Verdens helsedag markeres hvert år den 7.april. Dagen ble opprettet av World Health Organization i 1948. Dagen setter søkelyset på viktige tema som angår alles helse. Årets tema er «Vår planet, vår helse».
WHO anslår at mer enn 13 millioner årlige dødsfall i verden skyldes miljøårsaker. Disse dødsfallene er blant annet forårsaket av kreft, astma og hjertesykdommer. Sykdommer som delvis skyldes miljøet vi lever i. Vi er heldige som bor i et land hvor ren luft, vann og mat er tilgjengelig for alle. Det er langt fra tilfelle for alle verdens 8 milliarder mennesker. I store deler av verden er nok vann og friskt vann en luksus, mens vi er så privilegerte at vi kan drikke friskt vann direkte fra bekker, elver og vann. I andre land er elvene forurenset og udrikkelig for mennesker. Ren luft er heller ikke en selvfølge mange steder i verden. Spesielt i deler av Asia er luftkvaliteten så dårlig at den ikke er bare usunn, men også direkte farlig. Over 90% av alle mennesker puster inn usunn luft gå grunn av forbrenning av fossilt brensel. I land som Singapore og Indonesia var det vanlig med munnbind lenge før koronapandemien traff verden. Vi kan også spise oss mette i Norge. Selv om vi kan ha ekstremvær også her, så strir andre deler av verden med tørke, flom osv som gjør at det er vanskelig å brødfø befolkningen. Ekstreme værhendelser, landforringelse og vannmangel fortrenger mennesker og påvirker helsen deres. Forurensning og plast finnes på bunnen av de dypeste hav og de høyeste fjell og har kommet inn i næringskjeden vår. Bearbeidet, usunn mat og drikke driver fram en bølge av fedme, øker kreft og hjertesykdom samtidig som de frembringer en tredjedel av globale klimagassutslipp. Klimakrisen er derfor også en helsekrise.
Korona pandemien har vist oss vitenskapens helbredende kraft, men også ulikhetene i verden. Det er ikke bare inntekt, rikdom og makt som er urettferdig fordelt. Den allerede skjeve fordelingen av ressurser, har ført til at mennesker som lever i fattigdom og ustabilitet, ikke har kunnet nyte godt av vaksinene som de fleste av oss her i Norge har fått både en, to og tre ganger. Også andre helsebringende tiltak som virker mot spredning av sykdom, så som sosial avstand, jevnlig håndvask og isolasjon er luksus for en stor del av verdens befolkning. Da tenker jeg ikke bare på korona, men også på alle andre sykdommer forårsaket av virus og bakterier.
Også på dette området er det slik at «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt». Og alle kan faktisk gjøre litt for å ta vare på planeten og vår egen helse. Dette kan for eksempel være:
Gå eller bruk sykkel til jobben om du har mulighet til det eller velg offentlig transport om du kan.
Ikke ha høyere temperatur i rom enn nødvendig, 21,5 C er nok. Slå av lys i rom du ikke oppholder deg i.
Dropp den daglige dusjen om du ikke er direkte skitten eller svett. Ikke bare forbruker du mer oppvarmet vann enn nødvendig, det er heller ikke sunt for huden din.
Kildesorter det som er mulig i kommunen du bor i. Få politikerne til å innføre kildesortering eller utvide sorteringen til andre kategorier.
Kjøp mindre plast; dropp plastposer rundt banan, appelsin, avokado, kiwi og andre frukt og grønnsaker som allerede har naturlig emballasje. Kast for all del ikke plast i naturen, kast i søppeldunk eller ta med hjem for å kaste i ditt eget plastavfall. Pant plastflasker.
Gjenbruk plastposer og annen plastemballasje. Det er helt unødvendig å kaste helt rene plastposer rundt brød. Og om plastposene er skitten, så går det faktisk an å skylle de og gjenbruke. Plastbokser det har vært for eksempel pålegg i, kan også vaskes og gjenbrukes.
Kjøp lokalprodusert mat, og unngå mat og drikke som er høyt bearbeidet. Høst av naturen det som er mulig der du bor.
Ikke kast matvarer. Middagsrester kan fryses ned eller spises til lunsj dagen etter. Det meste av slappe grønnsaker kan brukes i en suppe, gryterett eller omelett. Det du ikke selv kan spise, kan din hund eller katt få, og fuglene på fuglebrettet blir veldig takknemlig for en tørr brødskalk. Det betyr mindre innkjøp av fuglemat, som igjen er bra for din lommebok.
Reparer klær som det er hull i. Stopp lester og sy i nye knapper. Om du verken kan sy eller stoppe, få noen som kan til å gjøre det, kanskje mot en gjenytelse.
Oppsøk loppemarked og bruktbutikker. Der kan du finne mangt og meget, for eksempel utstyr til sønn eller datter som skal flytte på hybel.
Ikke bruk bilen mer enn høyst nødvendig. Planlegg kjøring slik at du får utført alle ærender på samme turen. Som bensin- og dieselprisene er blitt, så burde det siste være en selvfølge, ikke bare ut fra miljøhensyn, men også din egen økonomi.
Som ivrig brevskriver elsker jeg å gjenbruke papir til konvolutter. Bilder i kalendere, rester av gavepapir eller brukt gavepapir, bilder fra avis og magasiner, bilder i bøker kjøpt på loppemarked, tapetrester eller prøver. Ikke bare får du gjenbrukt en del papir som ellers ville gått rett i søpla, men du får også dine helt personlige konvolutter både til brev og bursdagskort. Det siste kan du også lage selv i stedet for å kjøpe ferdige.
Alle disse tipsene er hver for seg, små bidrag i den store sammenhengen. Men sammen blir de små bidragene til et stort bidrag som kan hjelpe planeten Tellus. Og de bidrar også positivt til at din egen helse. Ikke bare fordi Jorden får det bedre, og dermed vi alle. Men også fordi flere av de små bidragene er et pluss for hver enkelt av oss, vår økonomi og ikke minst vår helse.
Klem fra
Skuddårspia