I dag åpnet Norge opp og med over ett og et halv år med diverse koronatiltak, kan nordmenn droppe en-meters regelen og klemme hvem de vil. Noen har kalt disse tiltakene for “frihetsberøvelse” og enda flere syns det har vært en hel fryktelig tid hvor de ikke har kunnet feste, gå på restaurant, konsert osv osv når de ville. Er dette det verste som kan skje? Frihetsberøvelse er det nordmenn opplevde under 2. verdenskrig som varte i fem år. Frihetsberøvelse er det afghanere opplever nå. De som kan ha grunn til å klage over isolasjon og portforbud (som vi ikke har hatt i Norge i denne tiden), er de som i flere måneder i strekk har måtte holde seg innendørs i ei lita leilighet i en by i Frankrike, Italia eller Spania. Som knapt nok har kunnet gå ut og lufte seg. Hvor barna ikke har kunnet leke ute. Ikke vi nordmenn som tross alt har kunnet bevege oss utendørs i hele denne tiden, i våre egne hager og verandaer, i skog og mark, med mindre vi hadde fått påvist covid-19 og var i isolasjon, eller har vært i karantene fordi vi har vært nærkontakt med en smittet.
Men nok om det. Nå kan vi altså klemme og sitte på fanger til fremmede om vi ønsker. Men ikke klem meg, er du snill. Jeg kommer fortsatt til å holde avstand i den grad det er mulig, og er det ikke mulig, så kommer munnbindet på. Jeg er nå vaksinert med to doser, men likevel ønsker jeg å minimere sjansen for å bli smittet selv og bringe smitte videre til noen som kanskje ikke vil tåle det i det hele tatt.
Det er nærliggende å tro at smittetallene kommer til å stige i de neste ukene, både fordi smitte skjer raskere når folk klumper seg sammen med andre, fordi det ikke skal drives like intenst smittesporing som tidligere, og fordi nærkontakter ikke skal i karantene ettersom jeg har skjønt. Det er også nærliggende å tro at det vil komme flere og nye mutasjoner som kanskje er hakket verre både mht til smitte og alvorlighet enn de variantene vi har hatt hittil.
Jeg er en en typisk klemmeperson, og klemmer gjerne både barn og andre i tide og utide. Nå har jeg knapt klemt egne barn det siste året, inkludert han som fortsatt bor hjemme, og langt mindre andre. Sånn blir det også i tiden framover, så om du vil klemme meg, så må du ikke bli skremt om jeg rygger bakover.
Men en virtuell klem kan jeg sende dere alle
Skuddårspia