Ekstremister slår til igjen og nok en gang er skoleelever og studenter ved afghanske skoler blåst i luften etter at tre eksplosjoner i to utdanningsinstitusjoner i Kabul. Dette er ikke første gangen skoler i Kabul og andre steder i Afghanistan er utsatt for angrep av ymse slag. Det er ofte skoler med jenter eller skoler i områder med hazaraer, som feks Dasht-e-Barhi i Kabul der innbyggerne i hovedsak tilhører den sjiamuslimske Hazara minoriteten. Hazara er en folkegruppe som sies å ha mongolsk avstamning. De har i århundrer vært utsatt for undertrykkelse, folkemord og er blitt fordrevet fra hjem og land. Minst 25 personer ble drept denne gangen. Ekstremister innenfor alle religioner må virkelig frykte utdanning når de gang på gang retter sine angrep mot barn og unge på denne måten. Nå er utdanning ofte vegen ut av fattigdom, men også større forståelse for verden de lever i, og sånn sett har de vel grunn til å frykte at unge mennesker får seg en utdannelse. Det er lettere å holde kontroll med mennesker som knapt kan skrive sitt eget navn og ikke vet noe om verden utenfor sin egen by eller landsby.
Staten Florida i USA har vedtatt en ny lov hvor abort ikke lenger er tillatt. Loven trer i kraft om noen få måneder og de eneste unntak er hvis mors liv er i fare eller fosteret har en dødelig abnormitet. Det er ingen unntak for graviditet som er et resultat av voldtekt, incest eller menneskehandel. Tilsvarende lover og endringer er gjort i flere andre amerikanske stater den senere tid. Abortmotstandere jubler. Verden går noen steder bakover, og USA går i samme fotspor som andre land som har innskrenket muligheten for abort. Til sistnevnte hører bla Polen. Mens andre land, deriblant Nord-Irland som fram til 2018 hadde en av verdens strengeste abortlover, går motsatt veg. Man kan gjerne diskutere i det vide og det brede om et foster er å regne som et menneske eller ikke, og om da abort er å drepe. Det rare er dobbeltmoralen som kommer til syne i disse sakene, spesielt i USA. Et foster er tydeligvis mer verd enn livet til en ungjente som gravid etter å ha blitt voldtatt av sin egen far. Selv om det lille barnet, dersom det blir født og får vokse opp, ikke er skyld i sine forfedres synder, så vil det vel til evig tid bli en påminnelse for barnet mor. Likeledes er et foster langt mer verd enn alle de mennesker som blir drept på annet vis i landet USA. Og det er ikke rent få som blir vilkårlig skutt, skutt av familiemedlemmer fordi landet har en våpenlov som nærmest gir Gud og hvermann mulighet til å bruke skytevåpen mot andre mennesker. Og så er det andre, ikke så rent få heller dessverre som går gjennom årevis med traumatiske hendelser fordi samfunnet de bor/oppholder seg i ikke er i stand til å oppdage de mest grusomme overgrep og årevis med frihetsberøvelse. Det finnes utallige eksempler på det siste og noen har da også blitt gravide med sine overgripere og født opp til flere barn. Disse jenters og kvinners liv vurderes altså å ha mindre verdi enn de barna de ble gravide med etter, ofte gjentatt vold og voldtekter. Forstå det den som kan.
Bodø-Glimt tapte mot et bedre Roma lag for en uke siden. Fotballen er rund, og en dårlig dag for et lag kan avgjøre en hel kamp. Eller en dårlig dommer eller andre omstendigheter. Hva nå grunnen enn var i den kampen, så vant Roma og supporterne var sikkert i ekstase etter tre dårlige resultat tidligere mot nettopp Bodø-Glimt. Det er lov å juble og feire både mål og resultat, men fotball supportere har dessverre en tendens, noen ikke alle, til å oppføre seg som bøller. Uttrykket hooligans har siden 1980tallet vært brukt om personer som er involvert i voldsbruk i tilknytning til fotballkamper. De er ofte mer interessert i bråk og kvalme enn fotballkampen. Jeg skal ikke si at Romas supportere er å anse som hooligans, for det tror jeg ikke, i hvert fall ikke den gjengse supporter. Men likevel fant noen av disse det for godt å feire målene på Stadio Olimpico med å kaste glass og flasker både under og etter kampen. Flere ble truffet av flasker i hodet og begynte å blø. Vaktene på stadion sa det var «sånn fotballen er». Ikke der jeg kommer fra, og ikke der Bodø-Glimt kommer fra. Det er synd at et sportslig godt resultat for Roma, og de gode resultatene for Glimt i europacupen skal avsluttes på denne måten. Av bøllete italienere.
Amnesty International er utestengt fra å jobbe i Russland. Den og flere andre organisasjoner har brutt russisk lov ifølge landets justisdepartement. Amnesty lover likevel å jobbe videre i Russland selv om kontoret i Moskva er blitt steng. Hvis Kreml prøver å få noen til å holde munn, er det gjerne ensbetydende med at den eller de har tråkket noen på tærne. Heldigvis vil Amnesty fortsette arbeidet med å dokumentere og avsløre menneskerettighetsbrudd i Russland.
Det er ikke tvil om at det er mye dritt rundt om i verden. Noen og enhver kan bli direkte nedslått av nyheter fra inn- og utland, nyheter fra krigen i Ukraina med avsløringer om russiske soldaters framferd, nyheter om bomber som er sprengt både her og der, mennesker som er skutt og drept, mennesker som har blitt utsatt for vold man knapt kan tenke seg, voldtekt. Selv om vi ikke må lukke øynene for det som skjer utenfor ens egen lille boble, men etter beste evne gjøre noe med det, må vi samtidig verdsette livets små mirakler og lyspunkt. Vi som er så heldige å våkne i vår egen seng uten å høre annet enn fuglesang utenfor vinduet i stedet for skudd og høye rop, må verdsette dette. Alle de små øyeblikk som kan synes så ubetydelige, men som alt i alt er langt mer viktige enn det meste annet. Mitt motto er at det beste i livet er gratis, og det mener jeg helt oppriktig. Det være seg en glødende solnedgang, fuglekvitter utenfor soverommet når en våkner om morgenen, et smil fra en fremmed, en varm klem fra noen man er glad i, solen som varmer et blekt vinterfjes, stillheten i naturen.
Klem fra
Skuddårspia
