De siste dagene har det vært flere branner i flyktningeleiren Moria på øya Lesvos utenfor Hellas. Det meste av leiren er nedbrent og de ca 13000 menneskene som levde der, står igjen med enda mindre enn for en uke siden. Som jeg tidligere har skrevet om, har situasjonen i denne leiren, og andre tilsvarende leirer, ikke vært mye å rope hurra for. Alt for mange mennesker stuet sammen på et område som i utgangspunktet var bygd for en brøkdel antall mennesker. De sanitære forholdene har vært elendige, og hjelpearbeidere fra forskjellige organisasjoner har vært forhindret fra å komme inn i leiren for å gi nødvendig helsehjelp, fordi de har blitt forhindret av høyreekstreme. 

Hva, og evt hvem, som har startet brannene og hvorfor, er usikkert. Det har vært spekulert i flere årsaker. En av disse er at det skjedde som en protest mot et karantenesenter for covid-19 pasienter som var satt opp inne i leiren. 35 personer hadde nylig testet positivt for korona. I et så tettpakket område med mennesker, er det ikke vanskelig å skjønne at antallet positive nok er langt høyere, og at smitten vil spre seg raskt når den først er kommet inn i leiren. 

Norske myndigheter har tidligere bestemt å hente ut 50 av de mest sårbare barna fra Moria til Norge, men først etter at 7-8 andre land hadde forpliktet seg til det samme. Nå først er det sagt at dette kan skje, men om planleggingen starter nå, skal det godt gjøres at noen er hentet til Norge mens vi enda skriver 2020. Ikke bare er det i seneste laget, om ikke for sent, men antallet er også en vits og en dråpe i havet når det er snakk om barn som har gjennomgått alt for mye allerede, og som nå også har opplevd flere store branner på kort tid med de traumer dette kan gi et barn. Ikke bare barn på fem år, men også barn på tolv år, på femten år og på sytten år. Enten de kommer fra Syria, Afghanistan eller det afrikanske fastlandet. Enten de er jenter eller gutter. Enten de er alene eller sammen med foreldre eller eldre søsken. 

Skuddårspia