Akkurat det sa en liten gutt til sin mamma sist lørdag da jeg var og så på volleyballkamp. Høyt nok til at alle som satt rundt oss hørte det. Heldigvis at barn har evnen til å både spørre og komme med slike kommentarer som voksne kvier seg for, uansett hvor mye lyst de har til å spørre.
Det samme skjedde i barnehagen de to gangene jeg har vært på jobb der etter at jeg kom ut fra frisøren med blått hår. De aller minste hadde store trillrunde øyne og hender som ville ta på håret mitt, mens de litt større spurte hvorfor jeg hadde blått hår.
Ja hva er egentlig greia med blått hår. Bare fordi jeg ville og fordi blått er en av mine yndlingsfarger sammen med rosa. Etter at jeg kasta meg uti det med rosa hår i sommer, er det ikke lengre noen big deal for ei gammel dame som meg å gå rundt med blått hår. Sikkert mange som syns det er rart, barnslig, stygt, spesielt og mer til. Dem om det. Jeg turte å farge rosa, og nå blått og neste gang, ja hvem vet…… (jeg vet). Selv om jeg aldri har brydd meg videre med hva andre synes om meg, har jeg absolutt ikke vært den som har turt å stikke meg ut i mengden. Grå mus er sagt om meg. Jeg har aldri kledd meg spesielt fargerikt og sprekt, delvis fordi jeg gjerne vil gå i ett med mine omgivelser, og delvis fordi ikke alt kler den tykke.
Klem fra
Skuddårspia
