Jeg bor ute på landet, i en stor kommune når det kommer til areal og liten når det kommer til innbyggere. Det skjer ikke all verdens her, og som alle andre steder de siste to årene, knapt nok noe. Det finnes de som klager over at ingenting skjer og at det ikke finnes ditten eller datten der de bor. Disse finnes også her. Samtidig er de sjelden eller aldri å se når det faktisk skjer noe. Selv er jeg av den mening at man kan ikke klage over det ikke skjer noe, samtidig som man ikke møter opp når man kan. Man kan ikke klage når den lokale cafeen legges ned hvis man aldri har satt sin fot der. Det blir litt som valg, er man ikke med å stemme, er man heller ikke berettiget til å kritisere og klage i ettertid. Derfor prøver jeg å stille opp når noe skjer og jeg har mulighet. Nå på mandag var jeg på en liten konsert til inntekt for Ukraina og hadde en hyggelig stund der med korsang, toradermusikk og et par sanger av den oppvoksende generasjon.
Vi skriver første juni i dag. Den første dagen i den måneden hvor mange, ikke bare elever og studenter, starter sin sommerferie. Det er nok mange nordmenn som ønsker å reise utenlands etter to år med pandemi og reiserestriksjoner. Fra nyhetene vet vi at mange vil få problemer med å skaffe seg nytt pass i rett tid. Reglene for nødpass er kraftig innskjerpet, så det holder ikke lengre at nytt pass ikke er kommet i tide for utenlandsturen. Det er også viktig at du har koronapasset på plass for reise til enkelte land, både innen Europa og utenfor. Selv om neppe alle turister kontrolleres ved innreise til de land som krever koronapass, så er det viktig at dokumentasjonen er med. I de syv Europeiske land hvor koronapass kreves, eks Frankrike og Malta, gjelder kravet for alle over 12 år. Noen steder gjelder det også alle over seks år. Det er derfor fortsatt viktig å sjekke koronarestriksjoner og krav til andre land utenfor Norge om man har tenkt seg på utenlandstur de kommende månedene.
Man skulle ikke tro at de norske stortingsrepresentantene lider noen nød. Alminnelig stor inntekt og fri bolig for de som må bo langt fra eget hjem. Kantine med rimelige priser. Likevel er det noen som finner grunn til å klage. På utvalget som tilbys i stortingskantinen. Klagene går bla ut på at det er for mye «hipp» mat, at det ikke er skrelte poteter hver dag eller øl i Stortingsrestauranten. Ikke vet jeg alderen på klageren(e) men man skulle tro norske politikere i «topp-klassen» er vant med hipp mat. Alkoholfritt øl er en ting, men en stortingsrepresentant som spiser lunsj i kantina, er vitterlig på jobb, og det er vel ingen andre norske arbeidsplasser hvor de er greit å drikke alkohol i arbeidstiden. De fleste klarer ganske sikkert greit å styre seg med ølsalg på jobb, men det finnes nok de stortingsrepresentanter, eller ansatte for den del, som kan bli fristet over evne. Skrelte poteter er nok vanlig på cafeer og restaurant over det ganske land, og sånn sett ikke noe spesielt kravstort ønske. En av representantene i brukerrådet som skal vurdere klagen, har forståelse for at voksenlivet byr på noen utfordringer. Det å komme inn på Stortinget og flytte hjemmefra kan være en stor overgang for mange. Selv flyttet han ut fra gutterommet for mange år siden. Men dersom folk trenger tips til hvordan ta klesvasken, knytte skolissene eller skrelle poteter så bistår han gjerne. Jeg tilbyr meg også gjerne å bistå i opplæring av helt elementære ferdigheter.
«Det viktigste av det uviktige, er fotball» heter det. Så viktig er fotball for enkelte at da det franske fotballaget Saint-Etienne tapte en dramatisk kamp sist søndag, og som et resultat av det, rykker ned en divisjon fra neste sesong, så gikk enkelte supportere amok. Illsinte Saint-Etienne supportere stormet inn på banen på jakt etter egne spillere. Disse måtte av hensyn til egen sikkerhet søke ly i spillertunnelen. Det ble kastet både bluss og fyrverkeri mot spillerne da de løp inn i spillertunellen. Så viktig er altså fotball at noen ikke kvier seg for å potensielt skade egne spillere fordi de ikke har levert det ønskede resultat. Det er kanskje verd å bli påmint at i enhver fotballkamp er det en vinner og en taper, med mindre alle kamper legges opp til et uavgjort resultat.
I forbindelse med vårens konfirmasjoner dukker gjerne spørsmålet om servering av alkohol i konfirmasjoner opp. Jeg har selv aldri vært til stede i konfirmasjoner hvor alkohol har blitt servert og ser ærlig talt ikke hensikten. Hovedpersonen, konfirmanten selv er ca 14-15 år og alt for ung til å drikke alkohol lovlig. Om foreldre velger å servere alkohol i selskapet, hva er da viktigst, hovedpersonen eller egne behov for alkoholholdig drikke? Dersom også konfirmanten serveres alkohol, hva lærer han/hun da av sitt opphav? For det første at aldergrenser ikke spiller noen rolle og for det andre at alkohol må til for å ha det hyggelig. Begge deler er helt på trynet spør du meg. Selv skal jeg i konfirmasjon kommende søndag, og håper og tror at alkohol ikke er blant drikkevarene som serveres i selskapet.
Klem fra
Skuddårspia