Hans Rotmo synger så i visa om gravølet til skogsmester Dammen. For de som ikke vet hva sodd er, så består det av kjøttkraft med fåre- og storfekjøtt eller elgkjøtt, poteter. Gulrøtter og soddboller bestående av sauekjøtt. Denne retten blir ofte servert til festlige anledninger, og til mindre festlige anledninger som begravelse, som bryllup og konfirmasjon, årsmøter med videre i Trøndelagen. Jeg som ikke er oppvokst her, har ærlig talk lurt mer enn en gang på hvorfor så mange serverer sodd som festmat. Enkelt er det å lage og servere, men noen kulinarisk høydare i matvegen er det så aldeles ikke. I dagens Namdalsavis (lokalavis som utgis i Namsos) kom NA spaltisten med et innlegg om sodd som jeg helt og fullt deler, selv om jeg ikke akkurat vil gå så langt som å si at det er djevelen som har skapt sodden. Ikke drikker jeg øl heller for å skylle med sodden med. For 100 år siden og mer kan jeg gå med på at sodd kunne være festmat, da var tidene trange og det å få seg et varmt måltid mat var ikke alle forunt. Men ikke i dag, når det finnes så mye annet godt å velge mellom til bryllup og fest. Trøndelag har da også spesielt mye gode råvarer, så at sodd er festmat her er og blir en stor gåte for meg. Den dagen det skal holdes gravøl for meg, enten det blir her eller der, blir det verken suppe eller sodd som blir servert. Den saken er klar.
Klem fra
Skuddårspia
