Uken startet rolig. Mandag tok jeg tog fra Trondheim og hjem til Lierne etter flytting og utvasking av leiligheten til min datter. Så ble det to rolige dager, før to dager med jobb i barnehagen.
Jeg har gått jevnlig hos fysioterapeut etter siste sykehuskontroll etter ankelbruddet. Etter timen der på fredag, var vi enige begge to om at det ikke er behov for flere timer der, da det går såpass bra med foten. Den er fortsatt stiv i selve leddet, og hoven etter å ha stått og gått en hel dag, men langt mindre enn bare for noen uker siden. Jeg har fått øvelser av fysioterapeuten som jeg bare må fortsette å gjøre, både for stivheten, styrken og balansen.
Lørdag spilte damelaget til Lierne volleyballkamp mot Førde VBK. Og siden jeg verken hadde arbeidshelg eller var bortreist, måtte jeg selvfølgelig i hallen og se kampen direkte i stedet for via streaming. Det var fult hus og stormende jubel, men dessverre var det Førde som trakk det lengste strået. Lierne tapte 1-3 med knepne tap i alle sett, og rykket med det ned fra 2 plassen til 3.plassen på tabellen i Mizunoligaen.
Samme ettermiddag var jeg innom barnehagen jeg jobber og stjal med meg noen stemorsblomster som jeg brukte til å prøve en oppskrift på vårkjeks postet på Instagram av @foodie.yuki. Nå ble det riktignok høstkjeks og ikke vårkjeks, men kjeksene ble dekorative med blomstene på.
Søndag ble en rolig og stille dag. Mannen i huset var på jakt, og jeg slappet av med litt tv-titting og brevskriving. Etter middag ryddet vi annekset jeg leier ut via Airbnb og stengte det av for vinteren. Det blir mulighet å leie igjen fra mai neste år. På kvelden ble det film på Netflix slik vi bruker å avslutte helgen.
Denne uken står foruten jobb både i barnehagen og på kjøkkenet, tur til Trondheim på programmet. Der blir det en bedre middag, konsert og besøk hos datteren.
Ellers så listen vinteren seg nærmere og nærmere. I dag tidlig hadde bilen is på rutene og jeg hørte av en kollega at det hadde vært minus seks grader seint i går kveld. Det var heftig vær midt i uken, storm i Biscaya som jeg bruker å si, men der bladene på trærne enda holder stand, er det fine høstfarger.
Klem fra
Skuddårsåia
