Det skjer stadig ting i USA som viser at de nye abortlovene som er innført i noen av landets delstater er til sorg og fortvilelse for den kvinnelige delen av befolkningen. Nylig ble en ti år gammel jente som var blitt gravid etter voldtekt nødt til å reise fra Ohio til nabodelstaten Indiana for å ta abort. Dette fordi en lov som forby alle aborter etter seks uker av graviditeten nylig trådde i kraft i Ohio. Loven gjelder alle gravidtiter, også de som er resultat av voldtekt og incest. President Biden som i det minste stiller seg på amerikanske kvinner side i motsetning til så alt for republikanske mange politikere, viste til denne saken da han undertegnet en presidentordre som skal beskytte kvinner som søker abort i delstater der dette er tillatt. Legen som utførte aborten, er blitt anklaget for å være en abortaktivist som utgir seg for å være lege og som ikke varslet om en graviditet som resultat av et et overgrep. Helsejournaler viser at legen har gjort alt det hun skulle, varslet myndigheter og barnevern. Riksadvokaten prøver å gjøre henne til en forbryter, kanskje for å flytte fokuset bort fra konsekvensene av de nylig vedtatte delstatslovene. Skal det virkelig være slik at et barn på ti år, eller fjorten år eller seksten år for den del, må reise bort med de kostnader det innebærer for å få foretatt abort etter en graviditet som i mange tilfeller er påført dem som et resultat av voldtekt, i noen tilfeller fra nær familie? Er det virkelig slik at dette barnet skal bli ansett som en forbryter for å avbryte en graviditet som verken er ønsket, eller som hennes lille spinkle kropp kanskje ikke en gang vil overleve? Er det virkelig slik at hennes liv har mindre verdi enn livet som så vidt har startet? Er det virkelig slik at hennes liv som kvinne, er mindre verd enn livet til en mannlig voldtektsmann? Ja mener tydeligvis de som har vært med å vedta den nye abortloven i stater som Ohio. Nei og atter nei. Dersom en gutt eller en mann hadde blitt tvunget til å gå gjennom først en voldtekt, så et ni måneder langt svangerskap og så en fødsel, så hadde aldri dette vært tema en gang. Oppfølging hos lege og jordmor gjennom graviditeten koster i USA, det samme gjør en trygg fødsel på sykehus eller fødeklinikk. Svært mange har ikke økonomi til dette, men likevel skal de vær så god bare frem barnet, og det uten noen som helst hjelp fra det offentlige, eller fra de som har vedtatt de nye lovene og dermed bestemt at dette er hva hun må gjøre. Takk og pris for at denne lille jenta på ti år fikk utført en trygg abort, men hva med alle andre jenter rundt om i USA som i årene fremover blir tvunget til å gå gravide mot sin egen vilje.
Flyktninghjelpen publiserer årlig en liste som viser de ti mest glemte fluktkriser i verden. Hensikten er å sette søkelys på situasjonen til menneskene som lever i land og i kriser som sjelden får plass i nyhetene og som aldri får oppmerksomhet eller hjelp fra det internasjonale samfunnet. Gapet mellom disse og krigen i Ukraina er enormt. For første gang er alle de ti krisene på det afrikanske kontinentet. Internasjonale medier dekker sjelden krisene i disse landene. I tillegg er mangelen på pressefrihet noe som forverrer situasjonen. Den tragiske krigen i Ukraina har medført solidaritet blant folk og politisk handling i naboland. Mediene dekker krigen og krisen hele døgnet. Samtidig blir situasjonen for millioner andre mennesker forverret fordi de befinner seg i skyggen av Ukraina. Ukraina har vist oss at handling er mulig, og denne handlingen må være mulig å rette også andre steder. Det kan ikke være slik at de som får fortalt sine historier til utenlandske journalister får hjelp, mens de som aldri noen gang kommer til å få sett utenlandske journalist skal dø fordi vi velger å konsentrer oss om, kanskje en av de mindre flyktningkrisene vi tross alt har i verden nå.
Det er nok mange som trekker et lettelses sukk fordi SAS streiken er over. Mange har ventet på å komme seg hjem fra det store utland, og andre har lurt på om de kom seg dit. Forresten ikke bare til og fra utlandet, men også innad i kongeriket Norge. Natt til mandag ble pilotene enige med ledelsen om en avtale. 450 oppsagte piloter får jobben i SAS tilbake. På den andre siden blir lønningene kuttet med fem prosent og de får flere arbeidstimer per uke. Dette setter en farlig presedens for arbeidsrettigheter i de nordiske land. Arbeidsrettighetene som det har tatt år å kjempe fram og som i dag står sterkt i det norske, og de nordiske samfunnene. Også tidligere har SAS tvunget ansatte til å godta lønnskutt når selskapet har strevd økonomisk. Samtidig belønner ledelsen seg selv med store lønnsøkninger og bonuser. Det er et viktig prinsipp at arbeidsgiver ikke kan sette ned lønnen til en ansatt og at det er den enkelte ansatte som må akseptere lønnskuttet. Likevel er det nå inngått en slik avtale mellom SAS konsernet og de ansattes fagforeninger. Det er ikke greit, og det er unordisk. Det kan sette farlige presedenser for arbeiderrettighetene våre og det må ta slutt. Lederen for SAS pilotene er da heller ikke fornøyd. Ifølge han er det en tragedie for pilotene. SAS hadde økonomiske problem før streiken. De er ikke blitt mindre på de siste to ukene. Flybilletter må refunderes, ekstrakostnader som passasjerene har pådratt seg, likeså. Vil selskapet i det hele tatt klare å komme seg ut av hengemyra de selv har satt seg i. Vil det nok en gang bli pilotene og andre ansatte som må ta støyten mens ledelsen med SAS-sjef Anko van der Werff i spissen igjen bevilger seg store lønnsøkninger. Og dersom van der Werff må gå, eller velger å gå, blir det med millioner i sluttpakke. Noe som de ansatte bare kan drømme om.
Klem fra
Skuddårspia
