemme.
Været lettet, vinden stilnet og sola tittet såvidt fram, så det ble en tur opp til vulkanen Eldfell.
Eldfell hadde et utbrudd i 1973 hvor de 5300 innbyggerne måtte evakuere. Utbruddet varte fra 23.januar til midten av april. Vulkansk aske falt over mesteparten av øya og aske og lavastrøm ødela mange hus. Lavastrømmen rant ut i havet og økte øyas areal med 2 km2. Gjenoppbyggingen har kostet milliarder. 200 nye hus ble bygget, og det ble i 1975 bygget fire anlegg for å utvinne varme fra den størknede, men fortsatt varme lavaen. I dag bor det vel 4000 mennesker på øya som har det meste. Kirke, skoler, idrettsanlegg, butikker, cafeer og restauranter og selvfølgelig industribedrifter tilknyttet fiskerinæringen som er den viktigste på øya.
Etter turen opp til Eldfell ble det middag på restauranten Gott hvor det ble en bedre middag. Dagens fisk på meg og tiramisu til dessert.
Etter middag tok jeg meg en SoMe pause på Glampingen mens gutta tok turen opp på fjellet bak. Bratt var det opp og på toppen var det delvis bare en smal kant å gå på, så det var absolutt ikke noe for meg med min ekstreme høydeskrekk.
Slik var vår fjerde dag på Island
Klem fra
Skuddårspia