I februar begynte jeg tilfeldigvis å lese i ei bok jeg fant hos min bror. Den var så utrolig spennende at jeg ikke klarte å legge den i fra meg før den var lest den ut etter ca to dager.
Søstrene Zana og Nadia Muhsen bor i England sammen med sine yngre søsken og foreldre. Faren er fra Yemen. Som unge tenåringer blir de lurt til å reise til Yemen på ferie. Der oppdager de til sin forferdelse at deres far har solgt de som koner til sønner av noen venner. Derfra er livet et slit og et helvete for de to søstrene. De blir voldtatt av sine ektefeller, som også bare er unge gutter, til og med yngre enn jentene, men guttene tør ikke gjøre annet enn hva det deres fedre tvinger de til. De bor i en landsby langt fra sivilisasjonen, uten elektrisitet og annen hjelp til husarbeid og gårdsarbeid enn sin egen arbeidskraft. Zana blir mor til Marcus og Nadia får flere barn etter som årene går. Etter mange år klarer Zana å smugle ut et brev ved hjelp av en lege som er til å stole på. Brevet er til hennes mor og her forklarer hun at de begge holdes fanget og ikke får reise hjem. Dette er starten på flere år hvor moren gjør alt hun kan for å få engelske myndigheter til å hjelpe døtrene ut av Yemen. Diplomatiet tar tid, men etter mange år med påtrykk fra media, får Zana reise hjem til England. Uten sin lille sønn Marcus. I 1992 utgir hun boken “Solgt” som hun skrev sammen med Andrew Croft. Her forteller hun historien om hva som skjedde før, under og etter det moderne slaveriet hennes far påførte henne.
Boken er veldig verd å lese og anbefales. Den gir et innblikk i salg og tvangsgifte av unge pikebarn, noe som fortsatt skjer den dag i dag i deler av verden. Den gir også et innblikk i et samfunn langt fra vårt, hvor kvinner er null verd og kvinner og barns rettigheter er ikke-eksisterende, men hvor også alle de tekniske hjelpemiddel vi tar for gitt i vårt hushold eller i jordbruket, er ikke eksisterende.
Klem fra
Skuddårspia
