De siste ukene har en del unge mennesker vist seg å være både egoistiske og dumdristige. Jeg tenker både på de som til tross for alle helseråd i denne koronatiden, velger å feste og ha nær omgang med x antall andre mennesker. Men også spesielt de som valgte å legge en slik fest i underjordisk tilfluktsrom med bare en utgang. Generelt må jeg si at jeg ikke har mye sympati for de som velger fest framfor sikkerhet, som potensielt velger, med åpne øyne, å utsette sine nære og kjære for smitte, alvorlig sykdom og i verste fall, døden. Jeg har heller ingen sympati for de som ble kullosforgiftet i tilfluktsrommet i Oslo. Dersom mangelen på noen som helst tanker om HMS er så totalt fraværende, at det må festes for enhver pris, vel vel. Lykke til for de som velger slike festlokaler i fremtiden. Nå raser «utebransjen» og angriper politikere fordi de mener å stenge uteplasser allerede kl 24 ikke var riktig strategi, fordi festingen i stedet ville skje på hjemmebane og i private hjem. Med alle de meldinger som politiet har mottatt siste ukene om bråk og festing, så er det ingen tvil om at dette stemmer. Men da lurer jeg på, i månedene da hele Norge var nedstengt, hvor festet de som tydeligvis verken er villig eller kan avse en fest eller tre til fordel for felleskapet? Enten foregikk det festing i privat regi, mer dempet og hemmeligholdt enn de som foregår nå, eller så klarte festglade mennesker stort sett å holde seg i skinnet. Hvis det siste er tilfelle, så skjønner jeg ikke at det ikke er mulig å holde seg i skinnet fram til pandemien er bekjempet eller vaksine foreligger.
Noe som aldri slutter å forbause meg, er hvordan mennesker som har mer enn de fleste andre i livet, klarer å rote det så sørgelig til for seg selv. Nå tenker jeg på den tidligere skikongens fall fra tronen. Personlig har jeg aldri hatt sansen for Northug, han har hatt en altfor arrogant og blærete framtoning for meg, nei takke meg til skihelter som Vegar Ulvang og Frode Estil. Nå kom jo nyheten i dag om at Northug verken var alkoholpåvirket eller ruspåvirket da han foretok sin villmannskjøring. Han har likevel uavhengig av kjøring i påvirket tilstand, innrømmet at han har et rusproblem. Og for meg er det ikke spesielt formidlene at han klar i toppen velger å kjøre bil i over 200 kilometer i timen i en 80-sone, samt i 168 kilometer i 110-sonen. At han i tillegg filmet villmannsferden, underbygger uansvarligheten ytterligere. Når man har passert 30 år, så burde man være såpass voksen at man skjønner at glorien vil famle når man skjøtter sitt privatliv på denne måten, han er tross alt helten for mange unge mennesker. Dessverre later det til at Northug aldri blir helt voksen, og jeg tviler på at han kommer til å lære noe av denne hendelsen.
I de politiske kretser i Trøndelag Arbeiderparti har det vært storm og opprør. Skapt først og fremst skapt pga det foreslåtte kandidaturet som leder for Trond Giske. Jeg har ingen formening om Giskes politiske talent, men jeg tenker at for de som i sin tid varslet om Giskes framferd på den sosiale delen av politiske møter og seminarer, så må det være fortvilende å tenke på at han igjen skulle komme tilbake i posisjon. Et prinsipp, som jeg forsåvist er helt enig i, er at en forbryter skal få komme tilbake til samfunnet etter endt straff. Men i slike saker tenker jeg på barn som blir mobbet og må bytte skole, mens mobberen får fortsette på samme skole. Mobbing og seksuell trakassering er like på mange punkter, og den svake part er oftest den som må velge å flytte, bytte jobb osv. Dette er ikke riktig etter min mening. Du tenker kanskje at han sikkert og 100% har endret seg etter de tidligere varslingene. Det kan godt være mulig, men jeg skjønner så inderlig vel hvor vanskelig det må være for noen å jobbe sammen med Giske dersom han tidligere har trakassert de seksuelt, verbalt eller fysisk. Det kan oppleves ganske ubehagelig og da tenker jeg at hensynet til varslerne må komme i første rekke.
Så til det litt mer personlige. Det skjer ikke at jeg treffer enkelte familiemedlemmer uten å få kommentarer på vekten min og annet. Ja, jeg vet jeg er overvektig. Jeg har speil og vekt. Ja, jeg blogger selv om jeg er passert de 50 og det skjemmes jeg ikke over. Tviler på at jeg er den eldste som deler livet og tanker med offentligheten. Ja, jeg er også på Instagram og poster en del der om både dette og hint. Kakebilder, naturbilder og mere til. Om jeg poster for mye, det overlater jeg til meg selv å avgjøre. Jeg håper og tror at jeg kan ta ansvaret for mine egne handlinger i en alder av 56 og at jeg enda ikke er senil og trenger verge. Men familie kan virkelig være verst noen ganger.
Ser du på den australske serien «Et sted å høre til» eller «A place to call home» som den heter på engelsk? Den startet på Nrk1 i vår, og nå sendes den på nrk2. Jeg ble ikke klart over serien før min gamle mor fortalte at hun fulgte iherdig med, og nå har jeg startet å se fra starten på NrkTV. Serien handler om den rike familien Bligh, som er som kongelige, ikke minst i egne øyne, å regne i den lille australske byen de bor i. Dette endrer seg når herren i huset forelsker seg i en sykepleier med mysisk bakgrunn, datteren forelsker seg i den italienske sønnen i en bondefamilie og det viser seg at den nygifte sønnen er homofil. Matriarken i familien, mor/bestemor prøver etter beste evne å skjule alt dette, og mere til, for omverden, og bruker skitne knep så det holder. Jeg skal ikke røpe så mye mer, men serien inneholder både kjærlighet, drap, feider, løgner og spenning så det holder. Den anbefales på det varmeste.
Klem fra
Skuddårspia
