Diktet Likegyldighet renner meg i hu. Det ble skrevet av den tyske teologen og presten Martin Niemøller i 1946. Han har skrevet flere versjoner av diktet, hvor ulike grupper har vært nevnt. Jeg hadde en versjon av diktet hengende på ei tavle på mitt kontor i jobben jeg hadde i vel 20 år. Jeg hadde det hengende som en påminnelse om at alle trenger at noen står opp for dem om det trenges.
Noen av versene var slik:
Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Så tok de sosialdemokratene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke sosialdemokrat.
Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsman
Så tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde
Til sist tok de meg, og da var det ingen igjen til å bry seg
Grunnen til at jeg kom til å tenke på dette diktet nå, er NATOs manglende vilje til å støtte Ukraina militært. Og kanskje kommer framtidens vers av «Likegyldighet» til å være slik:
Først tok de Ukraina
Men jeg brydde meg ikke
For jeg var ikke ukrainer
Så tok de Moldova
Meg jeg brydde meg ikke
For jeg var ikke moldover
Dernest tok de Georgia
Men jeg brydde meg ikke
For jeg var ikke georgier
Til slutt tok de Norge, og da var det ingen igjen til å bry seg
Det siste er det vel ingen som ønsker, vel? Kanskje det da er greit å støtte andre i sin kamp for frihet og råderett over eget land, før vår egen frihet kan være en saga blott..
Klem
Skuddårspia