Nok en uke er gått, og det er absolutt høst ute. Noe regn, noe vind, og vi har fått en forsmak på vinteren her jeg bor. Det har vært snø i fjellene og i helga var det sågar snø på veien på ca 550 meter over havet. Nå i kveld var det ti grader ute, så det er å håpe at det enda blir en stund før vinteren virkelig setter inn, men at den kommer, det er sikkert.
Uken startet med en del fridager, som var deilig etter å ha vært på farten nesten siden 17.september. I slutten av uken hadde jeg tre arbeidsdager, deriblant min første arbeidshelg på kjøkkenet etter at jeg brakk ankelen i juli. Det var gjort litt tilrettelegging for å lette arbeidet mitt, og med en flink og lettbedt assistent, gikk det i grunnen ganske greit selv om jeg hadde smerter i det jeg på en plansje over ankelens anatomi finner ut må være rullebeinet. Vurderte smertestillende både lørdag kveld og søndag morgen, men det gikk over i løpet av dagen.
Det var kanelbollens dag den 4.oktober og jeg heiv meg rundt på ettermiddagen og bakte en liten porsjon kanelsnurrer. Dagen etter var det potetens dag, og da ble det raspaball til middag.
Onsdag var jeg på treff i Kjærringklubben. De andre som var til stede, hadde alle store fine strikkeprosjekt med, og strikkepinnene gikk flittig. Ja til og med jeg hadde med strikketøy denne gangen. I 2021 bestemte jeg at 2022 skulle bli året jeg lærte meg å strikke kjøkkenkluter. Nå kan jeg jo strikke rettmasker fram og tilbake, og er nå på min andre ensfargede klut med bare rettmasker, men tenker at jeg etter hvert må prøve meg på to farger og/eller noe form for mønster. Men ett sted må man jo begynne.
Fredag var hele halve bygda på forestillingen “Artighet varer lengst” med herrene Kveli, Rånes og Bremseth etter at hjørnesteinsbedriften Baxt Lierne sponset 200 billetter til bygdefolket. Jeg, Dag Arvid og Hamid var dit, og i likhet med resten av lokalet, lo vi høyt og hjertelig under den 1,5 times lange forestillingen for artig var det. Deretter var det pizzabuffet og pub for de som var interessert i det.
Søndag hadde det lokale kvinnelige volleyball-laget kamp i Mizunoligaen og spilte hjemme mot Koll fra Ski. På mirakuløst vis klarte de å snu resultatet fra å ligge under 17-24 i tredje settet til å vinne settet 27-25. Lierne vant kampen 3-1. Dessverre hadde jeg ikke mulighet til å se kampen direkte da jeg var på jobb, men jeg snikkikket på kampen via stream i en rolig periode før middagsserveringen. Neste helg spiller de borte mot Tromsø og da blir det igjen å se kampen via stream før neste hjemmekamp den 22. oktober mot Førde. Da skal jeg være benket og klar for heiarop fra tribunen.
Så mye mer har vel ikke skjedd forrige uke som jevnt over var stille og rolig. Nå denne uken er det først et par arbeidsdager i barnehagen, så reiser jeg til Trondheim for å hjelpe min datter å flytte og vaske ut nåværende leilighet. Er ikke tilbake igjen før mandag om en uke.
Klem fra
Skuddårspia
