Nok en måned av 2022 har passert som et hurtigtog, tiden virkelig raser av gårde. Om to måneder åpner de av oss som har adventskalendere allerede luke tre. Og puff, så er 2022 også over. Men før den tid, la meg fortelle deg om min siste september uke.
Tirsdag var jeg til frisøren og fikk frisket opp hårfargen. Ikke en kul neonfarge denne gangen, men mørk brun. Hvorvidt tiden med rosa, blått og gult er over, gjenstår å se, men akkurat nå er det i hvert fall en mer normal farge for en eldre dame som meg.
Tirsdag kveld satte mann og jeg nesen nordover. Skulle helt til Storsteinnes i Troms i anledningen eldste sønn sin 30 års dag. Første etappe gikk til Mosjøen hvor vi overnattet i ei leilighet leid via Airbnb. Tidlig oppe dagen etter for å gjennomføre etappe to på reisen nordover. Været var upåklagelig, kaldt, men for det meste blikkstille og naturen viste seg fra sin beste side i sin høstskrud. Dessverre var det ikke tid å stoppe overalt hvor jeg ville for å ta bilder. Plukket opp min mor på stesønn Jack på turen nordover, og ankom Storsteinnes i ni tiden på kvelden.
Dagen etter tok vi turen inn til Tromsø by ca ni mil unna. Det ble lunsj på Jordbærpikene og litt shopping på flere av oss. Så avleverte vi min mor hos min niese Annika som bor i Tromsø, før vi selv fant leiligheten vi skulle overnatte i til dagen etter. Fant og fant, det tok sin tid, når gater mangler vegskilt og bygninger mangler adressenummer, er et ikke alltid så enkelt. Leiligheten var stor og fin, og vi fikk gjort oss i stand til kveldens finere middag. Vi hadde bord på Emmas Drømmekjøkken og litt mindre enn en time før, var vi benket i vinbaren i første etasje for en drink før middag. Det ble så syv retters middag med tilhørende vin (damene) og øl (gutta), i realiteten var det vel egentlig ti serveringer med aperitiff, hvilerett og konfekt til sist. Nydelig mat som det tok tre timer å få i seg. Etter Emmas, dro vi innom en bar i byen for en siste kveldsdrink før vi tok drosje tilbake til leiligheten.
Dagen derpå bar et tilbake til Storsteinnes, hentet mor/bestemor på vegen samt gjorde noen siste innkjøp først. Resten av dagen gikk med til forberedelser til neste dags bursdagsselskap. Lagde terrazzo ostekake og Baileys mousse til en sjokoladekake. Ei venninne, Tone, stakk også innom for å hilse på. Ikke ofte vi møtes etter at jeg flyttet fra Storsteinnes i 2007. Middag var det den nybakte 30 åringen som stod for, tunfisk i karri, men også kaldt Benjamins spesial i familien fordi han gjerne og spiser dette hver eneste uke.
Lørdag var det flere forberedelser, montering og pynting av kaker. Kakebunnene jeg hadde bakt hjemme, hadde ikke alle tålt reisen like godt, men fikk da montert noe som lignet kaker. Klokka fire var det storinnrykk av familie og venner av bursdagsbarnet. Kaffe og kaker ble servert, gaver ble åpnet og Benjamin storkoste seg.
Søndag satte vi nesen sørover før åtte på morgenene. Foruten å nå hjem før det ble alt for seint, skulle Jack ta buss hjem fra Bjerkvik på formiddagen og det var om å ikke miste den. Neste buss gikk ikke før på ettermiddagen. Vi fryktet det verste med hensyn til tid da vi kom oppi ei bilulykke, men det ble heldigvis ikke så lang venting, så vi rakk bussen med god margin. Selv var vi ikke hjemme før nærmere midnatt, nokså slitne etter en lang dag i bil. Godt vi ikke kjører denne strekningen så veldig ofte, selv om det gjerne skulle vært oftere, både for å treffe Benjamin og venner på Storsteinnes.
Denne kommende uke, har jeg så langt et skift i barnehagen, det blir treff blant strikkedamene i Kjerringklubben (jeg er den eneste som ikke strikker) og jeg har time hos fysioterapeut. Denne første uken av oktober, blir også min første arbeidshelg etter ankelbruddet i juli. Er veldig spent på hvordan det kommer til å gå, og gruer meg sant og si en smule. Er også spent på hva slags sko jeg har som passer begge føttene.
Klem fra
Skuddårspia
