Tre midt i uken

I forrige uke startet russiske skoleelever et nytt skoleår. Nytt på timeplanen er faget «Samtaler om viktige tema». Der skal skoleelevene lære om Russlands ståsted i verden og hvorfor Russland gjennomfører en «spesiell militær operasjon» i Ukraina. Barn så unge som åtte år skal læres opp til at å elske sitt eget land betyr å bære våpen for landet når det trenges. Russiske aktivister advarer foreldrene mot dette faget som har som formål å spre feilinformasjon om krigen i Ukraina, og de ber foreldre om å boikotte faget. Lærerforeningen ber også foreldrene holde barn unna dette nye faget. Patriotisme handler ikke om våpen, tvang og militære operasjoner, det handler om å bidra, beskytte naturen og å jobbe for å ivareta kulturelle og historiske verdier. Tilsvarende fag har tidligere vært innført i Kina. Der skal regjeringen stramme inn grepet om sine innbyggere. Målet er å få doktrinene ned i bøkene, inn i klasserommene og inn i hodene på elevene. Vi har sett tilsvarende «kampanjer» tidligere, blant annet før og under andre verdenskrig. De skaper ikke annet enn frykt for annerledes tenkende i egen og andre land, og er bidrar definitivt ikke til annet enn det motsatte av fred. Det må gjerne samtales om viktige tema både i Russland og i Kina, men disse samtalene må ikke bygges på feilinformasjon om krig og fred og sånt.

I likhet med alle kunder i DNB og andre banker, har også jeg fått beskjed om å legitimere meg. Lykkelig fornøyd for at jeg både har pass, mobil og datamaskin, slik at det ble ordnet før fristen gikk ut og kontoen min ble stengt. Så vel gikk det ikke for 79 år gamle Turid Aas Lundby som er bosatt på en demensavdeling på et sykehjem i vårt langstrakte land. Hennes to bankkontoer i DNB ble nylig avsluttet. Sønnen som tar seg av hennes privatøkonomi tok kontakt med banken da kravet om legitimering kom, og forklarte at moren verken har pass eller førerkort og heller ikke er i stand til selv å møte i banken. Han fikk først beskjed om at fordi moren fylte 80 år inneværende år trengte banken kun hennes ligningsattest. Likevel ble begge kontoene avsluttet. Dette fordi sykehjemmet ikke utleverer konfidensielle helseopplysninger til tredjepart innen fristen. Å gjenopprette kontoen viser seg å være bortimot umulig. Banken har forslått at Aas Lundby blir umyndiggjort, noe familien ikke er enige i.  Banken mener de har strukket seg langt for å hjelpe eldre med legitimeringen. Jeg skjønner godt at eldre mennesker fortviler over all den elektroniske kommunikasjonen de må forholde seg til og at de for eksempel risikerer å få avsluttet sine kontoer hvor pensjonen etter mange år i arbeidslivet kommer inn. Bruken av kontanter kontra bankkort og sågar apper er mye diskutert og er stadig oppe i media. Jeg tenker at enn så lenge, ja faktisk i mange år framover, må det tas hensyn til godt voksne og eldre personer som ikke kan og vil forholde seg til alt dette nye. Og bør det være så vanskelig å få gjenopprettet kontoer til personer som Turid Aas Lundby etter at pårørende har vært i kontakt med banken? Det må kunne ordnes med et tastetrykk eller to. Det er tvilsomt at Aas Lundby og andre i hennes situasjon driver med hvitvasking av pensjonen sin.

I Afghanistan har Taliban gjort siste dag i august til nasjonal helligdag. Talibans menn feiret dagen med fyrverkeri. Afghanske kvinner har ikke mye å feire. Det siste året har Taliban radert ut 20 års fremskritt og gjort Afghanistan til verdens mest kvinnefiendtlige land. USA og allierte forsikret gjennom 20 år at afghanske kvinners situasjon og sikkerhet var høyt prioritert. Likevel er afghanske kvinner nærmest glemt av verdenssamfunnet. Det tillater Taliban å drive en nidkjær kamp for å tvinge halvparten av befolkningen til å etterleve verdens strengeste regler. På den globale kvinner, fred og sikkerhet-indeksen kommer Afghanistan på aller siste plass blant 170 land. Kvinner må ha følge av et mannlig familiemedlem dersom de skal ut av sitt hjem. De må være tildekket i det offentlige rom. Mens det i 2018 var 90000 jenter som fikk gå på ungdomsskole, får nå tenåringsjenter ikke skolegang. Kvinner har svært få muligheter til jobb utenfor hjemmet og de er utesteng fra alle politiske organer. I 2020 var 27% av representantene i det afghanske parlamentet kvinner. De kan ikke drive sport. Mange utsettes for tvangsekseskap, noen mens de ennå er barn. De utsettes for vold i hjemmet. Nesten ni av ti afghanske kvinner blir utsatt for vold i løpet av livet, dette til tross for at det i 2009 ble innført en lov som skulle beskytte kvinnene mot vold. I stedet for å få hjelp, risikerte de å bli utsatt for trakassering og nye overgrep dersom de anmeldte vold. Nå er terskelen for å anmelde blitt uoverstigelig. Kvinner er i praksis fratatt alle sine rettigheter. Når kvinner protesterer og demonstrerer mot regimet og de nye rigide reglene de må forholde seg til, blir det slått hard ned på. Det livet og den skjebnen spesielt kvinner og jenter i Afghanistan nå må finne seg i, har verdenssamfunnet vendt rygget til. Et løfte fra Taliban om at Afghanistan ikke skulle bli et arnested for terrororganisasjoner som IS og al-Quaida var det som skulle til for at vi har sviktet disse barna og kvinnene. Så lenge Taliban terroriserer sine egne innenfor egne landegrenser er det likesom greit. Det må de gjerne holde på med ser det ut som verdens presidenter og statsministere tenker, bare vi slipper unna terrorister. Et kvinneliv i Afghanistan for et liv her i vesten. Men er du og jeg mer verd enn Mina og Maniza som vokser opp i Kabul og som har fått drømmen om en utdannelse og en fremtid knust? Fram til august i fjor, betalte jeg utdannelsen til disse to søstrene gjennom en organisasjon som heter Resources of Young Afghans. Det ble det selvfølgelig slutt på da Taliban inntok Kabul og alle som en ble sendt hjem fra skole og jobb. Jeg vet ikke om hvordan de to søstrene har det i dag, om de fortsatt lever eller hva som har skjedd i livene deres det siste året. Men det vet jeg, Mina. Maniza og alle andre jenter i Afghanistan og i verden for øvrig fortjener den samme oppveksten og mulighet for utdannelse og jobb innenfor det ønsker og har interesser for. Bare så synd at min stemme alene ikke er nok til å forandre livene deres.

 

Klem fra

Skuddårspia

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg