Stort sett har kvinner det bra i lille Norge, men også her kan det bli forbedringer. Rettigheter kjempet fram over mange år, både for mann og kvinne, må ikke rokkes ved. Det være seg selvbestemt abort eller foreldrepermisjon. 

Den kvinnelige del av befolkningen blir oftere mobbet og trakassert enn menn dersom de våger å stikke hodet fram i samfunnet og i samfunnsdebatten. Slik skal det ikke være. Bruk av skjellsord for å beskrive en kvinne en er uenig i, er dessverre blitt ganske vanlig. Det er ikke vedkommende sine meninger som blir debattert, men hennes utseende, klær og andre uvesentlige ting. Greit å være uenig i budskap, men det er ikke nødvendig å ta budbringeren, heller ikke dersom det er en mann som ytrer noe en ikke er enig i. 

Kvinner kan fortsatt ikke bevege seg i det offentlige rom uten å risikere å bli overfalt og voldtatt. I tillegg til en slik traumatisk opplevelse, får de gjerne i ettertid passet påskrevet med at det er deres egen “feil”. De var på feil sted til feil tid, ikke passende kledd, hadde drukket alkohol osv. Som ellers i livet, må også kvinner ta sine forholdsregler og risikovurdering, men uansett hvor full eller hvor sexy en kvinne er kledd, det er bare voldtektsmannen som er skylding i voldtekten. Ingen andre.

Ikke bare kan det fortsatt være litt utrykt å gå ute på byen en sen kveld, også på arbeidsplasser og skoler kan det være problematisk å være kvinne. Enkelte menn skjønner dessverre fortsatt ikke at ikke all oppmerksomhet rettet mot kvinner, er ønsket oppmerksomhet. Mange er de som har opplevd å bli klådd på, klappet på rumpa eller fått “komplimenter” av arbeidskollegaer eller sjef, som langt går over streken for hva som er akseptabelt. Dette bagatelliseres dessverre av mange, spesielt av andre menn eller kvinner som ikke har opplevd slik uønsket seksuell oppmerksomhet. Nå diskuteres det hvorvidt en kjent norsk politiker som har gått over streken i sitt forhold til unge kvinner, skal få innta plass i det politiske miljøet igjen. Absolutt ikke, er min mening. Så lenge vedkommende bagatelliserer sine handlinger og ikke kan innse at de som har vært utsatt for hans klåfingre, opplevde og opplever det som noe svært ubehagelig, får han heller bruke tiden til å fundere på hvorfor han og andre syns det er mer enn greit at han er ute av politikken og ute av syne for folk flest.

Dette var Norge. Så har vi kvinner i resten av verden. I store deler av verden har kvinner knapt rettigheter i det hele tatt. De er mannen sin eiendom, og må ha tillatelse til det meste. I noen land blir pikebarn solgt og giftet bort til godt voksne menn. De må gjennomgå voldtekt og ufrivillig graviditet og fødsel, som i noen tilfeller ødelegger de for livet, eller tar deres liv. Kvinner blir aktivt brukt i krig. De blir holdt som sexslaver og opplever seksualisert vold. I tillegg til å bli giftet bort i ung alder, er det fortsatt et stort antall jenter som ikke får mulighet til skolegang, og mange forblir analfabeter hele livet. Så kan nevnes jenter og kvinner som bor i land hvor abort ikke er lovlig. Selv ikke om de er voldtatt eller bare er et barn selv. Selvbestemt abort burde være en rettighet for alle kvinner verden over. I likhet med andre rettigheter som skolegang og rett til å bestemme 100% over seg selv og sitt eget liv.

Det er altså fortsatt mye som gjenstår før kvinner i hele verden ar de samme rettigheter som menn. Selv her i Norge hvor vi er likestilt på papiret og via lov, er det stort rom for forbedringer i forhold til hvordan den kvinnelige delen av befolkningen behandles. 

Mitt svar på spørsmålet om vi trenger kvinnedagen, er et soleklart JA. Ja vi trenger dagen og oppmerksomhet rundt kvinners rettigheter og mangel på slike. Vi trenger sterke kvinner verden over som står på for seg selv og andre. Og ære være de kvinner som har gått før oss og kjempet for de rettigheter som vi allerede har og som vi i dag tar som en selvfølge. 

Klem fra

Skuddårspia