At ikke norske politikere lærer. Hva med å legge alle kortene på bordet først som sist, i stedet for å bare innrømme det offentligheten allerede har fått vite, som oftest fra pressen? Slik har en etter en blitt drevet fra skanse til skanse til alt grums og uredelighet er kommet på bordet. Jeg kan ta noen eksempler:
Manuela Ramin-Osmundsen var barne- og likestillingsministeren fra arbeiderpartiet som i 2008 erstattet barneombud Reidar Hjermann med Ida Hjort Kraby. Det kom etter hvert fram at Ramin-Osmundsen og Hjort Kraby tilhørte samme bekjentskapskrets og flere ganger hadde hvert i selskap hos hverandre. Det tok tid før Ramin-Osmundsen faktisk innrømmet at så være tilfelle, underveis under oppseilingen av saken, benektet hun alt til avisene hadde gravd fram alt som var å grave fram i den saken.
Kjell Ingolf Ropstad var lederen for Kristi Folkeparti som var folkeregistrert på gutterommet mens han hadde gratis stortingsleilighet. Samtidig eide han en bolig et steinkast unna Stortinget. Der bodde hans kone og barn. Også for han tok det dager med nye avsløringer før han til sist la alle kort på bordet.
Aslaug Haga var Senterpartilederen og olje- og energiministeren som til slutt måtte trekke seg fra ministerposten pga ei ulovlig oppført brygge og ulovlig utleie av et stabbur. Fra journalistene hadde gravd fram den første ulovligheten og fram til hennes avgang, ble også hun drevet fra skanse til skanse.
Eva Kristin Hansen var stortingspresidenten fra Arbeiderpartiet som rakk vel en måned som landets neste viktigste person. Som nyvalgt stortingspresident skulle hun, rydde opp i Stortingets regelverk om pendlerboliger. Så kommer det fram at hun selv leide en pendlerbolig fordi hun var folkeregistrert på en hybel i Trondheim, samtidig som hun eide en bolig også bare et steinkast fra Stortinget. Samtidig som flere og flere detaljer i saken ble kjent, hevdet Hansen at hun hadde gitt alle relevante opplysninger til Stortings-administrasjonen og at alt var i sin skjønneste orden. Det hører med til historien at de gangene Hansen var i Trondheim i jobbsammenheng, leide hun rom på hotell 700 meter i luftlinje fra hybelen hun «leide». Og at hun fikk utbetalt reisegodtgjørelse til og fra boligen hun eide 29 km unna Stortinget.
I 2018 avslørte Aftenposten at Frp’s stortingsrepresentant Mazyar Keshvari hadde jukset stort med reiseregninger. Han hadde levert reiseregninger for turer han aldri har vært på. Han hadde også oppgitt at han har kjørt privat bil og overnattet privat, og bedt om refusjon for diett og kilometergodtgjørelse. Han ble til slutt dømt til en fengselsstraff på 11 måneder etter å ha svindlet Stortinget for nesten en halv million.
De fleste husker vel Trond Giske som ble tatt med buksene nede etter seksuell upassende oppførsel mot flere unge kvinner/jenter. Han innrømmet ikke mer enn han måtte gjøre til enhver tid, eller faktisk innrømmet han vel ikke så mye, han avviste alle anklager, og i sin unnskyldning til de han hadde seksuelt trakassert var at han «beklaget at han hadde opptrådt på en måte som enkeltmennesker har opplevd som upassende eller ubehagelig». Han beklaget altså ikke sin egen upassende oppførsel, men at de det angikk, hadde opplevd det som upassende.
Så til sist Hadia Tajik, arbeids- og inkluderingsminister fra Arbeiderpartiet. Hennes sak er ikke ulik saken til Eva Kristin Hansen. Hun hadde også stortingsleilighet fordi hun visstnok bodde hos foreldrene samtidig som hun hadde en leiekontrakt på sokkelleilighet hos naboen. De utgiftene hun hadde hatt for å bo hjemme, kunne hun ikke dokumentere, og det hun har nevnt er slik som vanskelig kan beskrives som boutgifter, men heller som gaver. Det tok ca to uker fra saken ble kjent til hun, motvillig trakk seg som minister. I denne tiden hadde hun benektet fakta, prøvd å sno seg unna med all verdens unnskyldninger som ikke stod til ståkarakter.
Eksemplene ovenfor er tilfeldig, partitilhørigheten likeså. Det finnes mange flere eksempler, og i alle politiske partier finnes det dessverre noen som har tøyd strikken for å få mer enn det de har krav på.
Alle kan trå feil, også politikere eller andre kjentfolk, men en som tjener folket i kraft av sitt verv som politiker, det være seg lokalt, stortingsrepresentant eller minster, må mer enn andre holde sin sti ren for juks og svindel. For mange av de sakene som er kommet opp om pendlerboliger, kan ikke forklares på andre måter enn rett og slett bevist svindel av fellesskapets midler. Hadia Tajik har hatt ansvaret for NAV og de som har vært innom der i en eller annen sammenheng, vet hvor urimelig regelverket kan være og hvor nazi etaten er etter å ta de som skulle være så uheldig å sette et kryss på feil sted eller oppgi noen kroner for lite eller for mye av noe. De som bevist oppgir uriktige opplysninger til Nav, skal selvfølgelig straffes, men ikke de som i mangel av bedre viten krysser feil i et skjema som er på et språk Kari og Ola Nordmann knapt skjønner. Da tenker jeg ikke engelsk eller latin, men byråkratspråk. Ikke bare er det stortingsadministrasjonen som er svindlet gjennom alle saken om stortingsleilighet som har dukket opp siste halve året, det er også skatteetaten. Jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde krevd fradrag for kjøring hjem-jobb fra en fiktiv hybeladresse langt unna der jeg egentlig bor, så hadde jeg ikke bare blitt tatt, men også straffet hardt. Og de straffereaksjonene som jeg ville blitt til del, må være de samme for en politiker som bevist har lurt til seg goder. Det skal ikke være forskjell på en hjemmeværende husmor og en stortingspresident. Det kan heller ikke være slik at om en politiker gråter krokodilletårer og hevder bestemt, igjen og igjen, at dette hadde h*n misforstått, at det skjedde for så mange år siden eller at det ikke var noe sted å komme med ekstra opplysninger, så blir de straks tilgitt og saken forsøkt feid under teppet.
Selvfølgelig må det være ordninger som gjør at politikere fra hele landet uten ekstra utgifter kan tjene folket som stortingsrepresentanter. Det skulle da ellers bare mangle. Å være politiker er ofte en utakknemlig jobb, og da skal de ikke ha ekstra utgifter for å få kjeft fra folk som er uenig. Men selvfølgelig må boutgifter på hjemplassen være reelle, og krav om dekning av reiseutgifter i f.m. hjemreiser til partner og/eller barn i Hammerfest, Stryn eller Rørvik må også være reelle.
Måtte fremtidens politikere gjøre det de kan for å rette det negative inntrykket som mange av de har gitt oss pga juks og fanteri, og ikke minst løgn.
Klem fra
Skuddårspia
