Fem midt i uka

Det er slutt på finnebiff og negerboller. Og nå skal det jammen meg også bli slutt på kakemenn og kakekoner fra bakerikjeden Lagkakhuset. Nå skal det bli kakepersoner for å avspeile og omfavne mangfoldet som er i samtiden. Selv om jeg har noen prosent samisk blod i årene, har jeg aldri følt at finnebiff har vært et nedsettende ord i forhold til den samiske folkegruppen, men respekter at andre føler det slik og da er reinskav et veldig greit alternativ. Men nå går det over stokk og stein føler jeg. Uavhengig av seksuell legning, så er vi alle fysiske født som jente eller gutt, med vagina eller med tiss (de aller aller fleste av oss). Å omfavne mangfoldet av legninger må da være fullt mulig uten å fjerne kakemenn og kakekoner. Har aldri sett det blir tatt til orde for å få downskaker eller amputasjonskaker på markedet. Jeg regner med det kommer til å bli slutt på pepperkakemenn også nå. Jeg lurer på hvordan uteseende på disse kakepersonene vil bli, hvilket utseende som vil identifisere kakene en mangfoldskake. Vi baker ofte hvite kakemenn og koner til jul hos oss, og det kommer det fortsatt til å bli. I spedd ett og annet kakedyr eller kakehjerte. 

Over og ut med kakemenn og kakekoner?

Sist uke var jeg vertinne for «Kjærringklubben» en gjeng voksne damer som møtes en gang i måneden når det ikke henger koronarestriksjoner over oss. Selv er jeg ikke overvettes begeistret for ordet «kjærring», men der er meningene delt. Noe mener det kommer av «kjær ting» men når ordet blir brukt for å beskrive mannspersoner følgende måter «han kjører som ei kjærring» eller «laget spilte som kjærringer» da må ingen påstå til meg at det er et positivt ord. Ordet kjerring kommer fra gammelnorsk «kerling» og er avledet av ordet karl (=mann) og har ingenting med adjektivet kjær å gjøre. Ordet har følgende betydning:

1 eldre kvinne fra lavere samfunnslag, og

2 kvinne, kone i sin alminnelighet

Den første betydningen av ordet er utgangspunktet for den nedsettende bruken av ordet kjerring. Eksempler på dette er fantekjerring, legdekjerring og tiggerkjerring, helvetes kjerring, drittkjerring, skravlekjerring. Kvinne, kone eller dame blir ikke brukt på samme vis. Når en mann eller gutt blir kalt for kjerring, er det for å gi uttrykk for at han er feig og umandig, eller at han sladrer, skravler og farer med kjerringsnakk. Ikke noe av dette er spesielt positivt, verken for kvinner eller menn. For å si det slik, jeg reagerer 

Ikke samme svung over ordet “drittkone” som over “drittkjerring”

 

Jeg har prøvd å finne ut hvor mange ukrainske flyktninger som har ankommet Norge, men finner ingen oppdaterte korrekte tall. Tallet er interessant fordi 4-5% av flyktningene har med seg kjæledyr og disse må i karantene for å forhindre at farlige sykdommer ikke skal spres. Likevel har norske myndigheter gjort en del unntak i regelverket for at flyktningene skal kunne ta med seg kjæledyr. Ikke bare er det katter og hunder som er kommet, men også kanarifugler, papegøyer, kanin, marsvin, rotter og slanger. Alle disse kjæredyrene koster norske myndigheter dyrt. Karantenetiden for hund og katt er 4 måneder og med en døgnpris på 400 og 250 kroner for henholdsvis hund og katt, koster karantenetiden 48000 for en hund og 30000 for en katt. Ikke akkurat småbeløp. Sluttsummer blir mange millioner, mattilsynet har satt av 30 millioner ekstra for å håndtere de ekstra utgiftene til dyr fra Ukraina. Jeg er selv katteeier, men jeg tviler på at katten er det jeg ville ha ofret flest tanker på å få med meg dersom jeg måtte flykte fra krigshandlinger. Flyktninger fra andre land har ikke med seg mer enn de står og går i når de flykter. Mobiltelefoner og klesskift får de tak i når de er kommet i sikkerhet. Jeg er sikker på at for en syrer eller afghaner som har flyktet, så høres det helt «horribelt» ut at flykninger prioriter og ta med seg et lite dyr som ei rotte eller en papegøye. 

om de enn er søte, så bidrar ukrainske kjæredyr til millionutgifter for norske myndigheter

EU skal løse problemer, ikke skape nye. Det er nettopp det de gjør når det blir innført endring i holdbarhetsmerking av egg. Matsikkerhet er allerede viktig i Norge. Norske bønder bor spredt og sykdommer spres ikke like lett mellom gårdsbruk. Vi har derfor jevnt over færre dyresykdommer, bruker mindre antibiotika og har bedre dyrehelse. Her i Norge er salmonella ikke noe problem.  Det er uholdbart at norsk mat skal pålegges større kostnader fordi det nå innføres et helt unødvendig tiltak gjennom EU regelverk. Med kortere holdbarhetsdato på egg, må egg fra norske gårder hentes oftere som innebærer økte utgifter. Matsvinnet vil øke som ikke er positivt på noen som helst måte. La de landene som har problemer med salmonella ta i bruk disse tiltakene, og la land som Norge hvor dette ikke er noe problem slippe dette totalt unødvendige tiltaket. 

Salmonella er en type gramnegative bakterier i samme familie som E-coli bakterier

Etter to år med koronatiltak og restriksjoner, og hvor fraværsgrensen i videregående skole ble nullstilt, er det nå på tide å gjeninnføre den fra kommende skoleår.  Videregående skoler har rapportert om at av en tredjedel av klassene er borte fra klasserommet. Det skyldes avlyste eksamener og lemping på fraværsregler. I andre land har det vært fult mulig å gjennomføre eksamener, og i langt større omfang enn hva som er vanlig i Norge. Den ene stakkarslige eksamenen som flertallet av avgangselevene i norsk videgående skoler må ha, hadde vært fullt mulig å gjennomføre hvis det hadde vært vilje til det. Når det gjelder fraværsgrensen så sutrer både studenter og politikere over gjeninnføring. Fraværsgrensen skal sørge for at udokumentert fravær/skulk holdes på et minimum, dokumentert fravær som legetimer osv blir noe helt annet. I arbeidslivet får det konsekvenser for de som har ureglementert fravær. Hvorfor skal da studenter bli opplært til at det er greit å skulke skolen? Motstanderne mot fraværsgrensen sier det vil få negative konsekvenser for de som sliter i skolen. I så fall er det helt andre tiltak som må på plass. Jo større fravær en elev har, uansett årsak, jo vanskeligere blir studielivet senere i livet. Når jeg sammenligner kravene for elever og studenter i andre land, både i Europa og utenfor Europa med «putesyingen» her i Norge, så er det skremmende hvor elendig den norske skolen er, faglig sett. Det er ingen grunn til å sy enda flere puter under armene på norske studenter ved å fjerne fraværsgrensen helt. 

Krav og rammer er også en form for omsorg

 

Klem fra

Skuddårspia 

 

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg