Det var nok ikke så mye å feire for denne jenta her, selv om hun ble 17 år i går. Hun er i Afghanistan og norske myndigheter har enda ikke behandlet klagen på avslag om familiegjenforening med Hamid. I mellomtiden så går dagene hvor Zakira må finne seg i å være hushjelp og slave hos sin onkel og hans familie. Hun må ikke bare forholde seg til ytre trusler i form av Taliban, men også trusler fra de hun bor sammen med. Selv om tvangsekteskap er nokså vanlig på de kanter, så er det ikke noe verken Zakira selv, hennes bror eller vi ønsker for henne. Men det er trusselen hun lever med. Vi ønsker henne trygt til Norge slik at hun kan feire de neste bursdagene slik alle burde få feire. Sammen med mennesker som er glad i henne, kake på bordet og en gave eller to. Hvorvidt det noen gang kommer til skje, er vanskelig å spå. Om UDI vil gi henne denne sjanse til et bedre liv, så skal mye klaffe for at hun fortsatt lever den dagen en slik beskjed kommer. Hun må tross alt reise til Pakistan for å gjennomgå intervju og DNA test, i verste fall i to omganger. En slik reise er litt av en prøvelse for en ung afghansk kvinne selv om hun er i følge med et mannlig familiemedlem. 

Klem fra

Skuddårspia